Olifant skrev:
Det hadde stilt seg annerledes for meg om vi hadde blitt spurt på forhånd og var med å gi bunaden i gave. Nå er det en ren forventning om at vi skal bidra i etterkant og det synes jeg er ugreit. Det er også forventet at konfirmanten skal ha bunad (samme som mamma, halvsøster, tante og farmor), så selv om jeg ikke tviler på at hun ønsker seg den så synes jeg hele opplegget er litt sært.
Hvis hun ønsker seg den ville ikke jeg hatt noe problemer med det. Min niese ønsket seg penger til å betale på etterskudd for en fiolin som allerede var kjøpt (en som ble laget av en bestemt fiolinmaker, og som hun prøvespilte på en periode, og måtte bestemme seg for om hun skulle ha eller ikke, en stund før konfirmasjonen). Det falt meg selvsagt ikke inn å bli trassig

og kjøpe noe annet, men det er jo fordi jeg visste at det var konfirmanten som ville ha fiolinen, og at det betydde alt for henne å få akkurat denne. Det samme hadde vært om det gjaldt en hest som var til salgs på et gitt tidspunkt før konfirmasjonen, hund som var leveringsklar, eller en bunad som skulle brukes på dagen, eller hva det måtte være som konfirmanten ønsket å bruke gavepengene på, som av en eller annen grunn måtte kjøpes før dagen.
Å avtale på forhånd at man skal bidra til bunad, eller å ønske seg penger for å betale for bunad i etterkant, ser jeg ikke helt forskjellen på, må jeg innrømme. Ett fett for meg om foreldrene legger ut, og kofirmanten betaler med gavepengene i etterkant, eller om pengene gis direkte til kjøp av gaven på forhånd. Så om konfirmanten ønsket seg bunad til konfirmasjon, og den eneste måten familien kunne få råd til det på var at hun brukte konfirmasjonspengene til å betale for den, så hadde jeg gladelig bidratt, på forskudd eller etterskudd, hvordan nå familien måtte ønske å løse det.
Jeg forstod det først som om konfirmanten var tvunget til å ønske seg bunad, og ikke fikk velge selv, og det hadde vært noe annet.