Jesper Juul - hva synes dere?

Jeg leser A-magasinet hver uke inkludert sidene til Jesper Juul. Jeg synes han gir veldig bastante svar på kompliserte spørsmål og er veldig ofte rivende uenig med han. Jeg lurer dessuten på hva slags belegg han har for påstandene sine. Ja, han har jobbet som terapeut og rådgiver i mange år, men det er ikke "gjennomsnittsfamilier" (hva nå det er... 🙂) han har møtt i sitt arbeid, og han har (så vidt jeg kan se) ikke drevet mer systematisk forskning. Han henviser dessuten sjelden til andres forskning.

Da han skrev dette i et svar til en adoptivmor, ble jeg skikkelig provosert (siste setning i sitatet):

I løpet av årene dere har foran dere kan dere forhåpentlig tilby henne mye av interesse, omsorg, kjærlighet, hjelp og støtte. Men det må alltid være når hun er rede, ikke når omgivelsene forventer eller forlanger det. Altfor mange adopterte barn har måttet kjempe med opplevelsen av å være et «objekt» som bare er til for å tilfredsstille adoptivforeldrenes behov for å gi omsorg og kjærlighet, for derved å føle seg verdifulle og gode.

Hele artikkelen er her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2103082.ece

Hva synes dere?

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å lese artiklene hans uke etter uke, hvis jeg er så uenig. Grunnen er at det får meg til å tenke over hva jeg mener om forskjellige temaer, så alt som kan få i gang de små grå er jo bra...!

Jeg har ikke lest så mye av han egentlig. Bare litt gjennom utdannelsen min.
A-magasinet får vi ikke her, dessverre. Jeg opplever han også som ganske bastant og direkte, men noen ganger tror jeg det må til.
Uanstt kan det skape debatter, og det tror jeg er sunt 😉

Har 2 bøker av Jesper Juul, bla. "Ditt kompetente barn".
Jeg er nok ikke enig i alt han skriver, men noe av det er meget bra. Og som HI skriver, så er det greit å få i gang de små grå. Bevissthet rundt hvorfor man gjør som man gjør er viktigst når det kommer til stykket.

Jeg liker fyren jeg. Jeg er ikke enig i alt. Han er ingen guru med alle svar.

Jeg var veldig skuffet over "Smil vi skal spise" eller hva den heter. Jeg var skuffet fordi jeg lette etter svar, den har noen "løsninger" de fungerer ikke her, men det er ikke så farlig.

Mannen har bevisstgjort meg på noen områder og det er jeg glad for.

Guniss: om du kjøper Aftenposten lørdag får du med A magasinet. Vi gjør iallefall det i Trondhjem.

Jeg har veldig sansen for ham. Han har satt igang mange prosesser hos meg. Det jeg liker er at han rokker ved noen "politisk korrekte selvfølgeligheter", om jeg kan kalle det det.

Synes ikke det sitatet var så ille, selv om jeg tenker at det ikke bare handler om adoptivbarn. Jeg erkjenner stadig at jeg ønsker å "vise fram" lillegutt fra sin beste side, istedetfor å la ham gjøre det det er naturlig at et barn på hans alder gjør. Det gjør vi alle, det er viktig å vise omverdenen at vi har godt oppdratte barn.

Maz skrev:

Guniss: om du kjøper Aftenposten lørdag får du med A magasinet. Vi gjør iallefall det i Trondhjem.

Fredag kommer det.

Jeg er fast kjøper og leser av Jesper Juul. Jeg synes også han kan komme med noen lettvintløsninger av og til, men jeg opplever også at jeg er blitt enda mer bevisstgjort i forhold til respekt for barna. Det med respekten for barna synes jeg han er ekstremt tydelig på i forhold til mange andre som mener mye om barneoppdragelse og behandling av barn og det synes jeg er flott.

Et lite apporopos jeg ble minnet på i en annen tråd.

Jeg er veldig glad for Jesper Juuls fokus på skillet mellom selvtillit og selvfølelse. Det kompetente barnet var en stor opplevelse for meg. Ikke som forelder, men i selvforståelse og å forstå sammenhenger i mitt eget liv.

Nenne skrev:

Fredag kommer det.

Jeg er fast kjøper og leser av Jesper Juul. Jeg synes også han kan komme med noen lettvintløsninger av og til, men jeg opplever også at jeg er blitt enda mer bevisstgjort i forhold til respekt for barna. Det med respekten for barna synes jeg han er ekstremt tydelig på i forhold til mange andre som mener mye om barneoppdragelse og behandling av barn og det synes jeg er flott.

Helt enig!

Ikke er jeg begeistret for Jesper Juul, og de svarene han har om adoptivbarn - jeg har sett minst et annet - synes jeg tyder på at adoptivbarn ikke nødvendigvis er hans sterkeste side 🙄.

Maz skrev:

Et lite apporopos jeg ble minnet på i en annen tråd.

Jeg er veldig glad for Jesper Juuls fokus på skillet mellom selvtillit og selvfølelse. Det kompetente barnet var en stor opplevelse for meg. Ikke som forelder, men i selvforståelse og å forstå sammenhenger i mitt eget liv.

Enig! Han kan si ting på uvante måter, og det kan jo virke provoserende på mange. Men ofte har det han sier inspirert meg til å se nye perspektiver, særlig "ditt kompetente barn" ga meg svært mange aha-opplevelser.

Eg har vel i grunnen det samme forholdet til teoriane hans som til dei fleste andre sine: Nokre ting tek eg til meg og brukar vidare, medan andre ting vert forkasta.

Jeg har veldig sansen for Jesper Juul - med en god klype salt til, jeg.

Maz skrev:

Jeg er veldig glad for Jesper Juuls fokus på skillet mellom selvtillit og selvfølelse. Det kompetente barnet var en stor opplevelse for meg. Ikke som forelder, men i selvforståelse og å forstå sammenhenger i mitt eget liv.

Ja, denne kan jeg skrive under på.

Jeg har lest (nesten) alle bøkene av JJ, og er som regel enig i det han kommer med.

Jeg har lite eller ingenting til overs for JJ.

Maz skrev:

Et lite apporopos jeg ble minnet på i en annen tråd.

Jeg er veldig glad for Jesper Juuls fokus på skillet mellom selvtillit og selvfølelse. Det kompetente barnet var en stor opplevelse for meg. Ikke som forelder, men i selvforståelse og å forstå sammenhenger i mitt eget liv.

Line* skrev:

Jeg har lite eller ingenting til overs for JJ.

Kunne du ikke utdype litt om hva det er du ikke liker?

Maz skrev:

Jeg er veldig glad for Jesper Juuls fokus på skillet mellom selvtillit og selvfølelse. Det kompetente barnet var en stor opplevelse for meg. Ikke som forelder, men i selvforståelse og å forstå sammenhenger i mitt eget liv.

Veldig enig!

Det var fantastisk å lese den boka. Det åpnet sinnet mitt. Hans tanker om å SE barnet har jeg tatt til meg.

Jeg har ikke lest så mye mer enn "Ditt kompetente barn", og kan ikke uttale meg om hans svar i diverse spørrespalter.

Jeg ble veldig overrasket av hans svar her rett før jul, der en mor som hørtes helt normal ut, men med tung samvittighet, var bekymret fordi hun ble sint og kjeftet på 4-åringen sin av og til. Han anbefalte henne å søke hjelp på familievernkontoret.

I neste avsnitt sto det at det var viktig å vise at også voksne var sinte av og til, og kunne be om unnskyldning etterpå.

Jeg synes helt klart han har noe å tilføre med å snu ting totalt på hodet, og utfordre hvordan vi ser på barna våre. Jeg har planer om å lese en av bøkene hans. Men jeg tar det definitivt gjennom filteret først.

Scarlett skrev:

I neste avsnitt sto det at det var viktig å vise at også voksne var sinte av og til, og kunne be om unnskyldning etterpå.

Jeg holder meg litt til denne akkurat nå.
Er i en periode der min 2,5åring utfordrer meg (oss) noe helt voldsomt! 😮
Og jeg er nok dessverre ikke typen som ikke klarer å la vær heve stemmen og bli sinna.
Men prater alltid med henne etterpå, og blir gode venner.

Men føler meg litt som nominert på topplisten til "verste mamma kandidat" for tiden.

Maz skrev:

Et lite apporopos jeg ble minnet på i en annen tråd.

Jeg er veldig glad for Jesper Juuls fokus på skillet mellom selvtillit og selvfølelse. Det kompetente barnet var en stor opplevelse for meg. Ikke som forelder, men i selvforståelse og å forstå sammenhenger i mitt eget liv.

Veldig enig i dette.
Jeg synes Jesper Juul er en særdeles klok mann som skriver om barneoppdragelse på an langt mer mangfoldig og langt dypere måte enn andre "guruer".

Artiklene hans i A-magasinet har jeg ikke lest, så de kan jeg ikke uttale meg om.