Feminist?

Og glad.

I kveld er strømpene mine oransje, men ja, jeg er feminist, og stolt av det.

Jeg er en av dem som ikke liker begrepet. Det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig for alt mine medsøstre har gjort for å etablere det som jeg ser på som en selvfølge - like muligheter og likt ansvar for karriere og familie. Jeg bare liker ikke ordet feminisme, litt av samme grunn som Nebbia, antar jeg. Jeg ønsker ikke å forfordele noe kjønn, selv ikke for å rette opp gamle skjevheter, og det er den følelsen jeg sitter med når det ordet brukes.

Jeg er selvsagt for kvinners rettigheter i arbeidslivet, og menns likeverd i permisjonssammenheng eller andre familesaker. Det er liksom så selvsagt at jeg blir litt forundret når jeg føler at folk dundrer gjennom åpne dører. Men det er naturligvis godt mulig at jeg er naiv og for godt vant.

Jeg er feminist og stolt av det. Stolthet er også min ryggmargsrefleks. Jeg husker at det i min ungdomstid var utenkelig med bilreklame med bikinidamer på panseret (faktisk tror jeg det var forbudt). Det var noe vi lo av og noe som tilhørte fortiden, noe likestillingen hadde bidratt til å radere bort. Jeg husker ikke helt når det igjen ble uproblematisk å ha halvnakne kvinner på bilpansere, men jeg forundres over at det ble gjeninnført og at det ikke avstedkom noen reaksjoner (alternativt at de som reagerte ble rakket ned på og kalt "sure rødstrømper" eller noe sånt). Jeg er også vant til at gutter og menn definerer seg som feminister og uttrykker seg klart og tydelig mot diskriminering og urettferdighet.

Samtidig ser jeg at begrepet "feminisme" er problematisk, særlig fordi man legger så mye forskjellig i det? For meg er det likevel rart at kvinner (og menn) ikke er/kaller seg feminister når det fortsatt er så mange skjevheter. I global sammenheng er det en utålelig forkjell mellom kjønnene og kvinner har mye dårligere levevilkår enn menn i store deler av verden.

Jeg kjenner ikke helt igjen det at feminister ikke bryr seg om urettferdighet mot menn. For meg henger det sammen. Man ønsker å være likestilt når det gjelder rettigheter, og man ønsker at tradisjonelle kvinne- og mannsrettigheter/-verdier settes like stor pris på av samfunnet, bokstavelig talt. Like mye verdt, like høy status, like mye betalt. At menn skal ha færre rettigheter når det eksempelvis gjelder omsorg for barn er jo et eksempel på dette.

Feminist er et annet ord for oppegående.

Nebbia skrev:

Jeg er tilhenger av likestilling på alle plan. Som mann er jeg særlig opptatt av menns rett til selvstendig opptjeningsrett i forbindelse med foreldrepermisjon, og at menn skal behandles på lik linje med kvinner i barnefordelingssaker. Er jeg da maskulinist?

Jeg godtar ikke at det kjønnsladede begrepet feminisme brukes om likestilling generelt. Det må bli en fra min side.

Når man betegner seg som feminist, betyr det at man ønsker et samfunn der kvinnen er likeverdig mannen.

Dte utelukker vel på ingen måte at man samtidig ønsker at menn skal ha rettigheter kvinner har?
Så hvorfor ?

Jeg er feminist og stolt av det. Enhver oppegående mann er også feminist. For meg er en feminist en som mener at kvinner ikke skal ha dårligere rettigheter enn menn, og i det ligger det ikke engang en antydning om at menn skal ha det dårligere de heller - men vi har ikke noe godt ord for de som er opptatt av menns rettigheter da disse ikke har den samme tradisjonen på å bli undertrykket.

Jeg er feminist men legger egentlig det samme i begrepet som det som Veronal og Nebbia legger i ekvilist.

Jeg smaker på ordet ekvilist og liker det egentlig veldig godt, ordet feminist kommer jo av femina, så det ligger mer i ordet ekvilist at man er for like rettigheter og ikke bare er ute etter å gjøre ting bedre for kvinner. Man slipper mistenkeliggjøringen som man får om man erklærer seg som feminist da det i hodet på en del mennesker er det samme som mannehater.

Zoë skrev:

Når man betegner seg som feminist, betyr det at man ønsker et samfunn der kvinnen er likeverdig mannen.

Dte utelukker vel på ingen måte at man samtidig ønsker at menn skal ha rettigheter kvinner har?
Så hvorfor ?

smilefjes skrev:

Jeg er feminist og stolt av det. Enhver oppegående mann er også feminist. For meg er en feminist en som mener at kvinner ikke skal ha dårligere rettigheter enn menn, og i det ligger det ikke engang en antydning om at menn skal ha det dårligere de heller - men vi har ikke noe godt ord for de som er opptatt av menns rettigheter da disse ikke har den samme tradisjonen på å bli undertrykket.

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det. Hvorfor bruke begrepet feminisme om et fenomen som allerede har et kjønnsnøytralt og fungerende ord - nemlig likestilling? Ellers i samfunnet har man gått bort fra kjønnsladede betegnelser som barnehagetante, flyvertinne, sykesøster osv, og da synes jeg det er på sin plass å bruke et kjønnsnøytralt ord for å beskrive et fenomen som nettopp understreker at rettigheter skal være kjønnsnøytrale.

Nebbia skrev:

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det. Hvorfor bruke begrepet feminisme om et fenomen som allerede har et kjønnsnøytralt og fungerende ord - nemlig likestilling? Ellers i samfunnet har man gått bort fra kjønnsladede betegnelser som barnehagetante, flyvertinne, sykesøster osv, og da synes jeg det er på sin plass å bruke et kjønnsnøytralt ord for å beskrive et fenomen som nettopp understreker at rettigheter skal være kjønnsnøytrale.

Jeg er overbevist. I dag har dere sett en ekvilist bli født!

Min ryggmargsrefleks er: 😕

Jeg opplever at for meg personlig er likestilling en så integrert del av meg og mitt private liv at jeg veldig sjeldent tenker på det. Jeg har alltid hatt det slik. Likestilling var rett og slett ikke et tema da jeg vokste opp, faren min jobbet først og da var moren min hjemme, men da han sluttet å jobbe var han hjemme og gjorde det som var nødvendig der. Mannen min har heller aldri gjort noen forskjell på oss på grunn av kjønn, han har vært stolt av meg de gangen jeg har tjent mer, jeg har aldri opplevd å bli (negativt) forskjellsbehandlet på skole eller i jobb fordi jeg er kvinne.

Nebbia har et godt poeng. Det jeg prøvde å si var at jeg ikke ser noe motsetningsforhold i å være feminist og i å være opptatt av likestilling. Men for akkurat meg så er en del tema som opptar meg tema hvor det vanligvis er kvinner som har dårligere vilkår. Ikke at det er greit at menn har dårligere vilkår på andre måter, men mine interesser er altså innenfor kvinners undertrykkelse. Dermed er jeg kanskje både ekvilist og feminist, men ikke medlem av Ottar?

Irma skrev:

Jeg definerer meg som feminist, samtidig så føler jeg at jeg er en like stor forkjemper for menn også når det kommer til forventninger og kjønn.

Jeg er stolt over å bli kalt feminist.

Jeg befinner meg for øvrig i et politisk miljø hvor man definerer feminisme ut fra at det finnes strukturelle forskjeller i samfunnet basert på kjønn og legning. Det innebærer at feministisk kamp tar opp i seg kamp for lesbiske og homofiles rettigheter, og at det handler om å kjempe mot disse strukturelle forskjellene også der de "går ut over" menn, fordi vi mener at kjønn ikke skal være grunnlaget for hvordan man behandler et menneske og hva slags muligheter og rettigheter mennesket har.

Ved bruk av ordet "likestilling" mener jeg at man mister det ideologiske aspektet. Kamp mot utnytting av menn og kvinner i pornoindustrien er heller ingen "likestillingssak".

Min ryggmargsrefleks er .
Jeg kan ikke fordra det begrepet.

Det er mest meg selv som kaller meg feminist, og det gjør jeg med stolthet. Målet med min feminisme er kjønnsrettferdighet, ikke matriarkat. Altså inkluderes menn.

Er helt på linje med Acsa (men latere).

Jeg er egentlig tilhenger av et mer kjønnsnøytralt uttrykk for at man er tilhenger av likestilling, men bortsett fra det føler jeg meg

Jeg himler selvsagt.

Ryggmarksrefleksen sier . Men ekvilist var også et fint ord. Tror kanskje jeg må adoptere det.

Nebbia skrev:

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det.

Jeg er uenig i det store skillet ditt mellom før og nå. Hvis kvinner skal ha like rettigheter som menn, så må det nødvendigvis gjøre noe med menns rettigheter også. Det er en grunn til at blant mennene til feministene for 40 år siden var det mange som var hjemme med barna mens kvinnene jobbet.

Jeg syns f.eks. ikke menns rett til opptjening av permisjonspenger er en "mannekamp", det er da absolutt en stor fordel for kvinner (og barn) også.

Jeg tror de aller fleste, hvertfall blant dem som er positive til begrepet, legger likestillig i begrepet. Jeg er enig i at ordlyden er skjev, men det er også rettighetene, spesielt på verdensbasis.