"Flaue" julegaver

Bauche skrev:

Har ikke fått særlig mange flaue gaver. Fikk en gang noen veldig stygge hunder (med stråhatt) som sto og gav hverandre en klem (to stykker som satt sammen) Fyren jeg fikk gaven av var jeg egentlig litt småforelska i - helt til den jula (jeg var kanskje 18)

Ja, takk, du. Jeg var overbevist om at jeg skulle få parfyme jeg. Samme størrelse på pakka, og når jeg ristet på den, så skvalpet det. Så åpnet jeg den, også var det en fullstendig meningsløs dings; en lags sylinder, med en spiral av plast i midten, som var fylt med vann. Når jeg snudde den opp-ned kom det blå bobler ut og skle ned spiralen. Så kunne jeg snu den - samme regla om igjen.

Ikke så forelska lenger.

Ingen flaue gaver og ikke er jeg så opptatt av hva jeg får heller.
Pleier å få ting jeg/vi trenger.

Ellers liker jeg å gi bort tullegaver da og de rosa elefantene er noe jeg meget gjerne hadde gitt bort i gave.

Mannen fikk rød oppvaskbørste formet som et hjerte med diamanter på til bursdagen sin.
Han holdt på å forgå av glede : ja, særlig:

Haha, jeg husker en gang vi feiret jul sammen med onkelen min (ikke han med gravkransene). Han hadde med den nye samboeren sin, og under hele middagen satt han og hintet om den fine gaven hun skulle få. Vel, vi åpner de andre gavene, ryddet bort papiret og kokte kaffe. Så gikk han ut på et annet rom, for å hente gaven. Før han gikk sa han at dette skulle markere at han virkelig ønsket å tilbringe så mye av tiden sin som mulig sammen med henne. Det lå forlovelse i luften.

Og så kom han inn med...




















Et sett golfkøller!




(De er ikke sammen lenger, forresten..)

Jeg hadde en tante (som nå er død) som ga bort de skrekkeligste gaver, av både den hjemmelagde typen og den mer masseproduserte. Med unntak av LSK-vimpler, LSK-skjerf osv - som mer var for å frelse oss stakkars mellom-barken-og-veden-barna fra den skumle Rosenborg-støttende kona pappa hadde giftet seg med - så la hun virkelig sin sjel i det, altså.
Det var nesten umulig å ikke bli glad uansett.

Gravkranser til jul.

Tanten min fikk et toalettsete (det var helt seriøst ment, de trengte nytt toalettsete) til jul av onkelen min for noen år siden. Det sykeste var at HUN hadde kjøpt det til ham også, i samme farge. UTEN at de visste om det.

Av tante og kusine så er det helt vanlig å få gaver som de har mottatt tidligere. Jeg husker jeg fikk en flettet kurv, som forøvrig ikke var spesielt fin, i den var det malt navnet til min kusine og påskriften "fra Hanne".

kzy75 skrev:

Av tante og kusine så er det helt vanlig å få gaver som de har mottatt tidligere. Jeg husker jeg fikk en flettet kurv, som forøvrig ikke var spesielt fin, i den var det malt navnet til min kusine og påskriften "fra Hanne".

Jeg og mannen fikk en bok med "sanne" historier om spøkelser av broren min for få år tilbake. Hverken jeg eller mannen har noen som helst tro på slikt, og det har heller ikke broren min, så jeg skjønner ikke hva han tenkte.

kzy75 skrev:

Av tante og kusine så er det helt vanlig å få gaver som de har mottatt tidligere. Jeg husker jeg fikk en flettet kurv, som forøvrig ikke var spesielt fin, i den var det malt navnet til min kusine og påskriften "fra Hanne".

Den flaueste gaven jeg har fått, var en vibrator av mannen.
Den måtte jeg pakke opp på julekvelden i påsyn av ungene og en nabofar, som var praiet inn som nisse av min mann......😱

Når jeg tenker meg om så husker jeg at jeg kjøpte nesehårsfjerner i julegave en gang. Det virket det ikke som ble satt pris på.

kzy75 skrev:

Av tante og kusine så er det helt vanlig å få gaver som de har mottatt tidligere. Jeg husker jeg fikk en flettet kurv, som forøvrig ikke var spesielt fin, i den var det malt navnet til min kusine og påskriften "fra Hanne".

For to år siden fikk jeg en gave fra ei venninne til jul (vi hadde egentlig avtalt å IKKE kjøpe gaver til hverandre det året, men hun bare måtte som hun sa). Den viste seg å inneholde gaven hun fikk av meg jula før. Både julete og brente mandler som allerede var utgått på dato. Har aldri helt skjønt om det var en spøk...... 🙄

Ikke flau gave, men ikke direkte vel gjennomtenkt heller: Fra en kompis fikk jeg for en del (les mange) år tilbake en potetskrellemaskin til jul. Jeg var singel og var ikke veldig glad i poteter for å si det sånn.

Urt skrev:

15 rosa elefanter

For sikkerhetsskyld hadde han pakka dei inn kvar for seg. I nokre gedigne pakker.

Ja. Eg blei sur.

Dinochef skrev:

De var ikke hver for seg, på slutten av innpakkingen ble jeg lei og pakket både 2 og 3 sammen.

Urt skrev:

Det gjorde det ikkje noko betre din gnom.

Svigerfar er en sånn som kan finne på å impulshandle på Nille og andre dillebutikker, og det har resultert i grelle plastnisser, fjøslykter som ikke tåler varme og andre kjekt-å-ha-ting. Toppen var i forfjor, da svigermor fikk raclette i gave. Settet hadde stått rett ved kassen, og han hadde bare røska det med seg uten å se etter hva det var engang.

Jeg får sånn ca. 2 gaver og de er veldig greie. Penger.

Broren min hadde en samboer som var ekstremt nipsete. Jeg er helt motsatt, og etter X antall juler med ræl grep jeg sjansen da hun spurte hva jeg ønsket meg og ga henne mange lure, praktiske, rimelige ønsker samtidig som jeg understreket at jeg absolutt ikke ønsket meg nips og pynteting. Og hva fikk jeg? Joda, en aldeles grusom pyntegreie som besto av ei bok som var lagt åpen og dekket med lim og/eller maling eller noe sånt, pyntet med kvister og annet dill, og med et dikt skrevet på med sånn halvproff kaligrafiskrift. Hun bare måtte kjøpe den, visstnok.

Stompa skrev:

Broren min hadde en samboer som var ekstremt nipsete. Jeg er helt motsatt, og etter X antall juler med ræl grep jeg sjansen da hun spurte hva jeg ønsket meg og ga henne mange lure, praktiske, rimelige ønsker samtidig som jeg understreket at jeg absolutt ikke ønsket meg nips og pynteting. Og hva fikk jeg? Joda, en aldeles grusom pyntegreie som besto av ei bok som var lagt åpen og dekket med lim og/eller maling eller noe sånt, pyntet med kvister og annet dill, og med et dikt skrevet på med sånn halvproff kaligrafiskrift. Hun bare måtte kjøpe den, visstnok.

ÅH, de er grufulle!

Gravlys fra en av fetterne mine til vår felles bestemor. Heldigvis er vi en humørfylt familie og holt på å le oss i hjel over at noen begjærte arven så inderlig. Dette skjedde forøvrig samme år som min andre bestemor i et forsøk på være forberedt, ta kontroll over ettermælet osv, hadde forhåndsbestilt gravstein hvor det bare var å fylle i dødsdatoen, så det ble mye makaber humor.

Stakkars fetteren min hadde egentlig bare villet kjøpe et pent lys på -nille, han. Og han var kanskje 10 år.

Før jeg fikk forklart svigermor at nips ikke er helt min greie, og fikk krystallglass i stedet, så fikk jeg også mye flott. Gul- og blåmalte glasslysestaker på stett. Røyk visst med i flyttinga, gitt. Eller et nyyydelig kaffeservice i svart og hvitt, sånn typ sett m/6 stk i eske fra -nille. Forsvant sporløst da vi flyttet forrige gang. Kattepuser, engler og noen merkelig syntetiske glitteraktige stofflysmansjetter som virket veldig lite brannsikre... Huffameg. Jeg vet hun mener det veldig godt, for hun synes jeg har det så trist, siden jeg har lite pønt og stæsj. Og regner med at det er fordi jeg ikke har råd eller noe, for har man penger, har man nips. Åffkårs.