Flere kvinner som tjener mest

Mannen min tjener noe mer enn meg for tiden, og går ting den veien han (og jeg) håper kommer han om noen år til å tjene vesentlig mer enn meg, selv om jeg skulle ha aldri så god lønnsutvikling. Forskjellen i lønn ligger i karrierevalg vi har tatt, og den lønna han har nå har han virkelig satset og jobbet mye for å få.

I de siste årene har han tjent mer enn meg. Men jeg skiftet jobb og fikk et kraftig lønnshopp, så nå tjener nok jeg en del mer enn han.

Jeg tjener litt mer enn mannen, og har også høyere utdannelse.

Hos oss er det jeg som tjener mest.

Jeg tjener mest. Vi er like gamle, jeg har litt mer utdanning - mens han har kanskje mer prestigetung utdanning (som han ikke bruker i det private, han er lærer på vgs). Han jobber en hel del mindre enn meg, men jeg har vanlig arbeidstid jeg også (selv om det blir en del reising).

Jeg tjener mest hos oss, men det er ikke så stor forskjell nå lenger. Han tjente mye mindre enn meg før.

Isolde skrev:

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke tenkte på lønn når jeg skulle velge utdannelse. Hadde ikke valgt det samme igjen selv om jeg er glad i utdannelsen min.

Ikke jeg heller. Jeg valgte etter hva jeg trodde jeg ville jobbe med, men fant ut kjapt at det ønsker jeg ikke allikevel. Valgte å fullføre utdannelsen for å få et yrke. Alternativet ville vært å forsette å vase rundt på HF og ende opp med en diffus grad. Nå er jeg stuck i en utdannelse jeg ikke trives i.

Jeg krysset for at vi tjener likt, men han tjener noen titusener mer i året, som oftest. Noen år, med mye vikartimer og sensorarbeid passerer jeg ham så vidt.

Det er vel kanskje ikke så utrolig rart om man ikke fåt samme svar som VG på en poll her på FP. Antagelig så sitter ikke de damene som tjener mer enn mannen sin så veldig mye på forum, og om de gjør det, så kan det hende de ikke har lyst til å si så mye om det. Evt at de bruker forumtiden sin på mer interessante spørsmål/diskusjoner.

Mannen tjener mer enn meg. Hos oss kommer det av at han er eldre, og dermed var tidligere ferdig utdannet, slik at han har noen år mer ansiennitet. Vi har samme utdannelse, så om jeg bruker lønnsoversikten fra fagforeningen ser jeg at vi ligger omtrent på samme nivå i forhold til våre henholdsvise uteksamineringsår. Jeg jobber i det offentlige og han i det private, så totalt tjener nok jeg litt godt til å være i det offentlige og han ligger litt lavt i forhold til å være i det private, men det er egentlig ganske normalt for de fleste med vår utdanning i denne byen.

Jeg har hele tiden vært bevisst på å kreve lønnsøkning når det har vært situasjoner som har passet til det. Jeg vil ikke være typisk dame som holder kjeft og stiller bakerst i køen fordi hun ikke tør be om noe.

Jeg tjener mest. Men mannen har ny jobb nå og får et kraftig lønnshopp når han blir fast ansatt om et par mnd.

Nå tjener jeg dårlig, og er aleine om regningsbunken. Nesten "hvem som helst" tjener bedre enn meg akkurat nå.

Men tidligere har jeg tjent likt med samboeren. Dvs jeg hadde noe lavere grunnlønn, men dro inn masse ekstra på overtidsjobbing. Han brukte også masse ekstra tid på jobben sin, men uten ekstra betalt for det.

Esme skrev:

Det er veldig rart, men spesielt jenter får høre "Velg noe du vil trives med!" og det er jo sant og viktig det, men for de jentene (deriblant meg) som ikke trives med å tjene lite, så er det jo en viktig faktor å ta med det også. Dessuten er det ikke noe motsetning i at de jobbene hvor man tjener godt, at de er noe kjedeligere eller mindre trivelige jobber.

Godt poeng som flere burde tenke på!
Jeg har en sønn som "hele tiden" har sagt at han skal inn i et yrke der han kan tjene penger, det har vært motivasjon for studievalget hans. Jeg har til gode å høre en ung jente si det samme.

Mannen min tjener veldig mye mer enn meg.

Akkurat slik livet er nå, fungerer det ikke med begge foreldre i full stilling. Siden min mann tjener ca dobbelt så mye som jeg ville gjort i en 100 % stilling, falt deg seg ganske naturlig, av økonomiske årsaker, at det ble jeg som gikk ned i prosent. Så får det bare være så bakstrebersk og kvinneusolidarisk som det må være.

Prøvende skrev:

Antagelig så sitter ikke de damene som tjener mer enn mannen sin så veldig mye på forum, og om de gjør det, så kan det hende de ikke har lyst til å si så mye om det.

Que? Mener du at damer som tjener mer enn mannen skammer seg? Har man gjort det dårlig om man har en mann som tjener mindre enn seg selv?

Prøvende skrev:

Evt at de bruker forumtiden sin på mer interessante spørsmål/diskusjoner.

Eller er det bare kvinner med Sunne Interesser som tjener mer enn sine menn? Jeg er på forum, og jeg kunne lett tjent mer enn min mann, hadde jeg bare valgt en med dårligere inntekt.

Jeg tipper at Prøvende mener at de høyt-tjenende kvinnene er opptatt med å jobbe i stedet for å skrive på forum.

Inagh skrev:

Så får det bare være så bakstrebersk og kvinneusolidarisk som det må være.

Det er ingen grunn til å bli sår nå altså, Inagh. For det er jo kjønnsrollemønsteret som i utgangspunktet gjør det sånn at kvinner har dårligere lønn enn menn. Og det må gå an å si noe om at det er bekymringsverdig at kvinner jevnt over tjener mye mindre enn menn på et prinsipielt grunnlag.

Det er jo temmelig selvfølgelig at det er den som tjener minst blir den som kutter ned på stillingsprosenten. Det samme hadde vi gjort også, uansett hvem av oss som hadde tjent mest. Det er forskjell på å diskutere en ideell verden og stikke fingeren i jorda og overleve hverdagen.

Pepper Lemon skrev:

Que? Mener du at damer som tjener mer enn mannen skammer seg? Har man gjort det dårlig om man har en mann som tjener mindre enn seg selv?

Eller er det bare kvinner med Sunne Interesser som tjener mer enn sine menn? Jeg er på forum, og jeg kunne lett tjent mer enn min mann, hadde jeg bare valgt en med dårligere inntekt.

Signerer helhjertet!

Er du på forum må du altså enten tjene dårlig eller ihvertfall ha en mann som tjener mye mer enn deg!

Jeg vet jeg ikke har grunn til å være sår, for jeg vet vårt valg er veldig bevisst, ut fra vår situasjon, og hadde vi hatt to friske barn, hadde jeg garantert vært i full jobb, som "normale" kvinner.

Og når jeg skriver nettopp "normale" kvinner, er det for at dette faktisk er ganske sårt for meg. Jeg har ikke tatt valget frivillig om å jobbe deltid. Hadde jeg tjent mer enn mannen min, hadde han gladelig kuttet ned på sin stilling for å få livet vårt til å henge på greip.

Det er ingen kritikk til en veldig viktig diskusjon. Jeg er smertelig klar over hvor viktig den diskusjonen er...

Og dermed er det også vondt å gå rundt og faktisk til tider føle seg unyttig, bakstrebersk, kvinnefiendtlig og usolidarisk, fordi jeg høyst ufrivillig har havnet i en situasjon hvor jeg må gjøre, hva en kvinne aldeles ikke bør gjøre, nemlig å jobbe deltid. Og det er ikke alle som er klar over hvorfor jeg jobber deltid, så det hender jeg får en smule pepper, og da må jeg begynne forklare, og så sier folk overbærende: "åh, ja... Jammen da forstår vi..." underforstått - stakkars deg.

Men jeg er altså veldig klar over at jeg slett ikke har noen grunn til det, for livet er nå en gang skrudd sammen slik. Men hva hodet vet og hjertet føler, er ofte to ulike ting.

Beklager, bare et lite hjertesukk...

Inagh da, du er da ikke unyttig. Du gjør to fabelaktige jobber, først på jobb, og så har du en krevende jobb hjemme også. Ingen grunn til å være noe annet enn stolt over den flotte jobben du gjør!

Takk... Noen ganger føles det bare så teit... Men det er mitt problem, altså, jeg vet det, at det føles teit.