Jeg var kjempestresset første gangen jeg skulle ha med vesla i fly. Hun var jo bare 1 år, og jeg hadde hørt at det skulle være så vondt for småbarn om de fikk trykk i ørene..
Ikke kunne jo småbarn utligne trykket selv heller, så det å forebygge ble alfa og omega. Jeg var derfor fullt utrustet med nesespray, juice, saft, boller, godterier og mere. Luftveiene måtte være helt åpne, og barnet måtte stimuleres med alle triks til å tygge slik at trykket ikke skulle oppstå. Jeg hadde kjøpt alt jeg kom på kunne motivere henne til det.
Avstigningen fra Værnes begynte.. Jeg fikk jenta til å drikke, spise, drikke, spise, drikke, spise.. Utrolig hvor lang tid denne turen opp tok. 🙄 Men vi klarte det! Ingen gråt over trykk i ørene. Men etter bare en liten halvtimes tid senere var det allerede tid for nedstigningen. Jeg prøvde med litt mat og drikke igjenn til vesla.. Hehe.. Huff. Det måtte jo bare gå galt. Stakkars lillemus spydde utover det hele. Gulv, flysete, seg selv og meg. Og siden nedstigningen bare såvidt hadde begynt, så måtte vi sitte slik helt til flyet var kommet ned, før vi fikk hjelp av flyvertinnene... Og så måtte løpe for å rekke overgangen til neste fly.. 🙄 Uten tid til å skifte.
En erfaring rikere som førstegangsmor ja. 😉
Anbefales ikke, kan jeg oppsummere og si.
