Hvorfor bruker man punktum etter forkortelse?

Tinetoff skrev:

(Jeg synes ikke at Word skal diktere norsk rettskrivning, akkurat.)

Pelen skrev:

Det er jeg enig med deg om, men det gjør faktisk ting litt enklere og jeg merker selv at det fungerer minst like bra å lese tekst med forkortelser uten punktum som med.

Lizzie skrev:

Min løsning har vært å bruke minst mulig forkortelser. Som regel er en tekst bedre å lese når ting er skrevet helt ut. Syns jeg ihvertfall.

Line* skrev:

Det er jeg enig med i.

Line* skrev:

"Det er jeg enig med deg i". :spikker: 🙂

Tinetoff skrev:

Punktumene er der for å vise at det er en forkortelse, og det er ingen planer om å endre det. (Jeg synes ikke at Word skal diktere norsk rettskrivning, akkurat.)

Lizzie skrev:

Min løsning har vært å bruke minst mulig forkortelser. Som regel er en tekst bedre å lese når ting er skrevet helt ut. Syns jeg ihvertfall.

Divine skrev:

Men var det ikke en stund det var lov til å kutte ut noen av disse punktumene? Men at det ble endret igjen?

Divine skrev:

Men var det ikke en stund det var lov til å kutte ut noen av disse punktumene? Men at det ble endret igjen?

Hva er bakgrunnen for at det igjen er obligatorisk med punktum i de fleste forkortinger, og hvordan er reglene?

Svar:
Bakgrunnen for vedtaket om omgjøring av reglene for punktum i forkortinger (februar 1999) var bl.a. påtrykk fra statsinstitusjoner som gjerne ville ha en ensarta praksis i stortingsdokumenter og andre offentlige dokumenter. Når slike rettskrivingsspørsmål overlates til den enkeltes skjønn, blir det ofte mye veksling og uryddighet i dokumentene. Etter vårt inntrykk har folk flest holdt seg til det systemet som nå er fastsatt, dvs. at forkortinger enten skal ha punktum, eller de skal ikke ha punktum. Med punktum i forkortinger blir det et mer ryddig skriftbilde. Det er f.eks. lettere å skjelne mellom bl.a. og bla enn mellom bl a og bla i løpende tekst. I ordbøker og opplistende publikasjoner kan en bruke forkortinger uten punktum for å spare plass. Regelen som nå er tatt bort (at punktum kan sløyfes i forkortinger når det ikke er fare for misforståing), kom i midten av 1970-åra. Det har ikke vært noen entydig tendens i retning av å sløyfe punktumer i stadig større grad. Mange har holdt fast på å bruke punktumer. Mål-, vekt- og myntenheter skal fremdeles skrives uten punktum: cm for centimeter, dl for desiliter, kr for krone osv.

Skilpadda skrev:

Enig med i? :spikker: 😉

Pelen skrev:

Takk, preposisjoner er ofte ganske forskjellige på svensk og norsk og jeg sliter fortsatt med det. Jeg blir bare fornøyd om noen spikker litt. Forresten så burde vi ha en :spikker: smiley.

Divine skrev:

Men var det ikke en stund det var lov til å kutte ut noen av disse punktumene? Men at det ble endret igjen?

Pelen skrev:

Hvorfor skal man bruke punktum? Jeg skjønner selvsagt at det er for at man skal se at det er en forkortelse, men på svensk skal man ikke gjøre det og det skaper ikke noen problemer, man skjønner at t ex betyr till exempel osv.

Punkter används för att visa att man har brutit av ett eller flera ord. I förkortningen t.ex. är det orden till och exempel som blivit avbrutna. Ibland används också mellanslag för att markera det, men punkter är tydligare.

Punkter används inte för sammandragsförkortningar som tfn eller nr. Då har man ju inte brutit av ordet, utan använt bokstäver även från mitten och slutet av det.