Neil Gaiman: Ulvene i veggen

Vi voksne hjemme hos oss liker tegneseriene til Neil Gaiman veldig godt, og Dave McKean er jo en fantastisk billedkunstner og illustratør, så både The Day I Swapped My Dad For Two Goldfish og The Wolves in the Wall (de to barnebøkene de har samarbeidet om) har vært i huset vårt siden de ble tilgjengelige på Amazon.

Her om dagen var vi innom en bokhandel, og kom over Ulvene i veggen. Lillegutt ble straks dypt fascinert av både forsiden og tittelen, og ville veldig gjerne at vi skulle kjøpe den boken. Han fikk kikke på den engelske da vi kom hjem, og ble ikke mindre interessert av det. I går tok jeg ham med og kjøpte det eneste eksemplaret jeg greide å finne i byen (det har nemlig kommet en ny, kjip utgave i vanlig bokformat, der de fantastiske illustrasjonene er krympet til dels ned til omtrent frimerkestørrelse, og dermed forsvinner billedbokutgaven fra hyllene), og han kastet seg over den da vi kom hjem.

Vi leste hele boken på sengen i går, og den var like fascinerende som man kunne regne med. Den er temmelig skummel - særlig visuelt - og merkelig og noe urovekkende, så den passer nok ikke for dem som er mørkredde, men det er en veldig flott bok. "Den var litt skummel og litt morsom" var fireåringens dom, og han spekulerte også litt videre på at veggene i det huset i boken nok måtte være langt fra hverandre, siden det var plass til ulver der inne, for ulver er jo ganske store. Vi snakket igjen om boken til frokosten i dag - det er forholdsvis sjelden at vi snakker om kveldens bøker morgenen etter, så denne har gjort inntrykk.

Jeg regner med at den må leses flere ganger. 🙂

De bøkene var nye for meg, og de så veldig fine ut. Dumt at ikke billedboken er å få tak i lenger, da. Tittelen minner meg om noe i en John Irving-bok.... The door in the floor?
Så artig at Lillegutt tenkte på tykkelsen på veggene! 😀

Dessverre er nok ikke ulver i veggen noe for femåringen her i huset akkurat nå, han har vært litt redd når han har lagt seg i det siste, og har en veldig livlig fantasi. Av alle ting så er det noe han har sett på Jubalong som han har blitt redd av, en scene med noen gjennomsiktige menneskefigurer som beveger seg på en skummel måte. Han viser veldig levende hvordan han prøver å få de skumle bildene bort fra øynene og erstatte dem med hyggelige (som at Bamse verdens sterkeste bjørn begynner i hans barnehage), men det hjelper dessverre ikke alltid.

Monstre inne i veggen er det første marerittet jeg kan huske å ha hatt, og jeg er ganske sikker på at jeg var yngre enn Lillegutt er nå. Det er en ganske marerittaktig bok - eller "drømmeaktig" er kanskje riktigere, selv om ulvene er skumle og bildene er mørke og til dels dystre. (Det går an å se flere av sidene i boken på Amazon-linken ved å klikke på "Search Inside", sånn hvis man ikke vet det fra før.)

Det høres veldig lovende ut. Vi har jo en morbid liten frøken med elefanthud i huset, så kanskje det hadde vært noe for henne?

Tinetoff skrev:

Det høres veldig lovende ut. Vi har jo en morbid liten frøken med elefanthud i huset, så kanskje det hadde vært noe for henne?

Det skal man ikke se bort fra, nei. 🙂 Og hun vil kanskje ha sansen for det å bytte bort pappaen sin mot to gullfisk også? 😀

Skilpadda skrev:

Det skal man ikke se bort fra, nei. 🙂 Og hun vil kanskje ha sansen for det å bytte bort pappaen sin mot to gullfisk også? 😀

Definitivt! (Hun mistet en vott ned på t-baneskinnene her for noen uker siden, og kunne ikke SKJØNNE hvorfor jeg ikke ville klatre ned på sporet og hente den. Skulle liksom en mamma være så fryktelig mye mer verdt enn en nydelig rosa vott fra H&M?)

Jeg kjøpte denne billedboka i dag! Akademika på BI er ikke den bokhandelen som selger mest barnebøker, så jeg fikk den for 20,- 😀

Jeg husker jeg så den i fjor, og en venninne kjøpte den til datteren sin da, men etter det så jeg ikke fler og hadde glemt den litt. Og i går dukket den opp igjen, i billigbunken til 59,- Jeg vurderte frem og tilbake, og endte opp med å ikke kjøpe den, den er jo ganske skummel.
Men i går kveld kom jeg på denne tråden og at den kom til å gå ut av produksjon, så jeg fortet meg tilbake i dag. Først kunne jeg ikke finne den, det viste seg nemlig at de var i ferd med å pakke bort alle tilbudsbøkene. Men den snille damen fant den fram til meg, så nå er den i hus.

Men jeg tror vi skal vente litt med å lese den. Pappaen er stor Gaiman-fan, så han kommer nok til å bli veldig glad i allefall.

Så fint at du fant den. 🙂 Det er en flott bok, og vi har lest den mange ganger nå. Poden leste den høyt (delvis fra hukommelsen og delvis fra teksten), med stor innlevelse, for farmor og farfar sist de var på besøk - det var en engasjerende forestilling. Og når vi leser den, hender det ofte at han protesterer litt ved å gjenta ett og annet avsnitt som vi ikke har betonet helt riktig eller hatt helt riktig tonefall på. Jeg tror ikke det er mange bøker han har vært mer oppslukt av enn denne.

Jeg har lest den til 5 åringen min på biblioteket, tror hun fant den noe urovekkende. Dette er virkelig litteratur til barn - men hun foretrekker Barbapappa. 😛

Ellers satt begge ungene og ville titte mens jeg lå i hengekøye og leste 300 av Frank Miller. Hmmm, ikke helt barnevennlig, nei.