Jeg ble akutt lei av å sy forklekjoler, og bare MÅTTE over på et annet prosjekt. Tunikaene fra Elsebeth Gynthers legendariske sybok hadde jeg lenge hatt lyst til å prøve meg på, og startet fortrøstningsfullt. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på da jeg valgte dette ultrakule Michael Miller - stoffet ervervet på Etsy. Eller - jeg vet jo hva jeg tenkte på. Jeg tenkte fiiiiiiiiint! Men for et nybegynnerprosjekt hadde det kanskje vært lurere å starte med noe mer unnværlig.
Uansett, jeg gikk fortrøstningsfullt i gang. Jeg hadde tenkt å droppe knyting, og heller ha knapp. Men da jeg kom så langt som til å skulle tenke på knapphullplassering, så.... eh.... var det jo bare et lag stoff. OK, da måtte jeg bruke knyting.
Problemet var bare, at jeg allerede hadde sydd sammen i sidene uten å lage åpning for snorer. Greit nok å sprette opp, men jeg hadde valgt den kjekke "kast-over-og-sy-sammen-i-ett"- sømmen. Veldig kjekk, men det blir ikke noe særlig sømmonn. Så når hull til snorer skulle lages, var det et sabla knot med å få kasta over kantene der.
Men men, det er jo heldigvis under ermene, og så å si usynlig. Og jeg synes den ble kjempefin!
Jeg har en drøm om at jeg skal få til noe annet enn kjoler etterhvert, men det er nok en stund til.
