Å ikke ha TV

Vi har Netflix og nrk, men altså TV. Barna bruker ikke ipad, men har tilgang til akkurat det samme som dine barn/verken mer eller mindre. Om det blir sett på en fysisk tv eller en ipad skulle vel spille liten rolle. Og barna mine lider i hvert fall ingen nød.

Ja, jeg vil si det er ganske uvanlig å ikke ha TV.
I de fleste tilfeller jeg har hørt om dreier det seg om veldig bevisste valg om å ikke skulle ha en TV.

Jeg er veldig glad i å se på TV og ønsker ikke å klare meg uten.

Vi har tv og bruker den mye. Jeg liker å se på stort format når jeg skal se på noe. Vi har bare ett nettbrett som ikke brukes så veldig mye. TVen foretrekkes. Vi er ofte mer enn en som ser på og da fungerer det best med stort format. Jeg foretrekker også tv hvis jeg skal se på noe alene. Barna disponerer en skikkelig dårlig pc. Mulig vi bruker tv mest fordi vi ikke har nettbrett og pc til alle.

Vi har prosjektor også. Og sourround til TVen. Familiekvelder med tv eller film er kos.

Om du med å ikke ha TV mener å ikke ha TV signaler så er vel det ganske vanlig. Lillesøster og jeg er de eneste som har sett på vanlig TV her det siste året og det var da vi så Melodi Grand Prix junior. Vi ser på Netflix, NRK på nett og DVD-er.

Så lenge man med vilje ikke skjermer barna for popkulturell innflytelse, så er det ikke omsorgssvikt. Vi ser det vi vil når vi har lyst til det, ungene når det passer dem.
Det som er problemet er at man kan bli flat og lat og av behagelighetsårsaker droppe nyheter og debatt og kultur og dokumentar osv.

Jeg tror vel stengt tatt ikke det er omsorgssvikt å skjerme barna for popkulturell innflytelse heller, HV, selv om man selvsagt man diskutere om det er snilt og smart.

Det er vel ganske uvanlig å ikke ha tv i det hele tatt, men å ikke se på kringkastede programmer er jo blitt ganske vanlig. De to yngste barna våre ser litt på tv, men bruker også ipadene sine til det de vil se på. De to ungdommene våre ser veldig lite tradisjonell tv, men jeg og Storesøs forsøker å se serie sammen tirsdag kveld, det er en koselig tradisjon.
Selv har jeg bestemt meg for å se mer tv i 2016 enn det jeg har gjort de siste årene, jeg synes jeg går glipp av noe ved å måtte velge alle programmene selv. Jeg setter pris på å kunne velge selv i tillegg altså, men savner faktisk å bli litt utfordret/overrasket.

Vi har TV. Ser ikke mye på verken kringkasting eller annet, vi voksne, men ville aldri vært uten minst nrk, og så er det greit å ha muligheten til å samles om fredags- og lørdagsunderholdning med barna en gang i blant selv om det sikkert er fryktelig gammeldags.

Vi har TV, og vi ser på TV hver eneste dag. Barnetv, nyheter, debatter, filmer, serier. I det hele tatt ville jeg gått glipp at ganske mye samfunnsrelatert uten tv tror jeg. For der får jeg debattene i fanget mot å måtte bevisst gå inn og lete opp og se på en debatt eller dokumentar som jeg finner et eller annet sted.
Jeg ville blitt en kjedeligere person uten TV, men jeg forstår at andre tar andre valg enn vi. Det er ikke rart å ikke se på TV, men jeg syns personlig det er rart å ikke eie en. Forstå det den som kan.

Jeg er ikke noe TV-menneske, men kjenner at det hadde vært litt rart å ikke sitte sammen og se Idol og Mesternes mester på helgekveldene, faktisk. Tror ikke jeg kjenner noen som ikke har tv i hus, og ville nok ha stusset litt, men neppe sagt noe. (Inni meg ville jeg sikkert tenkt at de var noen sære kultursnobber som bare hadde mer høyverdige aktiviteter på tapetet. )

Det er ihvertfall veldig dumt og ha tv om andre mener dere Bør ha det. Uvanlig er det jo men vi hadde nok klart oss uten tv programmene da ungene ser på netflix,YouTube etc. Jeg ser noen få programer i løpet av uken og hadde nok klart meg uten om nødvendig. Og ellers blir tv kun brukt når 10 åringen spiller på ps3 men dette er også begrenset hvor lenge han får spille hver dag.

Jeg er oppvokst i et hjem der vi ABSOLUTT IKKE skulle utsettes for amerikanisering eller popkultur. Det var vi og Smiths venner-familien som ikke hadde TV. Og hva ble vi skjermet for? 0.5 t/d med statlig barne-TV? Det ble TV da jeg ble ni og nå sitter jaggu min mor (som var mest mot TV) og ser "Say yes to the dress".

Vi har TV og ser kringkastede programmer. Jeg kjenner noen få som ikke har og det må da være helt greit.

Jeg ser lite på TV, men jeg har litt sansen for det å dumpe borti tilfeldige programmer, både for egen del og for ungenes del. Det vi ser på nettbrett og av nettjenester på TV-apparatet er så planlagt. Jeg synes det er fint når vi legger bort brett og slår på TV og tilfeldigvis ser det som er på.

Netflix er ingen vits hos oss.

Opptak bruker vi nesten aldri heller. Vi er nok mest spontane TV- tittere og ser knapt serier.

Vi kunne vært den familien uten TV. NRK Super, filmer og nyheter holder lenge.

Radioen står ofte på her i huset. Der har jeg hørt samfunnsdebatt og nyheter opptil flere ganger.

Mine barn ser bare TV når de blir dratt foran den av oss for å se en film sammen eller at de ser en barneserie (for at vi skal sikre at de får noe med kvalitet). De foretrekker laptop og bruker 95 % av skjermtiden sin på spilling og YouTube. Vi voksne ser aldri lineær-TV, men vi ser en del serier som vi tar opp på PVR, og da trenger vi TV for å se. Vi hadde nok klart oss med streaming i stedet, men foretrekker uansett stort format.

På sommerhytta har vi ikke TV i det hele tatt. Og vi ser aldri Idol eller noe som helst sånt.

Harriet Vane skrev:

Jeg er oppvokst i et hjem der vi ABSOLUTT IKKE skulle utsettes for amerikanisering eller popkultur. Det var vi og Smiths venner-familien som ikke hadde TV. Og hva ble vi skjermet for? 0.5 t/d med statlig barne-TV? Det ble TV da jeg ble ni og nå sitter jaggu min mor (som var mest mot TV) og ser "Say yes to the dress".

Hos oss fikk de TV da søsknene mine begynte på skolen så de ikke skulle falle utenfor. Mens jeg har mistet en hel generasjons kulturgrunnlag. Jeg tror riktignok ikke det er slik lenger, tilbudet til barn er så mye bredere, og alle ser ikke det samme lenger.

Det jeg syns er snålt er de jeg kjenner som tydelig proklamerer at de ikke har TV, og fremstiller det som bra. Samtidig ser de akkurat det samme som meg, bare på en mindre skjerm med dårligere lyd.

Ja, det er jeg helt enig i, Tally - vi har TV fordi det er et godt format, ikke fordi jeg vil se det noen andre bestemmer for meg, liksom.

Candy Darling skrev:

Ja, det er jeg helt enig i, Tally - vi har TV fordi det er et godt format, ikke fordi jeg vil se det noen andre bestemmer for meg, liksom.

Ja, ikke sant? Som om det er bedre kulturelt å se Netflix på iPad framfor en TV-skjerm?

Vi har tv, men ingen kanaler på den. Bruker appletv.