Skoledebatt

Jeg starter en ny tråd om skolen her. For ikke å avspore Matematikk i barnehagen-tråden 😀

Bequita sa: Helt klart at det var mye som ikke fungerte bra med spesialskolene slik de var. Men det blir også feil når hensynet til en enkeltelev settes over hensynet til 60 andre (for å sette det på spissen). Det må da finnes en mellomting, og å avvikle spesialskolene i sin helhet tror jeg var gjort på feil grunnlag (les: kortsiktig økonomisk innsparing).

Helt enig med deg Bequita. Jeg så et program på tv der se hadde spesialskole like ved skolen elevene tilhørte. Da kunne elevene i spesialskolen delta på den vanlige skolen på en del ting, men samtidig hadde de mulighet til å være for seg selv. Elevene uttrykte at dette syns de var helt topp. De trivdes mye bedre med det enn når de gikk i vanlig klasse.

Jeg tror vi har blitt så redd for å stigmatisere etter spesialskolenes tid at vi dermed lager tapere ved at vi gjør som du nevner Bequita. Den mellomtingen tror jeg må være best. Mange av de som trenger spesialundervisning trenger en helt annen form for undervisning/veiledning enn andre barn.

Adrienne kommenterte Bequitas innlegg og sa: Likevel så blir jeg litt oppgitt over din uttalelse om at det går rimelig greit med de flinke, uansett. Selv kunne jeg både lese og regne lenge før jeg begynte på skolen, og havnet i en klasse med 27 elever, en lærer og et alt for lite klasserom. Stakkars læreren hadde mer enn nok med de som måtte lære det som planene krevde, og var bare glad til når noen faktisk allerede kunne det og ofret fint lite tid på meg. Jeg gikk i stor grad igjennom skolen uten å måtte løfte en finger, og lærte meg ikke arbeidsteknikk før jeg ble student i en alder av 20. Det gikk jo "greit" med meg, men jeg skulle ønske noen hadde sett meg også, ikke bare de svake elevene, som selvsagt også tapte på hele situasjonen.

Det er jeg enig med deg i. Det er vel litt typisk den norske skolen kanskje. Vi er veldig opptatt av de svake, og det er bra, men vi må ikke glemme de faglig sterke elevene. De må få utfordringer.

Samtidig så er jeg betenkt når veldig mange av lærerne vi har i skolen i dag kun har 5 vekttall med matematikk i sin grunnutdanning. Jeg tror det er et problem. De vil ha problemer med å matche mange av sine dyktige elever. Det verste er at dårlige matematikklærere kan påføre sine elever mattevansker. Det kan være uopprettelig.

I min lærerutdanning, som jeg nesten er ferdig med, har vi 10 vekttall eller 30 studiepoeng som det heter nå. Det mener jeg også er for lite.

Jessica skrev:

I min lærerutdanning, som jeg nesten er ferdig med, har vi 10 vekttall eller 30 studiepoeng som det heter nå. Det mener jeg også er for lite.

Og det er forskjellig hvordan høgskolene har gjort det med tanke på å øke fra 15 til 30 stp. I det minste en høgskole bare forandret antall stp uten å gjøre noe med pensum. Da er man jo like langt.

annemede skrev:

Og det er forskjellig hvordan høgskolene har gjort det med tanke på å øke fra 15 til 30 stp. I det minste en høgskole bare forandret antall stp uten å gjøre noe med pensum. Da er man jo like langt.

Jeg trodde det var likt på alle høgskoler. 15 stp er aaallltt for lite... Da toucher man bare faget. Jeg syns det var et "rotterrace" når vi hadde matte. Vi hang på som piska skinn og følte aldri vi fikk fordypet oss noe og ikke minst var mangelen på metodikk total...

:ammetåke: alt forsvant for meg.

Jessica skrev:

Adrienne kommenterte Bequitas innlegg og sa: Likevel så blir jeg litt oppgitt over din uttalelse om at det går rimelig greit med de flinke, uansett. Selv kunne jeg både lese og regne lenge før jeg begynte på skolen, og havnet i en klasse med 27 elever, en lærer og et alt for lite klasserom. Stakkars læreren hadde mer enn nok med de som måtte lære det som planene krevde, og var bare glad til når noen faktisk allerede kunne det og ofret fint lite tid på meg. Jeg gikk i stor grad igjennom skolen uten å måtte løfte en finger, og lærte meg ikke arbeidsteknikk før jeg ble student i en alder av 20. Det gikk jo "greit" med meg, men jeg skulle ønske noen hadde sett meg også, ikke bare de svake elevene, som selvsagt også tapte på hele situasjonen.

Det er jeg enig med deg i. Det er vel litt typisk den norske skolen kanskje. Vi er veldig opptatt av de svake, og det er bra, men vi må ikke glemme de faglig sterke elevene. De må få utfordringer.

Jeg er bare så utrolig enig i det Adrienne skriver her! Jeg var et sånt eksempel selv, og jeg møtte veggen i 2. klasse på vg. fordi jeg ikke hadde lært meg arbeidsteknikk. Nå klarte jeg å hente meg inn igjen... takket være hard jobbing fra min side, men mange går ut og blir tapere i samfunnet pga dette. En del av de kriminelle har faktisk en sånn bakgrunn.

Min svigerinne er et eksempel på en som kunne havnet dårlig ut pga dette. Hun holdt sammen med de som lagde bråk og ga blaffen i skolearbeid. Da hun var 14 år flyttet imidlertid familien til USA og der ble hun møtt på hennes premisser. Hun gikk ut av high school med historiens beste karakterer og senere studerte hun ved Browns og tok doktorgrad ved Harvard.

Nooria skrev:

Jeg er bare så utrolig enig i det Adrienne skriver her! Jeg var et sånt eksempel selv, og jeg møtte veggen i 2. klasse på vg. fordi jeg ikke hadde lært meg arbeidsteknikk. Nå klarte jeg å hente meg inn igjen... takket være hard jobbing fra min side, men mange går ut og blir tapere i samfunnet pga dette. En del av de kriminelle har faktisk en sånn bakgrunn.

Min svigerinne er et eksempel på en som kunne havnet dårlig ut pga dette. Hun holdt sammen med de som lagde bråk og ga blaffen i skolearbeid. Da hun var 14 år flyttet imidlertid familien til USA og der ble hun møtt på hennes premisser. Hun gikk ut av high school med historiens beste karakterer og senere studerte hun ved Browns og tok doktorgrad ved Harvard.

Jeg tror også at for noen så kan et skifte av miljø som dette være bra. Det å bryte ut av godt innarbeidede roller kan være vanskelig. Det har jeg sett eksempler på.

Det er mye fokus på de svake, viktig med utfordringer for alle. Den tilpassede undervisningen har nok ikke fungert godt nok uansett intensjoner og vedtak fra myndighetene. Kunnskapsløftet skal være et løft i forhold til dette. Så får vi se da om det hjelper. Det nytter ikke å vedta en masse hvis man ikke får utøverne (lærerstanden) med seg. De sitter stadig med følelsen av overkjøring og dette skaper stor frustrasjon blant mange. Viktig å spille på lag på alle nivåer.

Spennende diskusjon
jeg har ikke lest så mye i mattematikk-tråden, men når det gjelder nedleggelsene av spesialskolene og min mening om dette er at absolutt alle taper på det....
Som nevnt her ble det en kortsiktig økonomisk vinning, men den var veldig kortvarig for nå må det settes inn fler ressurser til arbeidsledige, kriminelle (som ofte blir det i mangel på utfordringer og stimuli), osv osv
lærerne taper fordi de nå må bruke mer tid på de elevene som før hadde vært på spesialskole, de trenger bredere utdanning og mer kursing i andre ting enn bare fag (noe jeg tviler på at det er nok av i lærerutdanningen)
elevene som før var på spesialskoler faller lettere utenom og blir oftere "utskudd" nå enn tidligere, forskjellene blir tydeligere og avstandene større.

Det sies at ungene får større forståelse av at vi er forskjellige, men det er ikke min erfaring i det hele tatt, mine barn kommer stadig hjem og klager på uro og "ekle" unger osv og det er virkelig påfallende hvor mange av disse som har en diagnose eller andre fysiske/psykiske hindringer.
En elev henger nesten 4 år etter de andre i pensum og han blir ertet til tider for dette, denne eleven er i dag fryktelig utagerenede og til tider rett og slett slem, det mener jeg er veldig mye pga at det er vanskelig for disse elevene å "finne sin plass" i elevgruppa.

Så har vi de som klarer seg bra (som også ble nevnt her) de blir i grunn ikke lagt særlig godt merke til fordi de får meg seg det som blir sagt og er kanskje faglig sterke, men det er ikke det samme som at de ikke trenger stimuli fra voksne i skolen.
De kjeder seg lettere og det igjen kan føre til at de søker utfordringer og spenning i andre ting.

Det er virkelig sørgelig syns jeg slik situasjonen er idag.
Kanskje det hadde fungert at alle elever skal være på samme skole under samme forutsetninger, men da må skolene bygges ut kraftig både i størrelse og i voksen-tetthet, og ikke bare lærere, men annet fagpersonell i tillegg.

Jeg vet om et tilfelle der en elev, rullestolbruker og hundre prosent hjelpetrengende hele tiden. Egen assistent ved sin side hele dagen. Har så godt som ingen reaksjons-evne eller noen som helst mulighet til å uttrykke seg. Vedkommende sitter bakerst i et klasserom og lager masse rare lyder, skriker, sikler osv osv osv, eleven ser og oppfatter inntrykk, men kan som sagt ikke videreformidle det.
Min påstand er at denne eleven hadde hatt mye mer glede av og bruk for daglig fysisk trening ( mye mulig det blir gitt etter skoletid) og samvær med andre barn i lignende situasjon, i tillegg til at denne assistenten i en spesialskole-situasjon kunne tatt seg av fler barn samtidig.

Det er utrolig krenkende av regjeringen syns jeg å presse alle inn i den samme formen og forvente at alle skal kunne det samme etter endt skolegang, dette går hånd i hånd med at de stadig vekk påpeker hvor flott samfunn vi lever i med mange forskjellige mennesker der forskjellene skal behandles som ressurser ikke belastninger.

Ja forskjeller er ressurser i aller høyeste grad, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal innse de utfordringene som noen av disse forskjellene utgjør

Det var det fra meg ( i denne omgang)

Zefid skrev:

Spennende diskusjon
jeg har ikke lest så mye i mattematikk-tråden, men når det gjelder nedleggelsene av spesialskolene og min mening om dette er at absolutt alle taper på det....
Som nevnt her ble det en kortsiktig økonomisk vinning, men den var veldig kortvarig for nå må det settes inn fler ressurser til arbeidsledige, kriminelle (som ofte blir det i mangel på utfordringer og stimuli), osv osv
lærerne taper fordi de nå må bruke mer tid på de elevene som før hadde vært på spesialskole, de trenger bredere utdanning og mer kursing i andre ting enn bare fag (noe jeg tviler på at det er nok av i lærerutdanningen)
elevene som før var på spesialskoler faller lettere utenom og blir oftere "utskudd" nå enn tidligere, forskjellene blir tydeligere og avstandene større.

Det sies at ungene får større forståelse av at vi er forskjellige, men det er ikke min erfaring i det hele tatt, mine barn kommer stadig hjem og klager på uro og "ekle" unger osv og det er virkelig påfallende hvor mange av disse som har en diagnose eller andre fysiske/psykiske hindringer.
En elev henger nesten 4 år etter de andre i pensum og han blir ertet til tider for dette, denne eleven er i dag fryktelig utagerenede og til tider rett og slett slem, det mener jeg er veldig mye pga at det er vanskelig for disse elevene å "finne sin plass" i elevgruppa.

Så har vi de som klarer seg bra (som også ble nevnt her) de blir i grunn ikke lagt særlig godt merke til fordi de får meg seg det som blir sagt og er kanskje faglig sterke, men det er ikke det samme som at de ikke trenger stimuli fra voksne i skolen.
De kjeder seg lettere og det igjen kan føre til at de søker utfordringer og spenning i andre ting.

Det er virkelig sørgelig syns jeg slik situasjonen er idag.
Kanskje det hadde fungert at alle elever skal være på samme skole under samme forutsetninger, men da må skolene bygges ut kraftig både i størrelse og i voksen-tetthet, og ikke bare lærere, men annet fagpersonell i tillegg.

Jeg vet om et tilfelle der en elev, rullestolbruker og hundre prosent hjelpetrengende hele tiden. Egen assistent ved sin side hele dagen. Har så godt som ingen reaksjons-evne eller noen som helst mulighet til å uttrykke seg. Vedkommende sitter bakerst i et klasserom og lager masse rare lyder, skriker, sikler osv osv osv, eleven ser og oppfatter inntrykk, men kan som sagt ikke videreformidle det.
Min påstand er at denne eleven hadde hatt mye mer glede av og bruk for daglig fysisk trening ( mye mulig det blir gitt etter skoletid) og samvær med andre barn i lignende situasjon, i tillegg til at denne assistenten i en spesialskole-situasjon kunne tatt seg av fler barn samtidig.

Det er utrolig krenkende av regjeringen syns jeg å presse alle inn i den samme formen og forvente at alle skal kunne det samme etter endt skolegang, dette går hånd i hånd med at de stadig vekk påpeker hvor flott samfunn vi lever i med mange forskjellige mennesker der forskjellene skal behandles som ressurser ikke belastninger.

Ja forskjeller er ressurser i aller høyeste grad, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal innse de utfordringene som noen av disse forskjellene utgjør

Det var det fra meg ( i denne omgang)

Jeg er enig med deg i mye her. Men spesialskoler slik de var tror jeg de fleste bør slippe å komme i. Hadde jeg hatt et barn med problemer av ulikt slag så hadde jeg ikke ønsket å sende vekk barnet mitt til spesialskole. Jeg hadde ønsket at barnet mitt skulle fått gå med naboens barn på skolen. Mye skjer på skolen og da ville barnet mitt blitt utafor i nærmiljøet. Veldig mange barn med diverse vansker kan klare seg fint i skolen. Da tenker jeg på barn med lese- og skrivevansker, matematikkvansker (dyskalkuli) osv.

Den funksjonshemmede du nevner er nok en type elever som jeg, som deg, ikke skjønner skal være i skolen. Samtidig så skjønner jeg at denne jenta trenger stimuli og samvær med andre på hennes alder. Dette er vanskelig. Hun har helt sikkert et eget opplegg og er neppe mye i klasserommet. På mange måter kan hennes medelever lære en del av å ha henne i klassen, men de må ikke bli "overbelastet".

Voksentetthet er helt klart viktig. Samtidig at flere lærere tar spesialpedagogikk. Den pedagogiske delen i lærernes grunnutdanning er altfor dårlig. Det har overrasket meg at den ikke var mer i dybden. Derfor tar jeg et år med spesialpedagogikk nå. Jeg hører allerede mine medstudenter som har begynt å jobbe savner spesialpedagogikk. De ser behovet.

Jessica skrev:

Jeg er enig med deg i mye her. Men spesialskoler slik de var tror jeg de fleste bør slippe å komme i. Hadde jeg hatt et barn med problemer av ulikt slag så hadde jeg ikke ønsket å sende vekk barnet mitt til spesialskole. Jeg hadde ønsket at barnet mitt skulle fått gå med naboens barn på skolen. Mye skjer på skolen og da ville barnet mitt blitt utafor i nærmiljøet. Veldig mange barn med diverse vansker kan klare seg fint i skolen. Da tenker jeg på barn med lese- og skrivevansker, matematikkvansker (dyskalkuli) osv.

Den funksjonshemmede du nevner er nok en type elever som jeg, som deg, ikke skjønner skal være i skolen. Samtidig så skjønner jeg at denne jenta trenger stimuli og samvær med andre på hennes alder. Dette er vanskelig. Hun har helt sikkert et eget opplegg og er neppe mye i klasserommet. På mange måter kan hennes medelever lære en del av å ha henne i klassen, men de må ikke bli "overbelastet".

Voksentetthet er helt klart viktig. Samtidig at flere lærere tar spesialpedagogikk. Den pedagogiske delen i lærernes grunnutdanning er altfor dårlig. Det har overrasket meg at den ikke var mer i dybden. Derfor tar jeg et år med spesialpedagogikk nå. Jeg hører allerede mine medstudenter som har begynt å jobbe savner spesialpedagogikk. De ser behovet.

De barna jeg kjenner til idag som i "gamle" dager hadde vært på spesialskole er allerede utenfor den sosiale biten på fritiden fordi ingen orker å være sammen med de av forskjellige årsaker alt ettersom hvilke utfordringer/problemer disse barna har.

Hadde de vært på spesialskoler på dagtid tror jeg toleranse-grensen til jevngamle i nabolaget på fritiden hadde vært mye større, dessuten må vi som foreldre også være mer deltagende i at ungene våre har et sosialt nettverk, det er ikke bare med-elever ungene omgåes på fritiden....
Og det er også mer rom på fritiden til å være sammen med unger på tvers av hvilket trinn de går på.

Jeg tror barn med rene lese/skrive-vansker kan klare seg fint gjennom skolen uten å gå på spesialskole, men skole-hverdagen for dem også er mye mer krevende og vanskelig når de må sitte side om side med feks adhd-barn
Det er en gruppe som i aller høyeste grad hadde fåt mye mer ut av skolen hvis de hadde fått lære på sine premisser og feks gå seg en tur når de får for mye "maur i baken"
For ikke snakke om hvor mye mer de mestrer i friluft, dette har både du og jeg Jessica sett eksempler på både i bhg og med skole-elever;)

En veldig viktig side av barns evne til opplæring og innlæring er å føle tilhørighet, med det følger trygghet, selvsikkerhet, mestringsfølelse osv osv,
Det er lettere å føle tilhørighet med mennesker på samme stå-sted som en selv, med samme utfordringer og samme evner.

Jeg har vokst opp med en nabogutt som var hjerneskadet etter for lite oksygen under fødselen, han gikk på spesialskole der de la veldig stor vekt på selvhjulpenhet og selvstendighet fordi målsettingen med skole er jo å forberede elevene på et liv utenfor foreldrenes "trygge fang"
Det var mye vekt på fysisk utfoldelse og dagligdagse gjøremål som å gå på toalettet alene, kle på seg, lage mat osv alt etter evner og alder selvfølgelig og lesing/skriving samt matematikk gikk hånd i hånd med dette.
Vi andre barna i nabolaget fikk vite at han hadde en skade, at han ikke klarte alt det vi klarte, og at han derfor gikk på en annen skole, vi forstod også raskt at han ikke hang så godt med i leken, men han var fornøyd med å få være til stede sammen med oss andre. Selvom han ikke var direkte med i rolleleken bestandig.

Jeg har selv gått på spesialskole de to siste årene på ungdomsskolen, dette pga stor misstrivsel og mobbing, hadde ikke jeg hatt muligheten til å komme vekk fra den situasjonen hadde karakterer, konsentrasjon og selvtillit samt selvsikkerhet tatt bakken med ett smell og jeg vet ikke hvordan det hadde gått med meg da, mest sannsynlig ville jeg søkt etter miljøer utenfor skolen der jeg hadde følt godkjennelse og trygghet

Når det gjelder voksentettheten i skolen idag er den intet anet enn bedrøvelig og de stakkarne som er der jobber for to (minst)

Da jeg gikk på skolen hadde vi helsesøster på skolen hver eneste dag, hun var like mye rådgiver som "damen med plaster" dit kunne vi gå når vi følte for det, idag er det helsesøster på skolen 2-3 timer en gang i uka😡
Det er stort sett ingen skoler som tar inn vikarer lenger, de fordeler det mellom de lærerne som allrede er på huset, dvs at det kan være dager på trinn med 40-50 elever og to voksne fordi de andre er i andre klasser og vikarierer😡

Mange smarte ord her. Liker ikke at en enkeltelev ødelegger de 30 andres muligheter til optimale læringsvilkår, og ja, det er satt på spissen, men ikke langt unna sannheten.

Enhetsskolen ødelegger for hver elev til å utfolde seg på sitt nivå, i tillegg til at ressursene er for lave til at det blir noe god lærertetthet, som i sånne tilfeller er helt påkrevd.

Leter og leter, men finner ikke. Har et gammelt bilde av en hest, en hund, en apekatt, en katt, en fugl, en gullfisk, en krokodille og en elefant som står under et tre og får beskjed om at her skal alle behandles likt. Oppgaven er å klatre opp til toppen av treet. Et veldig godt bilde på enhetsskolen og kravene som settes der.

Jessica skrev:

Adrienne kommenterte Bequitas innlegg og sa: Likevel så blir jeg litt oppgitt over din uttalelse om at det går rimelig greit med de flinke, uansett. Stakkars læreren hadde mer enn nok med de som måtte lære det som planene krevde, og var bare glad til når noen faktisk allerede kunne det og ofret fint lite tid på meg. Jeg gikk i stor grad igjennom skolen uten å måtte løfte en finger, og lærte meg ikke arbeidsteknikk før jeg ble student i en alder av 20. Det gikk jo "greit" med meg, men jeg skulle ønske noen hadde sett meg også, ikke bare de svake elevene, som selvsagt også tapte på hele situasjonen.

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette og jeg har dessverre inntrykk av at det er akkurat sånn ennå. Jeg fortalte om det på NM også, men for tre ukers tid siden var jeg på tur med Elises klasse og der var det vi to foreldrene som var med som hadde kontroll på 20 av ungene. Læreren hadde nok med én elev som bare forsvant og ikke ville gjøre det samme som de andre. Han skulle hatt en ekstra ressurs, kanskje han ikke skulle vært der i det hele tatt, men fått et helt annet tilbud. De andre elevene får i hvert fall ikke det de skal ha når han krever så mye og det blir som det alltid har vært enten læreplanen heter sånn eller slik er jeg redd.

De fleste lærere har ikke kompetanse på adferdsvansker. Det har vi knapt hatt noe om i lærerutdanninga nå.

Lærere har fått oppgaver de ikke har utdanning til å mestre. De må takler det ut i fra sin sunne fornuft. En del skoler har begynt å ta i bruke vernepleier som rådgivere i forhold til adferdsvansker. PP-tjenesten skal også være et sted lærerne kan henvende seg å få hjelp, men lærerne står ofte ganske alene.

Her var det sagt mye klokt siden sist!

Nooria har et veldig godt poeng i forhold til at det er kanskje bare tilsynelatende og/eller midlertidig at det går bra med de skolesterke sånn som det er i dag. Jeg må innrømme at jeg selv også nok har hatt godt av mitt opphold på skole i USA (femte klasse). Der var det mye mer lagt opp til konkurranse og det var ikke tabu (som her til lands) å dele elevene i grupper etter ferdigheter. Jeg lærte masse det året!

Det er masse som kunne vært gjort annerledes i skolen, og her var det mange gode innspill. Vi som foreldre er kanskje de viktigste pådriverne, det er vi som må kreve en bedre skole for våre barn. Hvem ellers? Vi må skrive brev, klage på avslag, sende kopi til kommunen etc. Læreren er ofte helt nedsyltet i arbeid og har i tillegg egne unger hjemme, så selv om de er glad i barna kan ikke de ta denne fighten.

Og utdanningsforbundet burde vært på banen i større grad, hvor er de?

Bequita skrev:

Her var det sagt mye klokt siden sist!

Nooria har et veldig godt poeng i forhold til at det er kanskje bare tilsynelatende og/eller midlertidig at det går bra med de skolesterke sånn som det er i dag. Jeg må innrømme at jeg selv også nok har hatt godt av mitt opphold på skole i USA (femte klasse). Der var det mye mer lagt opp til konkurranse og det var ikke tabu (som her til lands) å dele elevene i grupper etter ferdigheter. Jeg lærte masse det året!

Det er masse som kunne vært gjort annerledes i skolen, og her var det mange gode innspill. Vi som foreldre er kanskje de viktigste pådriverne, det er vi som må kreve en bedre skole for våre barn. Hvem ellers? Vi må skrive brev, klage på avslag, sende kopi til kommunen etc. Læreren er ofte helt nedsyltet i arbeid og har i tillegg egne unger hjemme, så selv om de er glad i barna kan ikke de ta denne fighten.

Og utdanningsforbundet burde vært på banen i større grad, hvor er de?

Foreldrene undervurderer sin rolle, tror jeg. I Kunnskapsløftet legges det enda mer vekt på samarbeid med foreldrene. Foreldrene skal involveres enda mer i skolen. På hvilken måte vet jeg ikke.

Kommunene sitter og tviholder på pengesekken. I stedet for å gi elevene spes. ped. som de har krav på gir de avslag. Det betyr at foreldrene må anke til fylket. Det tar tid og dermed har kommunen spart noen kroner den stunden. Så får foreldrene ofte medhold, har jeg inntrykk av, og da må kommunene rote fram pengesekken. Men i mellomtiden har de spart noen kroner da. En slik prosess kan ta alt for lang tid. Ofte er det av stor betydning at tiltakene kommer raskt i gang.

Lærerne tør ikke ta den fighten. Det blir en fight mot sin arbeidsgiver.....I samfunnet forøvrig er oppfatningen at lærerne er stadig ute og sutrer. Det er liten forståelse for hva slags hverdag lærerne har. Som lærerstudent har jeg vært på en del lærerværelser. De fleste lærere er dyktige folk med genuin interesse for sine elever.

Jessica skrev:

Foreldrene undervurderer sin rolle, tror jeg. I Kunnskapsløftet legges det enda mer vekt på samarbeid med foreldrene. Foreldrene skal involveres enda mer i skolen. På hvilken måte vet jeg ikke.

Kommunene sitter og tviholder på pengesekken. I stedet for å gi elevene spes. ped. som de har krav på gir de avslag. Det betyr at foreldrene må anke til fylket. Det tar tid og dermed har kommunen spart noen kroner den stunden. Så får foreldrene ofte medhold, har jeg inntrykk av, og da må kommunene rote fram pengesekken. Men i mellomtiden har de spart noen kroner da. En slik prosess kan ta alt for lang tid. Ofte er det av stor betydning at tiltakene kommer raskt i gang.

Helt enig, for å ta det siste først: Jeg håper det snart blir en rettsak som kan sette presedens når det gjelder kommuners trenering av hjelpetiltak. De burde bli dømt til å betale erstatning til dem det gjelder, og beløpet bør være høyere enn det de sparte på å avslå søknaden i utgangspunktet. Dette gjelder jo unge mennesker i en svært avgjørende alder, ett halvt år fra eller til kan ha alt å si.

I forhold til det med at foreldrene skal involveres, tror jeg det er den eneste veien å gå. Det er en mye større investering i barnas utviklingsmiljø å skrive et brev til høyere hold enn å hjelpe ungen med leksene en kveld.

Men det er ikke bare kommunene som kan bære dette, de får jo stadig mer og mer ansvar og mindre penger. Regningen må sendes videre til staten. De kunne jo kanskje roe ned reformkjøret littegrann, så sparer de noen penger på byråkrater også. 😀

Bequita skrev:

Helt enig, for å ta det siste først: Jeg håper det snart blir en rettsak som kan sette presedens når det gjelder kommuners trenering av hjelpetiltak. De burde bli dømt til å betale erstatning til dem det gjelder, og beløpet bør være høyere enn det de sparte på å avslå søknaden i utgangspunktet. Dette gjelder jo unge mennesker i en svært avgjørende alder, ett halvt år fra eller til kan ha alt å si.

I forhold til det med at foreldrene skal involveres, tror jeg det er den eneste veien å gå. Det er en mye større investering i barnas utviklingsmiljø å skrive et brev til høyere hold enn å hjelpe ungen med leksene en kveld.

Men det er ikke bare kommunene som kan bære dette, de får jo stadig mer og mer ansvar og mindre penger. Regningen må sendes videre til staten. De kunne jo kanskje roe ned reformkjøret littegrann, så sparer de noen penger på byråkrater også. 😀

Jeg bor i en veldig fattig kommune. Fylket må godkjenne alt her nå.....

Jeg vet at lærere har fått beskjed av skoleledelsen, muligens kommunen, om at lærere ikke skal hjelpe foreldrene med å anke til fylket. Mange foreldre vet ikke om ankemuligheten og en del mindre ressurssterke foreldre tar ikke den kampen.... Det er tragisk. Jeg syns at så lenge skolen har det overordnete ansvaret for læring så er det de i samarbeid med foreldrene som skal kjempe for at barna skal få tilfredstillende opplæring. Det må ikke være slik at de ressurssvake skal tape fordi de ikke har det som trengs for å anke til fylket. Til syvende og sist er det barna det går utover og det er barna som er hovedpersonene her. Der bør fokusen være.

Jessica skrev:

Jeg bor i en veldig fattig kommune. Fylket må godkjenne alt her nå.....

Jeg vet at lærere har fått beskjed av skoleledelsen, muligens kommunen, om at lærere ikke skal hjelpe foreldrene med å anke til fylket. Mange foreldre vet ikke om ankemuligheten og en del mindre ressurssterke foreldre tar ikke den kampen.... Det er tragisk. Jeg syns at så lenge skolen har det overordnete ansvaret for læring så er det de i samarbeid med foreldrene som skal kjempe for at barna skal få tilfredstillende opplæring. Det må ikke være slik at de ressurssvake skal tape fordi de ikke har det som trengs for å anke til fylket. Til syvende og sist er det barna det går utover og det er barna som er hovedpersonene her. Der bør fokusen være.

Hvorfor har lærerne fått den beskjeden??!!
Det er da virkelig et sted samarbeid hjem-skole virkelig trengs

Zefid skrev:

Hvorfor har lærerne fått den beskjeden??!!
Det er da virkelig et sted samarbeid hjem-skole virkelig trengs

Det kan jeg si deg på privaten 😀