Snille barn? Slemme barn?

Kjernen i det jeg vil diskutere. Er barn som sover om natten, som oppfører seg på butikken, som kan kle på seg selv, som er trygge og tillitsfulle, eller leker godt med andre barn, god med dyra eller hundre andre ting man etterhvert lærer bare flaks? Er man bare heldig som forelder og har fått ved et Gud`s lykketreff barn som genetisk er små engler og sitter rolig i handlevogna uten å skrike?

Grunnen til at jeg spør er fordi at jeg føler at om man antyder noe annet, som feks at man som foreldre har lykkes på det eller det området fordi man faktisk har tatt noen gode og gjennomtenkte valg, da sier man egentlig at foreldre som har barn som ikke mestre sånne situasjoner er dårlige foreldre😱

Tenk det, om man faktisk har lyktes med ungene sine, på enkelt områder, er det flaks, så ikke foreldre som ikke har lyktes på det området skal bli lei seg og føle seg som dårlige foreldre....... 🙄

Ingen unger oppfører seg hundre % i alle situasjoner og alle foreldre har konflikter og opplever vanskelige dager, uker og år. Er det et så forbanna stort nederlag at det finnes unger som får til situasjoner dine ikke får til, at vi må gjemme oss bak flaks og heldige gener?
Er det så provoserende at noen sier: mine barn legger seg om kvelden og sover godt natta gjennom, fordi vi, sammen med barna har funnet gode løsninger som fungerer for både barna og for oss som familie, at man da skal latterliggjøre vedkommende og presisere at barna bare er snille og har vært heldige med genene? Og at barna hadde sovet godt helt uavhengig av foreldrenes valg?


Jepp, it pisses me off!

Barn er ikke slemme, eller dumme men det er faen ikke alt som er bare flaks og gode gener heller!

Flyttet:

Du har sikkert opplevd det, du er ute å triller den lille, nyfødte og noen kommer bort og slår av en prat. Og da kommer det uunngåelige spørsmålet:
er hun snill da? Sover hun godt om natta?

Også svarer man da, litt sånn ullen, joda, det går fint det, hun sover jo.......

HVa skal man ellers svare? Nei, hun er våken hele natten fordi hun er en slem og ondskapsfull unge?

Så går det noen år og hun er med på butikken.
Og oppfører seg pent, og noen komenterer: så snill hun er, denne har dere vært heldige med, som er så grei.....

Jeg tolker ikke "er h*n snill da" på samme måte som deg,
og ja, noen er litt "heldigere" og får sovebarn.
Tror ikke det ha noe med oppdragelsen eller foreldrene å gjøre med babyen sover om natta.
Tror ikke de som spør om babyen er snill mener det sånn bokstavelig talt,
eller at babyen er slem om den ikke sover om natta.
Jeg ser ikke problemet, tror det bare er sånt folk sier.

Jeg tok aldri sånne spørsmål så inmari alvorlig og bokstavelig, og svarte at de var snille.

Guttemammis skrev:

Jeg tolker ikke "er h*n snill da" på samme måte som deg,
og ja, noen er litt "heldigere" og får sovebarn.
Tror ikke det ha noe med oppdragelsen eller foreldrene å gjøre med babyen sover om natta.
Tror ikke de som spør om babyen er snill mener det sånn bokstavelig talt,
eller at babyen er slem om den ikke sover om natta.
Jeg ser ikke problemet, tror det bare er sånt folk sier.

Nå var ikke egentlig poenget mitt spedbarn, men eldre barn.
Men dersom det faktisk er som du skriver, at noen foreldre bare har "sovebarn" og er "heldige" så spiller ikke våre valg som foreldre inn i det hele tatt? Har man barn som sover har man flaks, har man barn som ikke sover er det ingen vits i å prøve hverken det ene eller det andre, for det er uflaks som gjør at barnet ditt ikke sover om natten?

Selvsagt har gode rutiner ekstremt mye og si. Men at enkelte barne er lettere en andre er vel ikke akkurat noe hemmelighet? Jeg har to barn som er som natt og dag, Tydligvis må jeg ha gjort noe rett, da lillebror følger de fleste normer uten å mukke, storebror derimot er mye mer krevende selv med de samme "kravene" som lillebror har.


Gidder ikke å hisse meg opp over folk som lurer på om babyen er snill. Det er da ingen som egentlig lurer på¨om babyen din er en slemming.

Floksa skrev:

Nå var ikke egentlig poenget mitt spedbarn, men eldre barn.
Men dersom det faktisk er som du skriver, at noen foreldre bare har "sovebarn" og er "heldige" så spiller ikke våre valg som foreldre inn i det hele tatt? Har man barn som sover har man flaks, har man barn som ikke sover er det ingen vits i å prøve hverken det ene eller det andre, for det er uflaks som gjør at barnet ditt ikke sover om natten?

Akkurat når det gjelder sovebarn eller ikke så tror jeg det er tilfeldigheter, jeg har gjort omtrent akkurat det samme med mine 2 barn og de er helt forskjellige når det gjelder soving.

Sånn ellers så tenker jeg jo at selvsagt har oppdragelse noe å si, men barn er forskjellige og det som virker på et barn virker nødvendigvis ikke på et annet.

jane skrev:

Jeg tok aldri sånne spørsmål så inmari alvorlig og bokstavelig, og svarte at de var snille.

Jepp.

Floksa skrev:

Nå var ikke egentlig poenget mitt spedbarn, men eldre barn.
Men dersom det faktisk er som du skriver, at noen foreldre bare har "sovebarn" og er "heldige" så spiller ikke våre valg som foreldre inn i det hele tatt? Har man barn som sover har man flaks, har man barn som ikke sover er det ingen vits i å prøve hverken det ene eller det andre, for det er uflaks som gjør at barnet ditt ikke sover om natten?

Jøsses, er du helt riktig, eller?

Floksa skrev:

Nå var ikke egentlig poenget mitt spedbarn, men eldre barn.
Men dersom det faktisk er som du skriver, at noen foreldre bare har "sovebarn" og er "heldige" så spiller ikke våre valg som foreldre inn i det hele tatt? Har man barn som sover har man flaks, har man barn som ikke sover er det ingen vits i å prøve hverken det ene eller det andre, for det er uflaks som gjør at barnet ditt ikke sover om natten?

Jo, selvfølgelig kan man prøve det ene og andre;)
MEN noen er sovebarn uten at man trenger å gjøre noe for det.
Jeg skriver heldige med hermetegn, da jeg ikke bokstavelig
mener at noen har bedre barn eller er heldigere enn andre.
Men man hører oft at vi var heldige med første han hadde godt sovehjerte osv.
Jeg legger ikke så mye i det, og skjønner hva som menes.
F.eks hadde jeg eldste hjemme i perm med yngste, mange syntes jeg var
kjeeempe flink og kunne ikke skjønne at jeg orket å ha en ettåring og baby
alene fra morgen til fem seks tiden da mannen kom hjem, og da sa jeg at
jeg har barn med godt sovehjerte som sov opp til 3 timer om dagen og
hele natten gjennom, men jeg forstår de som har barn som nesten ikke
sover og er høyt og lavt at det er slitsomt for dem(og det betyr IKKE at
de har slemme eller ondskapsfulle barn!).

polarjenta skrev:

Akkurat når det gjelder sovebarn eller ikke så tror jeg det er tilfeldigheter, jeg har gjort omtrent akkurat det samme med mine 2 barn og de er helt forskjellige når det gjelder soving.

Sånn ellers så tenker jeg jo at selvsagt har oppdragelse noe å si, men barn er forskjellige og det som virker på et barn virker nødvendigvis ikke på et annet.

Jeg har tre forskjellige unger som alle tre har forskjellige metoder som funker. Så det dreier seg ikke om at en måte funker på alle, men at alle unger har en måte som funker. Og foreldre oppgaven, slik jeg ser det er å finne den måten. Finne knappen. Og gi den til barnet, så de har med seg mestringsstrategier videre i livet.

Skremmern skrev:

Jøsses, er du helt riktig, eller?

Nei 🙄

Tydeligvis ikke.

Floksa skrev:

Jeg har tre forskjellige unger som alle tre har forskjellige metoder som funker. Så det dreier seg ikke om at en måte funker på alle, men at alle unger har en måte som funker. Og foreldre oppgaven, slik jeg ser det er å finne den måten. Finne knappen. Og gi den til barnet, så de har med seg mestringsstrategier videre i livet.

Jeg har prøvd det meste på lillebror, og det som funker den ene dagen er slett ikke sikkert funker neste dag. Så det er ikke bare lett å finne denne mestringsstrategien gitt.

Skremmern skrev:

Tydeligvis ikke.

🙂 plager det deg?

Snuppa har aldri passet inn i definisjonen "snilt barn". Hun skrek som et uvær fra hun var nyfødt og til hun var 4 år. Det er ikke snuppa det er noe galt med. Vi som foreldre måtte lære oss hvordan vi skulle forholde oss til et barn som ikke påvirkes av normal barneoppdragelse. Det har vært mye tårer og frustrasjon involvert, men vi har funnet ut av det. Hun er fremdeles ikke av de enkleste, men vi har det bra i hverdagen nå. Hun er utrolig ressurssterk og har sosial kompetanse langt utover normalen for barn på sin alder.

Knerten var et "snilt" barn. Han sov godt og spiste fint fra han var bitteliten. Han er i 3-årstrassen nå. Selv da er han enkelt, for han kan jo avledes på sekunder.

Nettopp fordi jeg har fått to forskjellige barn er jeg ekstremt forsiktige med å omtale barn som snille. Snuppa er ikke slem. Hun er bare litt mer krevende enn mange andre barn.

Når gjelder spedbarn er det nok flaks ja.
De er hverken snille eller slemme.

Når det gjelder eldre barn så er selvsagt noen lettere/vanskeligere å håndtere enn andre. Mange (megselv nikludert) sliter virkelig med å finne riktige metoden å håndtere de på. Jeg tror også at det av og til ikke finnes noen perfekt løsning, men at barn har faser der de har for mye tanker og følelser inni hodet sitt som de må finne ut av, selvsagt med hjelp av oss foreldre.

Selvsagt har det mye å si hvordan vi foreldre håndterer barn og deres problemområder. Selvsagt skal du ha all ære for at dere greier å håndere deres barn på en bra måte, men foreldre som gjør alt riktig kan også ha noen fyrverkeri av noen barn som aldri vil det andre vil de skal.

polarjenta skrev:

Jeg har prøvd det meste på lillebror, og det som funker den ene dagen er slett ikke sikkert funker neste dag. Så det er ikke bare lett å finne denne mestringsstrategien gitt.

Det er jo ingen som har alle knappene og alle løsningene, på alle situasjonene som oppstår. Ingen har det, alle river seg i håret, tidvis mange ganger hver dag. Men så finner man en knapp, en løsning, en metode, en rutine som løser opp i noe, også fungerer ting. Og da blir man (som i meg i allefall) ganske provosert når andre mener det bare er flaks og gode gener. For det er det ikke. Det er hard foreldrearbeid som ligger bak. Ikke flaks!

Men det skal ikke være ok å annerkjenne godt foreldre arbeid?
Akkurat på det området lever janteloven i beste velgående.
Du skal ikke tro at barna dine er frukter av dine valg, det er flaks og gener.......

Eldstejenta her er ikke lett å ha med å gjøre alltid. Har alltid vært veldig sutrete og krever mye av oss som foreldre. Men hun er da ikke slem for det. Det er fullt mulig at jeg ikke er noen "god" forelder, men det er da underlig at de to andre ikke er sånn. Jeg har gått etter samme "malen på dem alle tre.

Skremmern skrev:

Jøsses, er du helt riktig, eller?

Høh?
Jeg skjønner godt hva hun mener. Klart barn er forskjellige: Noen er heldige og får en sovebaby, andre (som jeg) får barn som sover maks tre timer i strekk som babyer og maks 9 timer om natten som litt større babyer. Jeg mener at jeg har gjort det meste etter boken (og prøvd det meste) når det gjelder søvnvaner, men jeg har likevel ikke fått sovebabyer.
Det er jo likevel ikke tvil om at det mange ganger er foreldrene sin feil at barna ikke oppfører seg som man ønsker. Hvis man venner dem til byssing på sengekanten, er det vel ikke sååå rart, og helt tilfeldig, at de ikke vil sovne av seg selv. Hvis man legger dem altfor sent, er det vel ikke kjemperart at de får et skrudd søvnmønster? Hvis man røyker selv, kommer det vel ikke som en bombe at poden også begynner å røyke?
Jeg har problemer med å forstå at man kan bli så opprørt over det Floksa skriver. Hvordan barn oppfører seg er som regel en god blanding av tilfeldigheter/flaks/uflaks og foreldrenes oppdragelse.
Jeg skrev at jeg har problemer med å forstå reaksjonene, det betyr ikke at jeg er overrasket over de. Jeg husker at jeg en gang skrev at jeg mente det var rimelig liten sjanse for at barna mine kom til å bli narkomane. Da fikk jeg rødprikker og i fleng... 🙄
Jeg skriver nå som jeg skrev da: Det er ganske utrolig at så mange velger å få barn hvis man har en så utstrakt sjebnetro, og en så minimal tro på egne forldreferdigheter, som mange her inne later til å ha.

Ok, la oss si du er slank Floksa, og jeg er tykk.
Jeg skriver ulykkelig om problemene min, og at jeg aldri greier å komme ned i vekt selv om jeg prøver aldri så mye. Så kommer du å sier: når en metode ikke funker, så må du prøve en ny. Jeg har aldri hatt problemer med å holde meg slank, så du gjør noe feil her.

Selvsagt all ære til deg som greier å holde deg slank. Du gjør nok mye riktig, men det hjelper jo ikke meg her?
Forstår ikke du at du trakker på noen tær med slike uttalelser? Hadde du skrevet noe kontruktivt for å hjelpe meg i min situasjon hadde nok responsen vert en annen.