Kan du førstehjelp?

Jeg har hatt flere kurs de siste 10 årene (arrangert av barselgruppen, foreldrene i barnehagen, jobb, etc.), men det er sikkert på tide å friske det opp, for det er vel en 3-4 år siden sist.

Jeg har hatt kurs flere ganger opp gjennom årene, men det har stadig vært forandinger på hva som er anbefalt. Mannen og jeg er gjerne på kurs forskjellige år og vi oppdaterer hverandre når vi har vært på våre kurs. Det siste jeg lærte nå er 2 innblås og 30 kompresjoner, stemmer det ennå? Og sist mannen var på kurs nå nylig så lærte han at det aller viktigste er kompresjoner. Om en ikke får til innblåsninger så dropp det. Han hadde eksempel på en mann som hadde overlevd etter en time på kun hjertekompresjoner til hjelpen kom til ei litt øde hytte. Så der lærte jeg noe nytt. Dette gjelder jo sikkert spesielt om en er alene med et tilfelle.

Ja, selvsagt.

Har flere kurs. Føler meg trygg på det.

Jeg har hatt jevnlige kurs de siste årene, så jeg vet hva som skal gjøres og hvordan.

Men har aldri utført HLR i praksis. Selv om jeg har en jobb hvor sannsynligheten for at jeg ramler borti det er større enn ellers er hjertestans heldigvis en sjelden affære på barneavdelingen.

Sånn passe. Det er vel fire år siden sist jeg ble kurset, og da var det mest fokus på sped-/småbarnsførstehjelp.

Ja. Det tilbys med (u)jevne mellomrom fra hovedarbeidsgiver, og lokal ledelse er veldig flink til å oppfordre/"tvinge" oss til å delta.

Ja, som barnehageansatt, har vi kurs i HLR en gang i året.

Jeg kjenner det er godt å få frisket kunnskapen opp med et årlig kurs, for jeg føler meg rusten når vi begynner.

Jeg har takk og lov aldri fått behov for å omsette teori til praksis.

Er ikkje sikker på om eg kunne ha redda liv. Eg har ikjke hatt kurs, dvs eg hugsar å ha vore med på eit eller anna arrangement for sikkert 20 år sidan. Elles har eg lest litt på nett/aviser - veit omtrent kor eg skal trykke på brystkassen, at hovudet skal bak før ein pustar inn luft etc. Men eg greier aldri å hugse antall innpust og hjertekompresjon.

Eg er dårlig på å svømme, og kan ikkje dykke/svømme under vatn. Eg hadde ikkje greid å redde mine eigne barn om dei gjekk under. Eg drar aldri til svømmehall eller stranda utan at mannen er med.

Eg kan insulinsjokk da - som mor til ein diabetiker 🙂

Denne kan være fin å se på som en oppfrisking:


(Kilde: youtube.com)


Hos barn og ved drukning skal man imidlertid starte med 5 innblåsninger før kompresjoner, så fortsetter man som normalt med 30:2 dersom personen fortsatt ikke puster. Takten skal være ca 100/min.

Noe annet det kan være fint å ha sett er noe som kalles gisping. Dette må ikke forveksles med at personen puster.


(Kilde: youtube.com)

Ja, men trenger oppfrisking.

Oi, Robyn. Det hadde jeg tatt for (ujevn) pust.

(Kilde: youtube.com)

Denne er fin - og lett å huske! 🙂

Ja, det er jeg pålagt å kunne iht yrket mitt.

Oi, Robyn. Det der hadde jeg også tolket som ujevn pust. Takk for link.

Høst skrev:

(Kilde: youtube.com)

Denne er fin - og lett å huske! 🙂

Hmm, det er absolutt anbefalt å gi innblåsninger. Hvis stansen skjer med andre tilstede kan man komprimere de første minuttene fordi kroppen fortsatt har oksygenreserver, men sånn ellers er det bare folk som er motvillig/ikke kan gi innblåsninger man råder til å bare komprimere.

Ja. Flere kurs med HLR og har nå også traume/akuttkurs.
Har aldri hatt praktisert i virkelig setting, men jobber på en post (akuttmedisin) hvor hjertestans og andre alvorlige ting fort kan skje.

Ja. Var på kurs i fjor. Både opplæring i forhold til barn og voksne.

Hvordan jeg ville reagert er en annen sak.

Ang blod er jeg kald som fisk når det skjer noe med andres barn. Men med mitt eget barn derimot. Åh, gud, jeg blir så fort redd når hun slår seg, og ser for meg worst case med en gang. :pinglemamma:

Ja, jeg har gått kurs, både privat og på jobb. Det som er "spennende" er jo om man faktisk klarer å praktisere det man har lært når man virkelig har bruk for det. Jeg har vært i 2 situasjoner hvor jeg har måtte bruke mine kunnskaper og har faktisk, veldig overraskende, klart å holde hodet såpass kaldt til hjelpemannskap har kommet til stedet.
Jeg har heldigvis ikke måtte praktisere dette på barn, men på voksne, hvordan jeg reagerer hvis det oppstår en situasjon med mine egne eller andres barn vet jeg faktisk ikke før jeg står i en evt. situasjon.

Ja, har tatt flere kurs, men begynner å bli en stund siden. Også har vi en sånn mini-dukke hjemme som mannen fikk på jobben, det hender vi tar en gjennomgang med ungene. De syns det er moro.