Hvor lenge er du villig til å ha barn boende hjemme?

Tror ikke jeg strekker meg så langt som denne mammaen.

http://www.abcnyheter.no/node/49927

Men det er ikke uvanlig at barn (især menn) ser ut for å bli værende hjemme sammen med foreldrene til de er langt oppe i årene. Bare i den lille bygda her jeg bor (60 innbyggere) er det hverfall 7 ungkarer mellom 30-50 år som bor hjemme hos foreldrene, og 2 peppermøer mellom 30-40 som bor sammen foreldrene.
Dette er en livstilværelse jeg ikke kunne tenkt meg.

Hvor går grensen syns dere?

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett. 🙂

Jeg håper de flytter sporenstreks etter vgs, om ikke før.

Jeg kommer heller ikke til å kaste ut mine barn. Vi bor jo i universitetsby, og om prinsen vil studere her i byen (ja, om ha vil studere da) så ser jeg jo fordeler med at han bor hjemme, sånn økonomisk sett.

Må vel se det an ut fra situasjonen. Ingen barn med jobb får bo hjemme iallefall.

Jeg tror det er veldig sunt for de fleste at de kommer seg ut på egne bein rundt 20-årsalderen. Kanskje markerer avslutningen på videregående et naturlig brudd?

Kaste ut er jo drastisk, men om nødvendig jeg tror jeg nok både gulrot og pisk vil bli tatt i bruk for å motivere til å flytte hjemmefra for å studere.

Ben "anbefaler en annen by, eller helst et annet land" Murphy

Jeg håper hun flytter ut etter videregående, jeg også. Samtidig tror jeg ikke jeg kommer til å greie å kaste henne ut noen gang.

Broren min på 31 bor faktisk fortsatt hjemme, etter mange år ut og inn av ulike rehabiliteringsinstitusjoner. Det er ingen ønskesituasjon for noen av partene, men så lenge alternativet er å kaste ham på gata, opplever foreldrene mine det som at de ikke har noe valg. Han har alvorlige rusproblemer og har ikke vært i jobb siden forholdet til samboeren røk for snart seks år siden.

LaLuna skrev:

Jeg tror det er veldig sunt for de fleste at de kommer seg ut på egne bein rundt 20-årsalderen. Kanskje markerer avslutningen på videregående et naturlig brudd?

Jeg tror nok det.
Jeg kan ikke se for meg selv som mamman til Fleksnes ... Fordi om jeg heller aldri kommer til å kaste barna mine på dør, så ville jeg jobbet intenst for å unngå at de ble hjemme i godt voksen alder.

Olympia skrev:

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett. 🙂

Helt enig!

De skal få bo hjemme så lenge de trenger det, men jeg håper jo at vi har oppdratt dem til å stå på egne ben etter videregående.
Her har jeg skrevet litt om følelsene mine da storesøs flyttet i høst. http://babyprat.com/showthread.php?p=1314312#post1314312

Som noen over her sa så bor vi i en universitetsby og dersom barna ønsker å studere her er det jo mulig at vi kan hjelpe dem økonomisk ved at de bor hjemme. Ellers synes jeg godt de kan flytte hjemmefra etter videregående/i begynnelsen av 20-åra.

Akkurat no er eg meir der at eg gruar meg til han vert så stor at han vil flytte ut :hønemor:. Eg ser ikkje føre meg at han vil verte buande heime etter vgs, men håpar at han vert buande til han er ferdig der .

amo skrev:

De skal få bo hjemme så lenge de trenger det, men jeg håper jo at vi har oppdratt dem til å stå på egne ben etter videregående.
Her har jeg skrevet litt om følelsene mine da storesøs flyttet i høst. http://babyprat.com/showthread.php?p=1314312#post1314312

Tror du alle er medlem der, eller?

Sitron skrev:

Tror du alle er medlem der, eller?

Sorry, jeg kan kopiere inn innleggene her.

Det er like j**lig som jeg fryktet....
Storesøs flyttet i dag.

Det var vondt når flyttelasset for på onsdag, og enda vondere når hun reiste i dag. Tenk, hun skal sannsynligvis aldri mer bo hjemme.Rommet hennes er tomt, står en skrivepult og en pc'skjerm igjen......Rommet som har vært hennes i 18 år.

Nå skal lille prinsessen få det, og hun kommer ikke til å huske at storesøs bodde der

Vi kommer til å savne henne kjempemasse.....og bare det å gå på "senteret".Var alltid innom butikken hun jobbet på når hun var på jobb.Hun er ikke der lenger heller.....

Hun kommer jo hjem på besøk, men dette er en milepær, en trist sådan.... Syns synd på meg selv i dag

-----
Hun flyttet til Haugesund for å gå tre år på høyskolen der. Vi må ta ferje og kjøre vel en times tid for å besøke henne.

Oppfordring til alle: Ta vare på tiden nå, dem blir voksne før dere får sukk for dere!!
------
Nå er føste skoleåret over. Hun og kjæresten har kjøpt leilighet på Stord og hun pendler til Haugesund med Kystbussen hver dag. Det har gått kjempefint. Sensuren i år viser B over hele linjen.

Nå er hun og kjæreste i Tyrkia, og så kommer hun til å bo mer eller mindre hjemme siden hun skal jobbe rundskift på verftet her i sommer.
Er deilig å ha henne hjemme, putte i henne middag og stulle litt rundt henne, men det har gått bra likevell. Storebror har vært på besøk hos henne alene og jeg har vært noen turer. Da koser vi oss, men det er litt rart å se at hun lager sitt eget hjem. Hun bruker den skålen til ditt og den pannen til datt.

Nyt hverdag jenter og gutter, ufattlig hvor tiden går..

Trives hun forresten i nabolaget?

Sitron skrev:

Trives hun forresten i nabolaget?

Helt supert, hun stortrives.
Nå har hun et par venninner som starter på sykepleien på Stord og gleder seg til å få litt mer omgangsvenninner i nabolaget.Nett det har hun savnet i år, at de bor litt langt unna så hun er avhengig av bil. (Elendig med offentlig kommunikasjon i nabolaget deres. ).

Lillesøs var nett på besøk der, det hørte du kanskje?

Farmoren min spurte visst mamma, etter at jeg flyttet hjemmefra, om det ikke var trist at "ungene" flyttet ut, og hun svarte at det var det jo, men at det ville vært tristere om vi ikke gjorde det. 😉

Jeg er (heldigvis) på linje med Benmurphy der, og vil anbefale poden å studere i en annen by, eller gjerne et annet land, i alle fall for en periode. Det er både sunt og spennende å bli kjent med nye steder og nye miljøer på egen hånd når man er 19-20, og mye morsommere å være student i ny by med egen hybel. Og skulle han likevel bestemme seg for å studere i Oslo, tror jeg vi kommer til å strekke oss langt økonomisk for å hjelpe ham til å finne et eget sted å bo fremfor å bli boende hjemme.

Ja, busser er det vel ikke så mye av. Men det går an, om man gidder, å gå til butikken i det minste. Hva studerer hun da?

Olympia skrev:

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett. 🙂

Helt enig. Er det noen som klarer å sette en dato, egentlig? Eller en alder? Man vet jo ikke hvordan fremtiden blir. Jeg håper mine barn vil flytte for seg selv når de er modne for det, men jeg vil aldri ALDRI kaste dem ut. Men vil de bli boende hjemme mens de har god inntekt og egentlig hadde klart seg selv, skal de jammen få betale for seg hjemme.

Kommer ikke til å kaste dem ut, men oppfordre på det sterkeste at de kommer seg ut i verden og studerer. Jeg legger opp denne strategien slik at de selv skal tro det er de som hadde kommet på denne ideen.