Medaljens bakside - slankeoperasjoner (bt.no)

http://www.bt.no/lokalt/bergen/article523202.ece

Familiefaren Ivar Isdal Haga (40) svever mellom liv og død etter en slankeoperasjon. – Folk bør få vite hvor farlig det er, sier konen.

Ivar Isdal Haga ble operert på Haugesund sykehus 13. november i fjor. Han søkte seg først til sykehuset i Førde, der de har lang erfaring med fedmeoperasjoner, men der var det ikke mulig å komme til. Derfor ble han anbefalt å ta inngrepet i Haugesund. Inngrepet ble utført ved hjelp av en teknikk som går ut på å fjerne en del av magesekken, såkalt gastrisk bypass.
– Han begynte å få magesmerter allerede kort tid etter inngrepet, og de ble bare verre og verre, helt til han altså ble akuttinnlagt på Haukeland 20. februar. Da var det full krise med infeksjon og sprukket tarm. Siden har han ligget på intensivavdelingen under konstant overvåking og medisinsk behandling. Han har hatt fire operasjoner. Tre av dem har vært hasteoperasjoner som har skjedd i løpet av den siste uken. Hver gang har vi trodd at vi var i ferd med å miste ham.

Jeg synes dette er litt viktig å fokusere på, jeg synes vi hører veldig mye om hvor bra man får det etter operasjon, men lite om hvor galt det kan gå.

Det vil alltid være en viss risiko ved mange typer operasjoner, det viktigste er jo at pasienten får god informasjon om dette og at det brukes som siste utvei.

Huff. Haugesund er veldig nye på dette, så jeg er glad jeg ikke ble operert der. For meg betød det såpass mye å vite hva jeg gikk til at jeg heller ruinerte meg (140.000) for å få en av Europas beste kirurger. Men alle kan jo ikke det da.

Alle operasjoner har jo en viss risiko.

Jeg jobbet på Ullevål for endel år siden og da var det en same ller en mann som døde etter en bukopersjon. (husker ikke engang kjønn, elelr hva slags operasjon det var, bortsett fra at det var i buken.)
De gangen var jeg ganske skranten og ene legen jeg stod og pratet med om dette fortalte at jeg måtte passe på å få en uthvilt lege og at bukoperasjoner var mere risikable for meg som var så tynn.
Kan si det på den måten at risikoen har blitt betraktlig mindre med årene.

Hva jeg egentlig vil fram til er jeg dog litt usikker på.
Sånn utenom at alle operasjoner innebærer en viss risiko, selv de enkleste inngrep.

Alle operasjoner har en risiko. Og ting kan gå galt selv om det er erfarne leger som opererer. Selv svevde jeg mellom liv og død etter en operasjon på Rikshospitalet, fikk infeksjon i såret og dobbeltsidig lungebetennelse (pga langvarig operasjon og man er jo ikke akkurat varm der man ligger). Sluttet å puste og ble hasteåpnet og lagt i respirator etterpå. Operasjonen var likevel livsviktig, alternativet ville være å utvikle kreft i tarmen. Og jeg vil anta at slankeoperasjoner også kan være livsviktig for mange av dem som tar den også.

Ingen opererer bare for morroskyld, og risiko vil jo alltid veies opp mot effekten. Tror man at en operasjon er beine veien og risikofri er man villedet.

Leger er bare mennesker de også, selv om vi av og til liker å tro noe annet når vi legger livet vårt i hendene deres.

Mams skrev:

Alle operasjoner har jo en viss risiko.

Jeg jobbet på Ullevål for endel år siden og da var det en same ller en mann som døde etter en bukopersjon. (husker ikke engang kjønn, elelr hva slags operasjon det var, bortsett fra at det var i buken.)
.

(same eller en mann)

Ellers er jeg enig i at det sef er en viss fare med alle operasjoner,men de fleste operasjoner er jo helt nødvendige,så da må en jo ta en risk.
Er selv ryggoperert og har tatt fettsuging på magen(med bra resultat for 8 år siden).Begge ganger med full narkose og det gikk bra.
Har en nevø som holdt på å stryke med undre narkose,det var visst en type han ikke tålte.Han var bare 3 mnd å skulle operers for spalten sin.
Nå vet de jo at han ikke kan få den type narkose de neste gangene han skal opereres.

I legeforeningens tidsskrift 1/2007 er det to artikler. En om operasjoner på offentlige sykehus og en om operasjoner på Aleris.

Det som skiller de to er komplikasjonsraten. Det er jo noe med erfaringer til kirurgene også. Dette er et håndtverk. Mange steder opererer de 1-2 i uken. Aleris tar 12-20. Legen der har operert over 1000 stykker og har ikke noen komplikasjoner av denne arten.

Jeg leste denne artikkelen i går, og det som sjokkerte meg er at mannen har klaget på smerter siden like etter operasjonen. Hvorfor i all huleste reagerer ikke legen? På Aleris er kirurgene innom pasientene ofte de første døgnene det, minste tegn til at noe KAN være galt og de tar tak i det. Når det gjelder risikoen ved narkose så går jo det også på hvor lenge de opererer og hvor dyp narkosen må være. Aleristeamet er samkjørte og bruker kort tid på disse operasjonene. Under en time for de aller fleste.

Jeg har hørt om andre fra Haugesund som har hatt komplikasjoner. Og en av dem har ikke hatt oppfølging overhode fra sykehuset i ettertid. Det er hårreisende.

Mange tror en velger å ta det brivat bare fordi en ikke vil vente, men det handler også om å kunne velge hvem som opererer. Det kan være dyktige personer, men dette er såpass spesialisert, og har såpass risiko at jeg ville være litt selektiv på hvor og hvem som fikk operere meg.

Nå er det jo mange dyktige leger andre steder enn på Aleris, mange av dem opplert av Aleris sin kirurg.

Jeg hadde for et par uker siden et spørsmål om noe vedrørende operasjon. Jeg sendte mail til legen, og fikk svar under 3 timer senere. Det kaller jeg service.

Maz skrev:

Mange tror en velger å ta det privat bare fordi en ikke vil vente, men det handler også om å kunne velge hvem som opererer. Det kan være dyktige personer, men dette er såpass spesialisert, og har såpass risiko at jeg ville være litt selektiv på hvor og hvem som fikk operere meg.

Nettopp.

Jeg leste akkurat et innlegg fra en venn av denne mannen. Jeg er så sjokkert over behandlingen han har fått at jeg ikke trodde det er mulig.

Han har tatt kontakt med sykehuset og klaget på at han hadde smerter, men ble avvist og bedt om å vente til 3 månederskontrollen. Det var da mer enn 4 måneder siden operasjonen og ingen kontrolltime hadde han fått.

Jeg har jo hørt om andre derfor som har fått null oppfølging i ettertid. Man snakker potensielt veldig farlige operasjoner og jeg håper virkelig noen ansvarlige personer sjekker dette. Om det ikke finnes retningslinjer bør slike komme på plass.

Mams skrev:

Jeg jobbet på Ullevål for endel år siden og da var det en same ller en mann som døde etter en bukopersjon.

"Same eller mann"
Tok virkelig litt tid før jeg skjønte at det var dame du mente her (for det var det, ikke sant?)!

Hattifnatten skrev:

Jeg blir litt overrasket over å høre at Aleris er så fantastisk. Jeg vet om folk som har hatt andre operasjoner innenfor Alerissystemet og som har vært totalt oppgitt over dårlig oppfølging. Kanskje er de som foretar akkurat disse operasjonene særlig flinke til å følge opp? Det jeg har hørt om (som sagt andre typer operasjoner) er ansvarsfraskrivelse i ettertid og dårlig informasjon.

Uansett er jo ethvert inngrep forbundet med risiko. Akkurat vektoperasjoner er det vel ikke så mange som tar uten at det er helt nødvendig, men det går jo inflasjon i en del andre inngrep kan det virke som og det er absolutt viktig å også fokusere på medaljens bakside.

Jeg kan ikke uttale meg om noe annet. Det er jo beviselig lavere komplikasjonsrate på GBP på Aleris (tidskriftet 1/2007) Det kommer ikke av seg selv. De er strengere på regimet i etterkant, kanskje overdrevet så. De ligger på linje med paranoide amrikanske sykehus. Kirurgene er spesialiserte og har bred erfaring med nettopp dette inngrepet.

Kan godt hende det er spesielt på vektoperasjoner Aleris er flinke, for jeg og alle de jeg kjenner som er blitt vektoperert der har fått fantastisk oppfølging. Heldigvis. Andre Aleris-operasjoner aner jeg ingenting om, men har vurdert bukplastikk der når den tid kommer.

Jeg har lyst til å linke til denne artikkelen fra sist utgave av Tidsskrift for den norske lægeforening.

Jeg synes det er sjokkene hvor mye mindre oppfølging man får i det offentlige enn hva jeg ser Iset har fått.

Jeg har nå en svigermor som 3 måneder etter operasjonen er tydelig underernært og sliter veldig med vondt i magen. Hun snakker med legene i Førde men får ikke noe særlig hjelp. "spis proteiner" er svaret hun får. Og trussler med å bli lagt inn på intravenøst. Kunne ønske de tok henne inn snart og lærte henne hvordan hun skulle spise og faktisk sjekker opp i mage vondten osv.

Jeg kan ikke svare deg på alt Hattifntten, men en andel av Aleris sine pasienter er nok mer motivert og friskere enn de som står i kø. Men Aleris sitt opplegg ble laget for å ta garantibruddpasienter. Det var bakgrunnen deres.

De har pasienter med tilleggsdiagnoser som diabetes. Flere av sykepleierene er gamle diabetessykepleiere.

Likevel kan ikke den drastiske forskjellen tillegges bare slike forskjeller. Sjefskirurgen på Aleris er Islending. Han har jobbet med dette i mange år og lært opp mange av de andre kirugene som gjør dette i Norge. Hans erfaringstall innebærer ikke bare Alerisopererte pasienter.

På Island begynte de med de største og sykeste pasientene, de vil ikke alltid bli "normalvektige" så de ødelegger den statistikken.

Det virket fra de artiklene jeg leste som at forskjell i pasientene ikke kan tillegges den vesentligste graden av forskjeller.

Dette er en mann som i utgangspunktet ikke var i noen vesentlig risikogruppe.

På vektoperasjonsforumet virker det å være en uvilje mot Alerispasienter for de fleste er så fornøyde, og de virker ikke å ha komplikasjoner eller store problemer. Har man noe en lurer på får en jo svar fra sykehuset også.

Spis proteiner kan faktisk være svaret på mye etter en slik operasjon. Men det er jo stor mulighet for diverse mangler. Jeg har f.eks blitt oppringt fra Aleris og satt på ekstra vitaminer. Primærlegen min reagerte ikke på det nivået, men Aleris mener referanseverdiene er forskjellige.

Angående den undersøkelsen om livskvalitet, så gjelder det en annen operasjon DS. Den har en del anderles ulemper enn GBP.