Skal man få bestemme over egne penger? (Aftenposten)

esme skrev:

Så hvor mange minutter trenger en snerten Jehovas Vitne-gutt flørte før du gir vekk hus og bil da? 🙂

Nei, jeg! Snille deg, meg får du billig. Jeg tenker et par timer er nok, i alle fall hvis jeg får massasje (er meget stiv i skuldrene. )

esme skrev:

Om pårørende mener at gamlemor er blitt så surrete at hun tar beslutninger som hun ellers ikke ville ha gjort, så får de ta konsekvensen av det og enten opprette en hjelpeverge eller umyndiggjøre henne.

Og har ikke folk for vane å opprette testament i litt yngre alder? Altså litt før de blir eldgamle og surrete.

Jeg er ikke helt sikker på om pårørendes vurdering av hva som er riktig å gjøre med foreldrenes midler er stort bedre enn hva gamlemor finner ut på egenhånd.

Miss Norway skrev:

Men arveavgiften er jeg litt sinna på kjenner jeg. Ikke på egne vegne, bare så det er sagt. Men generelt. Dette er jo penger det allerede er betalt både inntektsskatt og formuesskatt allerede, og som staten bare konfiskerer en del av - som "straff" for at man går hen og dør kanskje? 😕

Den er på opptil 30% altså! Tenk følgende scenario: For flere generasjoner gikk den dengang ukjente maleren I.C. Dahl-Munch på inspirasjonstur i fjellet, og som takk for lånet av stabburet som overnattingssted får tippetippetippoldefaren et maleri av ham. Fyren viser seg å bli en hit og bildet blir mer og mer verdifullt samtidig som det passerer nedover i generasjoner stolt hengende på diverse hedersplasser i de ulike heimene.

Du, en 37 år gammel FPer med doktorgradslånekasse på nakken og 4 søte små barn som er dyre i drift viser seg å være den av søskenene som arver dette familieklenodiet etter testatmentet til deres kjære foreldre som dør så tilfeldig og tragisk under et attentatforsøk på en LO-topp.

Bildet viser seg å være taksert til 1 million kroner. Ju hu. Giroen på 200.000,- i arveavgift er tung å svelge - de fleste må vel ta opp et saftig lån. Eller selge objektet for å betale avgiften. Ju hu.

Kunne ikke ha vært mer enig! Jeg klarer ikke å finne noen gode argumenter for å forsvare at en slik avgift skal opprettholdes.

Miss Norway skrev:

Men arveavgiften er jeg litt sinna på kjenner jeg. Ikke på egne vegne, bare så det er sagt. Men generelt. Dette er jo penger det allerede er betalt både inntektsskatt og formuesskatt allerede, og som staten bare konfiskerer en del av - som "straff" for at man går hen og dør kanskje? 😕

Klarer ikke å se det på den måten jeg. Det er da ikke straff for den som dør, men en inntekt som ramler i fanget på de som arver?

Har betalt arveavgift selv jeg og syntes ikke det var mer urettferdig enn å betale skatt på penger som jeg har jobbet for.

Skremmern skrev:

Og har ikke folk for vane å opprette testament i litt yngre alder? Altså litt før de blir eldgamle og surrete.

Jeg er ikke helt sikker på om pårørendes vurdering av hva som er riktig å gjøre med foreldrenes midler er stort bedre enn hva gamlemor finner ut på egenhånd.

Min erfaring er at folk er ganske dårlige til å opprette testamente egentlig.

Men det er klart, man er jo avhengig av å ha pårørende som hverken er dumme eller onde.

Mikkeline skrev:

Kunne ikke ha vært mer enig! Jeg klarer ikke å finne noen gode argumenter for å forsvare at en slik avgift skal opprettholdes.

Da er vi to. Dette er utidig pengeinnkreving. Reint ran!

esme skrev:

Har betalt arveavgift selv jeg og syntes ikke det var mer urettferdig enn å betale skatt på penger som jeg har jobbet for.

Det er ikke alltid man arver penger, men gjenstander som ikke er særlig omsettelige (feks verdifulle aksjer som ikke gir særlig utbytte eller har restriksjoner på omsetning) eller gjenstander med høy sentimental verdi. Og verdien er jo altså allerede skattet for av tidligere eier, og du selv skal jo også betale formueskatt av verdien. Så det blir en type dobbeltbeskatning i mine øyne (men altså ikke juridisk sett, jeg er klar over det).

Miss Norway skrev:

Og verdien er jo altså allerede skattet for av tidligere eier, og du selv skal jo også betale formueskatt av verdien. Så det blir en type dobbeltbeskatning i mine øyne (men altså ikke juridisk sett, jeg er klar over det).

Om man tenker "oss" om familien så har "vi" allerede skattet av gjenstanden ja.

Men sånn som jeg tenker så hadde ikke jeg skattet noe av det jeg arvet. Jeg hadde heller ikke jobbet for disse verdiene.

Klart det er kult med mere verdier, men jeg kan ikke skjønne hvorfor akkurat slike inntekter skal holdes unna avgifter.

Om man har så lite gjeld at formueskatten på arven blir en betydelig utgift så befinner man seg i en så gunstig økonomisk situasjon at jeg klarer ikke å hoste opp spesielt mye sympati altså. Men meg om det.

Jeg er enig i Miss Norway. Disse pengene har blitt tjent og beskattet flere ganger allerede, først ved erhververelse og så gjennom formuebeskatning. Hvorfor skal Staten ha en runde til på dem bare fordi de ikke er brukt opp men blir levert videre?

Og det er ikke bare luksusproblemer, esme. Det er ikke mangel på eksempler på at folk må gi fra seg den lille familiehytten som bestefar bygde fordi den tilfeldigvis lå på Hvaler.

Scarlett skrev:

Og det er ikke bare luksusproblemer, esme. Det er ikke mangel på eksempler på at folk må gi fra seg den lille familiehytten som bestefar bygde fordi den tilfeldigvis lå på Hvaler.

Vi måtte betale ganske heavy for et likt scenario, vi har et familielandsted som ble kjøpt i 1920 og som er verdt millioner. Dette måtte vi betale avgift for og det var dyrt for oss det. Men det er klart, det er ikke blitt skattet mye på det landstedet altså, likningsverdien på sånne ting ligger langt under reell salgsverdi, så den verdistigningen har ikke staten fått mye skatt på.

Det er 0% arveavgift for de første 250 000, 8% for de neste 300 000 og så 20% av det som er over 550 000 da.

Jeg mener faktisk at det er et luksusproblem å måtte enten betale under 20% av verdien for et sånt sted eller selge og sitte inne med millioner som man kan bruke på en annen hytte om man vil det.

Men nå føler jeg meg som en blodrød kommunist.

him skrev:

Det kan selvfølgelig hende du har rett, men i de arvestidene jeg har opplevd på nært hold har ofte ikke grunnlaget vært "krav på arv"-grådighet, men mer såre følelser på grunn av det som de enkelte har opplevd som forfordeling. Eks Ett "barn" har fått mye mer av foreldrene når de var i livet og det andre "barnet" vil ha en "oppreisning" for dette i arveoppgjøret. Ikke så mye grådighet som såre følelser - tror jeg.

Men dette scenarioet fordrer fortsatt at barna føler at foreldrenes verdier tilhører dem. Det er der jeg ikke er enig i prinsippet, og derfor heller ikke i at myndighetene skal justere det for dem.

Arveavgiften i seg selv, derimot, er en helt annen historie ...

Hattifnatten skrev:

Det å umyndiggjøre eldre er heller ikke en helt enkel sak.

Heldigvis!

esme skrev:

Klarer ikke å se det på den måten jeg. Det er da ikke straff for den som dør, men en inntekt som ramler i fanget på de som arver?

Har betalt arveavgift selv jeg og syntes ikke det var mer urettferdig enn å betale skatt på penger som jeg har jobbet for.

Har ikke lest gjennom tråden enda, men må bare kommentere dette med inntekt som du skriver, esme.

Det blir ingen inntekt av verdigjenstander før du selger det! Når det henger på veggen så er verdien kun det å nyte et vakkert bilde. Kanskje arveavgiften heller burde beregnes hvis familien velger å selge det?

:da skal jeg lese tråden videre:

Jeg er helt imot SV sitt forslag! Synes at staten for ofte prøver å ta bort våre muligheter til å velge selv. Men fordi vi har muligheter til å testamentere bort verdier så synes jeg at det bør være noen regler i arveoppgjør.

Vet ikke om dere husker den saken om han svenske rikingen som døde for 1-2 år siden? Jan S...:ett eller annet: Han hadde barn i fra ekteskap, men også en bastardunge med en tidligere elskerinne som familien ikke visste om. Da synes jeg det er rettferdig at slike barn ikke blir glemt i arveoppgjør.

Pope skrev:

Har ikke lest gjennom tråden enda, men må bare kommentere dette med inntekt som du skriver, esme.

Det blir ingen inntekt av verdigjenstander før du selger det! Når det henger på veggen så er verdien kun det å nyte et vakkert bilde. Kanskje arveavgiften heller burde beregnes hvis familien velger å selge det?

Hvis du gjør en jobb for noen, og blir betalt i gjenstander i stedet for i penger, så er det klart at dette likevel er inntekt, og det er klart at du må skatte av det. Får du en verdigjenstand i gave av en venn, må du også betale skatt av verdien (dersom den er over grensen for skattefri gaver). Og det er like naturlig at man må betale skatt på gjenstander man arver, som på penger man arver, synes jeg. (At man ikke ønsker å selge gjenstanden er da ikke et argument for at man skal slippe skatt?)

Hattifnatten skrev:

Jeg tenker kanskje at denne typen familieforhold er et av de beste argumentene for et likhetsprinsipp. Dersom man er far eller mor til et barn har dette barnet arverett uavhengig av om dette barnet er født i ekteskap eller ikke. Så sant farskapet er avklart, noe far ikke på enkel måte kan stikke fra nå for tida, så vil barn arve.

Dersom en mann har 3 barn i ekteskap og i tillegg får barn med ei han har på si så vil dette barnet også ha arverett til faren. Ved å gi full valgfrihet kan faren med enkelhet velge å testamentere alt til de 3 barna som han har med kona si og kutte ut fjerdemann i testamentet.

Jeg er helt enig i at det ikke er SNILLT å forfordele noen barn på en sånn måte.

Men bør det være FORBUDT?

Jeg er skeptisk til automatisk arverett mellom samboere! Det er jo slett ikke sikkert man VIL at samboeren skal arve seg! Det er ikke sikkert at det er en naturolig konsekvens av at man har hatt samme adresse i fem år. Dette gjelder SÆRLIG dersom man har egne barn fra før. Man kan sikkert "reservere" seg mot dette, for eksempel ved å sette opp et testamente "mot" det. Men jeg er såpass fordomsfull at det aner meg at de samme som har en samboer som de ikke ønsker skal arve dem, som de som ikke ville fått surret seg til å gjøre en sånn avtale.

Ser for meg en rekke scenarier der dette vil falle uheldig ut. Særlig der den ene parten er en udugelig slabbedask som har snyltet på sin partner i årevis, og som så altså skal arve også. Nei. Folk for sette opp testamente. Noen rettigheter, som til det å sitte i uskiftet bo, og kanskje det med arveavgift.

Men man kan jo ikke gifte folk mot sin vilje heller, bare fordi de har vært samboere i fem år.

Polyanna - godt poeng.

Hattifnatten skrev:

Man er jo tross alt død og har ganske stor frihet før man dør til å fordele midler akkurat som man vil.

Det kan jo være ganske begrensende for livskvaliteten om man skal gi bort alt man eier og har før man dør også. Hvis vi ser bort fra de som har mye penger / verdier, men konsenterer oss om "vanlige" folk, så har jo de aller fleste sin verdi i eiendom, biler etc. Det vil jo være litt sært om man skal gi bort slike ting før man dør? Man kan jo rekke å skifte mange biler før det virkelig skjer...
Hva med de som dør før de har "planlagt"? I en bilulykke når de er 33 år f.eks?

Jeg vet ikke hvor stor prosentandel som skriver testamente, men jeg vil gjette på at det ikke gjelder størstedelen av befolkningen.

Når det gjelder samboere, så er vel hovedhensikten med lovforslaget at samboere skal slippe å betale arveavgift, slik som gifte gjør i dag? (nå har jeg ikke lest saken du referer til, men mener å huske at det var hovedsaken sist jeg leste om lovendringen)

Hattifnatten skrev:

Samboere som har skrevet testamente og som har vært samboere i over to år slipper arveavgift slik lovverket er nå.

Det stemmer.... men er det ikke bare 1 år eller to siden det ble vedtatt?

Polyanna skrev:

Jeg er skeptisk til automatisk arverett mellom samboere! Det er jo slett ikke sikkert man VIL at samboeren skal arve seg! Det er ikke sikkert at det er en naturolig konsekvens av at man har hatt samme adresse i fem år. Dette gjelder SÆRLIG dersom man har egne barn fra før. Man kan sikkert "reservere" seg mot dette, for eksempel ved å sette opp et testamente "mot" det. Men jeg er såpass fordomsfull at det aner meg at de samme som har en samboer som de ikke ønsker skal arve dem, som de som ikke ville fått surret seg til å gjøre en sånn avtale.

Ser for meg en rekke scenarier der dette vil falle uheldig ut. Særlig der den ene parten er en udugelig slabbedask som har snyltet på sin partner i årevis, og som så altså skal arve også. Nei. Folk for sette opp testamente. Noen rettigheter, som til det å sitte i uskiftet bo, og kanskje det med arveavgift.

Men man kan jo ikke gifte folk mot sin vilje heller, bare fordi de har vært samboere i fem år.

Jeg syns det er rart at folk bor sammen med noen de ikke vil skal arve seg.

Jeg syns generelt at man burde kvitte seg med udugelige slabbedasker. Ikke si det til Temmer'n, da ligger jeg litt dårlig an.