Da jeg var på sykehuset

I går var jeg og min samboer på sykehuset pga at måtte ta røntgen av noen fingre pga av han skadet seg på jobb i gruva på Svalbard.

Jeg hadde vert inne en stund på sykehuset ble lei og kjøpte meg en avis og noe å drikke på kiosken og satte meg i bilen det var sol og fint høstvær.

Etter en stund så kom det ei dame og penn og blokk og noterte så lenge på bilen min og skrev ivrig.
Jeg syns det var rart og gikk ut og spurte om noe var galt ho rista på hodet og jeg satte meg inn i bilen igjen.

Ho forsatte å skrive og gikk rundt på parkeringsplassen.
Begynnte å vifte med armene og ville ha meg bort derfra.
Jeg ble irritert for ho gav seg ikke skrev og veiva med armene. Ho hadde en gråhvit joggedress lignene greier og det stod noe på venstre bryst.

Jeg tok meg en kjøre tur tilslutt for ho var plagsom og det begynnte å bli ekkelt.
Da jeg kom tilbake var ho borte jeg parkerte bilen og spurte ei dame som la på parkometeret om ikke det var en parkeringsplass for de som var på sykhuset jo da det var det. Det er nok ei som tilhører "xx"
( psykriatrisk avd)
Jeg hadde en mistanke om det ja men var ikke sikker.

Det var en ekkel opplevelse der og da men nå ler jeg av det hele.:D
__________________

De som ikke er helt gode i topplokket? :målløs:

Liven skrev:

De som ikke er helt gode i topplokket? :målløs:

Hæ? Noe som er redigert bort her eller?

Tror jeg hadde tatt meg en kjøretur jeg også.

Misteri skrev:

Hæ? Noe som er redigert bort her eller?

Jepp.
:fremdeles (nesten) målløs:

Siw skrev:

Det var en ekkel opplevelse der og da men nå ler jeg av det hele.:D
__________________

Håper du ler av at du synes det var ekkelt da og ikke av damen.

Liven skrev:

Jepp.
:fremdeles (nesten) målløs:

Ok, da er jeg litt mer med. Jeg blir faktisk litt nervøs at mennesker som har en helt uventet attferd en hva man forventer, så jeg hadde nok blitt litt smånervøs,eller pissnervøs kjenner jeg meg rett. Her i byen hadde vi en dame som slet med psykisk sykdom og var paranoid. Så du på henne da banket hun løs på deg med veska.

Jeg hadde nok ledd jeg også. Ikke av at det var ekkelt, og ikke av personen, men av situasjonen...

Har vokst opp med et psykriatisk sykehus som nabo, og ja; jeg har opplevd endel situasjoner. Både skremmende og komiske.

Det var blant annet en som hadde en eller annen fiks ide om at han MÅTTE måke snø på vinteren, og fant han ikke et mer egnet sted å måke, så gikk han løs på snøen midt i veien. Tidvis skummelt som fy, men de fleste viste om han, så alle lo jo av det hele. Han var en herlig mann, og ikke noe vondt i han, og alle syntes jo synd på han, men samtidig så så vi jo det komiske i hans handlinger.

Ikke fult så artig var det med han som plutselig kunne stå i stua til folk... Hva han ville, det var det vel ingen som egentlig ante, men han kunne komme busende rett inn til folk. Var nok mange som satte kaffen i vranga når han plutselig sto der. Men ikke noe vondt i han heller, heldigvis.

Jeg mener det må være lov å le av folks handlinger, når de blir av den komiske arten. De færreste ler vel av personen, for i slike tilfeller så er det jo egentlig bare synd på vedkommende. Men noen situasjoner er bare av en slik art at man må le litt også.

Jeg ler av meg selv for til å begynne med trodde jeg det var en parkeringsvakt. Jeg syns det ble ubehagelig ,ikke dama men situasjonen jeg var i. jeg visste jo ikke før etter kjøreturen at ho var psykisk syk da jeg snakket med den dama som la på penger på parkometeret. Jeg trodde jeg hadde gjort noe galt men det var jo ikke meg som var tullerusk............. Ho gjorde tegn med armen om at jeg skulle rygge bilen og kjøre bort derfra som om jeg ikke hadde lov til å stå der