Er jeg sær som reagerer på dette?

Du er et usedvanlig raust menneske, Inagh.

Adrienne skrev:

Du er et usedvanlig raust menneske, Inagh.

Helt klart. For det er jo faktisk deres penger, strengt tatt.

Mulig toget har gått (ping!) nå, men HVIS dette er en misforståelse/sammenroting, så vil det være ganske kjipt for henne om det kommer frem om 1-2-3 år at dere faktisk ikke syns det var heeeelt grei skuring. Da ville det vært bedre å få beskjed før skaden skjedde.

Men kommer ikke dette til å ligge som en gruff mellom dere?

Nooria skrev:

Men kommer ikke dette til å ligge som en gruff mellom dere?

Nei, det er for mye historie til at vi gidder gruffe over slikt, for å si det sånn - på godt og vondt. Det er ikke verdt det.

Elise skrev:

Jeg ville trodd hun har gått i surr om hvem som eier det, hun gjør det sikkert ikke med viten og vilje. Da går det an å si fra på en hyggelig måte, ikke sint og sur. "Hei, dette er vårt, hvis du tenker at det ikke kan stå på hytta lenger, kan vi ta det hjem hit."

Ja, dette må du gjøre.

Hun kan ikke selge, og få pengene, for noe som ikke hun eier!

Jeg ser nå at du synger Let it gooooo, men jeg sparer fremdeles på våre, til fremtidige barnebarn og hadde kjent meg så opprørt.

VåR Brio er på loftet og skal tas vare på til evt barnebarn. Dette hadde jeg ikke tenkt på som noe dilemma en gang, gruff og historie eller ikke - en selger ikke andres eiendeler! Vil dere ikke ta vare på det, da? Våre gutter har hatt stor glede av Brio/lego/Playmo som besteforeldre har tatt vare på fra da vi foreldrene var små og satt fram når barnebarna har vært på besøk.

Du kan si ifra på Finn at du vil kjøpe det så får du se hvordan hun reagerer.

Hallo, så frekt?!?

Man selger da ikke noe andre eier på Finn? Jeg har donert en del Lego/duplo til yngre nevøer og nieser, og ting de har fått står de selvsagt fritt til å gjøre med som de vil, men her høres det jo ikke ut som om du har gitt toggreiene til broren din og hans familie.

Har sett at du velger å overse dette, men det ville jeg ikke ha gjort. Duplo er utrolig fine holdbare leker som ikke går av moten, så jeg ville absolutt spart på dem på sønnens vegne til han eventuelt får egne barn. Ville gjort oppmerksom på at det er hans leker, og sagt jeg kan hente dem fra hytta hvis hun synes de er i veien der.

Edit: Ikke Duplo men Brio... Fine leker 🙂

Lyppa skrev:

Har sett at du velger å overse dette, men det ville jeg ikke ha gjort. Duplo er utrolig fine holdbare leker som ikke går av moten, så jeg ville absolutt spart på dem på sønnens vegne til han eventuelt får egne barn. Ville gjort oppmerksom på at det er hans leker, og sagt jeg kan hente dem fra hytta hvis hun synes de er i veien der.

Dette var ikke Duplo, det var tog og togskinner.

Uansett, når Inagh har sagt klart ifra at hun ikke ønsker å gjøre noe med det, sønnen hennes ikke har problemer med det, og hun har antydet en bakgrunnshistorie som vi ikke kjenner, som gjør at hun ikke har tenkt til å gruffe noe mer over det, så synes jeg kanskje vi skal godta det, og ikke hause videre og prøve å overtale henne til det motsatte. Det må da være Inagh sin avgjørelse, hun er raus og storsinnet, og jeg har ikke inntrykk av at hun er korttenkt heller. Hun spurte jo heller ikke om hun burde si ifra eller ikke, bare om hun var sær som reagerte.

Jepp, jeg lurte bare på om jeg var sær som syns dette var litt merkelig gjort - det hender at jeg ikke helt har de sosiale antennene ute og trenger litt bekreftelse på om jeg reangerer rett eller ikke. (Jeg er typen som ikke skjønner at venninnelunsj i desember betyr ta med julegave, dreit meg ut ved ikke å ha skaffa julegave til mine nærmeste medarbeidere og slike ting. ) Jeg er tydeligvis ikke sær som syns det er en rar greie, siden fler tenker det er en smule rart gjort å selge leker som ligger på hytta, merka med barnets navn under togene, uten å spørre om det er greit først.

Av ymse årsaker, som jeg ikke kan gå inn på her, velger vi, samstemt i familien, å la være si noe som helst om dette, la det gå, og tenke at livet er for kort til å bevisst gjøre noe som potensielt kan åpne dype avgrunner, uansett hvor pent og forsiktig ting kan bli tatt opp. Livet er også for kort til å gidde gå og gruble og bære nag over noe som, i det store bildet, er en bagatell, så det vil bli glemt, water under the bridge. Skulle guttungen en gang bli pappa, og barnebarnet vil ha tog, har vi en uendelig mengde legotog i kjelleren - det kommer ikke i nærheten av hytta.

Om karma finnes, og om vi har flere liv enn dette her - vel, så tror jeg Inagh kommer til å leve i lykke og velstand og harmoni! Du er virkelig et raust og varmt menneske.

Jeg skjønner jo at det ligger mye bak som gjør at du velger å la det gåååå, men det er rimelig spesielt å selge andres ting. Jeg ble litt sånn:

Du er fin, Inagh

Jeg hadde heller ikke skjønt at julelunsj betyr julegave. Tror ikke det er selvsagt, altså. Hva som er tradisjon på bestemte arbeidsplasser kan man jo ikke gjette seg til. Min jobb har julelunsj. UTEN julegaver.

Du er veldig raus På min arbeidsplass vet jeg ikke om at man gir julegaver til kolleger. Har i grunnen jobbet flere steder og aldri sett det. Så tenker ikke det er "selvsagt", men kan være en greie på akkurat den arbeidsplassen. Fint nok, men ikke noe man "burde" skjønne.

På vår desembervenninnelunsj har noen med gaver og noen ikke, alt er like greit, og de som tar med, gir til dem som ikke har med hvis det gis i offentlighet. Har man et spesielt forhold og gir "mer" gjør man det privat/ under bordet. Har en som jeg byttet gaver med på spion-maner, begge satte posen på gulvet under bordet, og så tok vi med "feil" pose Alle fikk samme gave over bordet. Det er fordi vi har barn som utveksler gaver, ikke fordi noen er mer/ mindre "verdt", just saying.

Gaver i forbindelse med julelunsj? 😕 Hadde aldri falt meg inn.