GPS-klokke for å lokalisere barnet?

Men jeg sier jo ikke at dt er det samme! Jeg sier at argumentasjonsrekken er sammenlignbar!

him skrev:

For meg går dette på helt andre ting. Jeg kan se hva veldig mange av kollegaene mine gjør daglig, fordi vi har delt kalender. Jeg ville synes det var virkelig weird hvis jeg hadde mer innsyn i hva kollegaene mine foretok seg enn hva mannen min gjorde.

Når jeg tenker på dette med å "ha hvert vårt liv" så er det helt andre ting jeg definerer som kriterier for det, enn at jeg vet om mannen min jobber overtid eller er ute å tar seg en pils.

Jeg og mannen min har også delt kalender, selvfølgelig trenger vi å samkjøre hvem som er hjemme med barna til enhver tid. Det er ikke det samme, synes jeg. Jeg kan også se hva kolleger har av planer i kalenderen sin, men jeg kan ikke se at de stikker innom kiosken eller tar seg en røyk. Eller hvor tannlegekontoret de skal til er.

Jeg har testet i praksis hvordan det er å bli overvåket uten at jeg visste om det av familiemedlem. Det var slett ikke noe stas i det hele tatt. "Find my friends"-apper får jeg et snev av panikk av.

Så klart finnes det tilfeller hvor det er nyttig og lurt å kunne tracke noen, småbarn som har for vane å rømme ut på eventyr om natten og slikt, men jeg synes det er svært uheldig om grensene flyttes fra "personovergrep" til "nyttig mulighet som det er vanlig å bruke i hverdagen".

Kanina skrev:

Jeg og mannen min har også delt kalender, selvfølgelig trenger vi å samkjøre hvem som er hjemme med barna til enhver tid. Det er ikke det samme, synes jeg. Jeg kan også se hva kolleger har av planer i kalenderen sin, men jeg kan ikke se at de stikker innom kiosken eller tar seg en røyk. Eller hvor tannlegekontoret de skal til er.

Jeg ser forskjellen mellom det å tilfeldigvis se eller oppdage noe (Jeg vet feks hvor en del kollegaer har tannlege etter en diskusjon i lunchen) og muligheten til å kategorisere informasjon. Men det som er saken er at mannen min kan vite om jeg har vært på kiosken uansett (fordi jeg bare handler med kort, og fordi vi har en felles konto).

Når vi snakker om ekteskapelige forhold så vil det alltid være muligheter til å overvåke og kontrollere den andre. Jeg vil alikevel ikke si at feilen/skylden ligger i teknologien for overvåkning, heller av personen som benytter seg av den. Har du idioter til foreldre er de idioter, uavhengig av overvåkningen eller ikke.

I offentlige sammenhegner er det en helt annen skål, selvfølgelig.

Selvsagt, Maverick. Men sånn er det jo med alt. Baby all er én ting, de færreste setter opp lyd- eller videoovervåking av barnerommet utover det. Men mulighetene er jo der. Jeg VET jo ikke om mannen har satt opp skjult kamera på soverommet. Man kan overvåke hverandre på sp mange måter. Uten samme teknologi kunne jeg jo ringt rundt og dobbeltsjekket at mannen var der han sa feks. Så det er alltid mulig å begå overtramp.

Jo, mitt poeng er at jeg synes det er uheldig om overvåkning skal normaliseres i så stor grad at det ikke lenger tenkes på som overtramp, men noe "alle gjør". Teknologien kommer så klart alltid til å være der.

Og ja, him. Enig, det er ikke teknologien, men hvordan den brukes. Det var vel det jeg prøvde å få frem.

Apple skrev:

Og ja, him. Enig, det er ikke teknologien, men hvordan den brukes. Det var vel det jeg prøvde å få frem.

Men det er det jo ikke noen som er uenig i?

him skrev:

Har du idioter til foreldre er de idioter uavhengig av overvåkninge eller ikke.

Men kanskje det var enklere å ha kontrollerende idioter til foreldre når man faktisk til en viss grad kunne skjule hvor man gikk og hvem man var sammen med. Kanskje er det lettere for disse foreldrene/ektefellene å bruke disse verktøyene dersom man kan argumentere med at det er for barnas sikkerhet, av praktiske hensyn osv... Mens dersom det var godtatt til bruk for demente, psykisk utviklingshemmede og andre med spesielle behov, så hadde kanskje terskelen vært høyere for å bruke det for å overvåke mennesker som ikke tilhører disse grupperingene.

Maverick skrev:

Jo, mitt poeng er at jeg synes det er uheldig om overvåkning skal normaliseres i så stor grad at det ikke lenger tenkes på som overtramp, men noe "alle gjør". Teknologien kommer så klart alltid til å være der.

Jeg mener vi allerede er der, og dette er jo noe "folk selv" har gjort. Når jeg ser all informasjonen som er på FB med posisjonering så tror jeg dette er temmelig vanlig?

Men jeg er enig i at det er viktig at vi har et avklart forhold til overvåkningssamfunnet (så at lesesirkelen her på FP foreslå 1984 i sommer, kanskje jeg skal hive meg på? ) Jeg tenker at det viktigste er hva det offentlige og bedrifter gjør, og så må det være noe mer slakk på hva private gjør. Jeg synes derfor at det er viktigere at folk engasjerer seg i saker som datalagringsdirektivet enn at man diskuterer veldig mye om det er etisk riktig at mannen min (eller din, eller noen andre her på FP) kan lese mailen til hverandre, eller deler bankkonto.

zinatara skrev:

Men kanskje det var enklere å ha kontrollerende idioter til foreldre når man faktisk til en viss grad kunne skjule hvor man gikk og hvem man var sammen med. Kanskje er det lettere for disse foreldrene/ektefellene å bruke disse verktøyene dersom man kan argumentere med at det er for barnas sikkerhet, av praktiske hensyn osv... Mens dersom det var godtatt til bruk for demente, psykisk utviklingshemmede og andre med spesielle behov, så hadde kanskje terskelen vært høyere for å bruke det for å overvåke mennesker som ikke tilhører disse grupperingene.

Dette er ikke mitt personlige standpunkt, men all erfaring viser at kunnskap, ny teknologi kan brukes i alle mulige retninger - og at det ikke eksisterer bremser. Det har så vidt jeg vet aldri lykkes noen i å bremse ny teknologi av moralske eller etiske grunner.

him skrev:

Jeg mener vi allerede er der, og dette er jo noe "folk selv" har gjort. Når jeg ser all informasjonen som er på FB med posisjonering så tror jeg dette er temmelig vanlig?

Men jeg er enig i at det er viktig at vi har et avklart forhold til overvåkningssamfunnet (så at lesesirkelen her på FP foreslå 1984 i sommer, kanskje jeg skal hive meg på? ) Jeg tenker at det viktigste er hva det offentlige og bedrifter gjør, og så må det være noe mer slakk på hva private gjør. Jeg synes derfor at det er viktigere at folk engasjerer seg i saker som datalagringsdirektivet enn at man diskuterer veldig mye om det er etisk riktig at mannen min (eller din, eller noen andre her på FP) kan lese mailen til hverandre, eller deler bankkonto.

Det er fullt mulig å både engasjere seg i datalagringsdirektivet, Snowdens avsløringer et cetera, og fortsatt engasjere seg i privat overvåkning og mene at det er uheldig at terskelen flyttes for hva som sees på som galt vs. normalt.

Maverick skrev:

Det er fullt mulig å både engasjere seg i datalagringsdirektivet, Snowdens avsløringer et cetera, og fortsatt engasjere seg i privat overvåkning og mene at det er uheldig at terskelen flyttes for hva som sees på som galt vs. normalt.

Ja, jeg har ikke sagt noe på det. Jeg sier bare at det som er viktig i en slik diskusjon ikke er det private.

him skrev:

Ja, jeg har ikke sagt noe på det. Jeg sier bare at det som er viktig i en slik diskusjon ikke er det private.

Men i denne tråden var nå en gang temaet bruk av GPS-klokke for å kunne lokalisere sitt barn. 🙂

him skrev:

Jeg vil alikevel ikke si at feilen/skylden ligger i teknologien for overvåkning, heller av personen som benytter seg av den.

Ja, og det er jo bruken det er snakk om i denne tråden. 😛

Kanina skrev:

Ja, og det er jo bruken det er snakk om i denne tråden. 😛

Ja, jeg har nok diskutert meg ut av den konkrete tråden. 🙂 Jeg ville ikke ha brukt GSP-klokke til å lokalisere barnet mitt, og jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det heller (men da ut fra pragmatiske hensyn heller enn etiske).

Men rent prinsippielt ser jeg ingenting galt i å overvåke barna sine, heller ikke voksne så sant de har samtykket. For barna går det på at det uansett er de voksne som har ansvaret og for voksne så mener jeg at de selv må kunne si nei.

Maverick skrev:

Jo, mitt poeng er at jeg synes det er uheldig om overvåkning skal normaliseres i så stor grad at det ikke lenger tenkes på som overtramp, men noe "alle gjør". Teknologien kommer så klart alltid til å være der.

Jeg ser det poenget, absolutt.

Men når man har barn er det en gradvis overgang fra at man som forelder har all kontroll til at barnet får alt ansvar selv når det blir myndig. Småbarn fotfølger man. Man bruker babycalling, ingen ville ha gjemt det på rommet til 13-åringen for å kontrollere hva hun drev med på kveldstid heller, mens en nattredd 7-åring kunne man kanskje ha brukt det på fordi det da kan gi trygghet at foreldrene hører. Man kjører barna i barnehagen, følger dem til SFO og på et eller annet tidspunkt går de selv. Likevel ønsker mange å ha oversikten over om de faktisk har møtt på skolen eller ikke og lager seg en avtale med SFO om at de sier fra hvis barnet ikke møter. Man slipper barnet gradvis på fritiden også. Toåringen blir man med ut, fireåringen følger man med fra vinduet og seksåringen får stort sett være ute på egen hånd innen visse grenser. Foreldre samarbeider og varsler hverandre om hvor barna er, hva de gjør og når de går fra hverandre. Slike avtaler er helt vanlige, det regnes som normalt å følge med på hva barna sine driver med. Det er også helt vanlig å si til barna sine at man når som helst kan gå inn og sjekke dataloggen, det er heller ikke uvanlig å installere programmer på barnas datamaskiner som sender rapporter til foreldrene om hva barna ser på på nett. I tillegg har vi fått ny teknologi i form av mobiltelefoner som også mange er skeptisk til å utstyre småbarn med, men som i denne tråden blir regnet som helt normalt også for småskolebarn.

Poenget mitt er ikke at det er en veldig fin ting å montere en overvåkningstavle på kjøkkenet med oversikt over alle familiemedlemmers lokalisasjon til enhver tid (det er unektelig en litt ekkel tanke), men at vi som foreldre allerede overvåker ungene våre på mange måter. Og at vi ikke ser det som et problem på andre områder å gi barnet gradvis mer frihet etterhvert som det blir større. Jeg greier ikke å se at en gps-dings på ungen endrer dette nevneverdig, det blir vel også her naturlig å være helt åpen med ungen hvordan det virker og slutte å bruke det når det ikke passer lenger.

Katta skrev:

Og dere som sier at dere har modne, flinke barn som er godt oppdratt? Det trodde jeg også for å si det sånn. Men det var lyst, det var sommer og barna i nabobyggefeltet var fortsatt våkne og utendørs og det ble servert is.

Denne stod i Aftenposten i dag, barnepsykolog som mener barna gjerne ikke er modne nok før ved 7-8 års alder, og da gjerne med sjekk om at de er der de skal.

Katta skrev:

Poenget mitt er ikke at det er en veldig fin ting å montere en overvåkningstavle på kjøkkenet med oversikt over alle familiemedlemmers lokalisasjon til enhver tid (det er unektelig en litt ekkel tanke), men at vi som foreldre allerede overvåker ungene våre på mange måter. Og at vi ikke ser det som et problem på andre områder å gi barnet gradvis mer frihet etterhvert som det blir større. Jeg greier ikke å se at en gps-dings på ungen endrer dette nevneverdig, det blir vel også her naturlig å være helt åpen med ungen hvordan det virker og slutte å bruke det når det ikke passer lenger.

Jeg ser hva du mener, og om alle der ute hadde vært reflekterte mennesker som var obs på hvilke grenser de flyttet littegrann på og derfor var nøye på at de ikke flytter den enda lenger, så hadde jeg ikke vært særlig bekymret.

Det er kanskje misantropisk, men jeg tror veien er kort fra at oppegående foreldre tracker femåringer og gjør dette "normalt", til at søttenåringen får en tracker gjemt i sekken av noen som kanskje ikke er direkte slemme, men som tenker at "alle andre gjør det jo" uten å se forskjell på situasjoner, og så videre og så videre.

Og jeg synes det er en stor forskjell på at man faktisk følger barn og "overvåker" de på den måten, altså faktisk kontakt, enn at man har en device festet på de slik at man kan sjekke telefonen for hvor kidsa er.

Maverick skrev:

Jeg ser hva du mener, og om alle der ute hadde vært reflekterte mennesker som var obs på hvilke grenser de flyttet littegrann på og derfor var nøye på at de ikke flytter den enda lenger, så hadde jeg ikke vært særlig bekymret.

Det er kanskje misantropisk, men jeg tror veien er kort fra at oppegående foreldre tracker femåringer og gjør dette "normalt", til at søttenåringen får en tracker gjemt i sekken av noen som kanskje ikke er direkte slemme, men som tenker at "alle andre gjør det jo" uten å se forskjell på situasjoner, og så videre og så videre.

Og jeg synes det er en stor forskjell på at man faktisk følger barn og "overvåker" de på den måten, altså faktisk kontakt, enn at man har en device festet på de slik at man kan sjekke telefonen for hvor kidsa er.

Hva synes du om programmer som lar foreldre overvåke barnas databruk?