Da han skrev dette i et svar til en adoptivmor, ble jeg skikkelig provosert (siste setning i sitatet):
I løpet av årene dere har foran dere kan dere forhåpentlig tilby henne mye av interesse, omsorg, kjærlighet, hjelp og støtte. Men det må alltid være når hun er rede, ikke når omgivelsene forventer eller forlanger det. Altfor mange adopterte barn har måttet kjempe med opplevelsen av å være et «objekt» som bare er til for å tilfredsstille adoptivforeldrenes behov for å gi omsorg og kjærlighet, for derved å føle seg verdifulle og gode.
Hele artikkelen er her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2103082.ece
Hva synes dere?
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å lese artiklene hans uke etter uke, hvis jeg er så uenig. Grunnen er at det får meg til å tenke over hva jeg mener om forskjellige temaer, så alt som kan få i gang de små grå er jo bra...!