Hvis jeg var hiv-positiv ...

ville du invitere meg hjem?



I Dagbladet i dag står det at HIV positive i dag sliter mer enn på 80 tallet.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/08/08/542992.html
Mette Marit stiller opp. Hva med deg, hvordan er det med deg? Ville du "risikert" å ha en hiv positiv person som omgangsvenn, som barnevakt?

Jeg fikk min ilddåp i så måte på slutten av 80 tallet, og deltok da også på hiv kurs for helsepersonell i England. Lærte mye da og har nok derfor fulgt med mer enn mange også. Jeg var lettet når jeg fant ut at det ikke bare var teori, men at jeg ikke hadde noen irrasjonell frykt den gangen.

Jeg har derimot mine tvil om min make, han er mildt sagt overbeskyttende ovenfor Mazungen og ville nok ikke vært like avslappet.

Så hvor går din grense? Hadde en omgangsvenn med hiv fått forbli omgangsvenn? Hadde du vært urolig rundt vedkommende? Hadde vedkommende fått eget bestikk ved middagen?

Ja om det var en person jeg kjente godt og stolte på. Ikke noe problem.
Men har hørt syke historier om folk som har smittet andre med vilje, så om det var et helt nytt bekjentskap så ville jeg nok ikke latt det passe barnet med en gang... Men ville neppe latt et ferskt bekjentskap uten hiv gjøre det heller så.

Det ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med. Jeg er faktisk overrasket over at dette fortsatt er et tema.Jeg trodde alle var klar over at HIV ikke smitter ved vanlig sosial omgang.

Mette Marit hadde jeg ikke invitert hjem, no matter what.

Men en omgangsvenn med HIV hadde jeg selvfølgelig ikke kuttet ut på grunn av sykdommen.

Ingen problemer. Trente kampsport og hadde sosial omgang med en hivpositiv på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet og det var også helt uproblematisk. Det ble fulgt standard blodprosedyrer ifht. han som til alle andre som kom til å blø på mattene (vanlig desinfeksjon).

Jeg husker hysteriet tok av da jeg gikk i 6. klasse og ikke hadde noe forhold til det ettersom jeg var for ung. Da jeg ble gammel nok til å ha et forhold til hiv og aids så var det allment kjent at hiv ikke smitter ved f.eks. vanlig sosial omgang, via kyss eller via toalettseter.

Dere sier det er alment kjent, men er det virkelig det når de sier det er tøffere å leve med HIV nå enn for 20 år siden?

Til nå har jeg, som jeg vet om, bare kjent en hiv-smittet person i livet mitt. Jeg hadde overhodet ikke noe problem med å omgås henne på lik linje som jeg omgås andre mennesker. Jeg ville heller ikke hatt betenkeligheter med at hun passet barnet mitt, da hun var en strålende mor for sitt barn.

Jeg har selvsagt ingen kvaler når det gjelder å invitere mennesker med HIV inn i mitt hjem, men jeg må selvsagt kjenne vedkommende mer enn godt når det er snakk om barnevakt for mine barn, så er han eller hun en drittsekk spiller evt. sykdommer ingen rolle.

HIV smitter jo ikke ved vanlig omgang, så jeg ser ikke problemer ved å ha sosial omgang med smittede. Og eget bestikk?

Ariel skrev:

Mette Marit hadde jeg ikke invitert hjem, no matter what.

Men en omgangsvenn med HIV hadde jeg selvfølgelig ikke kuttet ut på grunn av sykdommen.

Enig..

Eget bestikk får uansett alle som kommer og spiser hos oss.;)

Helt ærlig vet jeg med 100% sikkerhet at det ikke ville blitt noe problem om en omgangsvenn fikk hiv. Jeg fins ikke redd for smitte på mine egne eller mine barns vegne ved normal omgang med en hiv smittet person. Hadde en gang to stk i familien som var hiv smittet og at jeg må ærlig innrømme at jeg tenkte ikke over det når de dullet med babyen min. Det smitter da ikke så lett.

Hvorfor hadde dere ikke invitert MM hjem? Noe jeg har gått glipp av?

Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å omgås en hivpositiv som venn. Seksuell omgang hadde jeg nok ikke dristet meg til, selv med prevensjon. Jeg har hatt en del med hivpositive å gjøre i jobben min, men har ikke venner i privat nettverk med hiv. Ikke som jeg vet om iallefall.

Jeg så forresten et par episoder med Ekstrem oppussing fra USA for kort tid siden. De pusset opp hjemmet til en dame som blant annet hadde tatt til seg to hivpositive barn. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan barn med hiv eller med hivpositive i familien ble diskriminert. Tårene trillet rimelig bra da jeg hørte om en bror av en hivpositiv som ikke fikk lov til å bruke skolens fellestoalett. Eller om familien med en hivpositiv som fikk beskjed av presten om at de ikke var velkommen i kirken lenger.

Det er har vært stille på hiv-fronten i mange år, jeg tror det er på tide å blåse liv i forhold til informasjonsbiten. Både med tanke på forebygging og smitte, men også fordommer.

Jeg tror nok at det er mange fordommer mot folk som får hiv og at mange har en formening om at de må leve et dårligere liv for å pådra seg sykdommen, men for de fleste er det bare uflaks eller en kjip partner som ikke informerer om sykdommen før folk er intime.

Jeg kjenner ingen med hiv, så vidt jeg vet, men onkelen til en venninne døde av aids for noen år tilbake og han hadde fått sykdommen ved en blodoverføring (i Norge) på slutten av 80 tallet. Han levde et normalt familieliv med kone og 3 barn til han døde. De tok helt sikkert noen forhåndsregler med de bodde sammen helt til han døde uten at noen ble smittet.

Jeg håper at ikke blir en "hysterisk" mor om det begynner et hiv positivt barn i bhg eller skolen til mine barn og at jeg ville behandlet mine venner som normalt om de skulle være så uheldig å få denne sykdommen.

Det ville jeg nok ikke hatt de store betenkeligheter med, nei, men her i gården er dette foreløpig helt hypotetisk. Og selvfølgelig vet man aldri helt sikkert hvordan man vil reagere i en gitt situasjon.

Jeg ville nok ikke hatt seksuell omgang med en hiv-positiv uansett. Gitt at man visste, selvsagt.

Når jeg tenker på at ungene kan stikke seg på sprøytespisser er det heller ikke HIV som bekymrer meg mest. Hepatitt er vel så skummelt og mye mer utbredt og lettere å få.

Skremmern skrev:

Hvorfor hadde dere ikke invitert MM hjem? Noe jeg har gått glipp av?

Ja, hva er dette egentlig? 😕

safran skrev:

HIV smitter jo ikke ved vanlig omgang, så jeg ser ikke problemer ved å ha sosial omgang med smittede. Og eget bestikk?

Mange Hiv positive opplever å få eget bestikk, eget i et som ikke blandes sammen det andre, og enten kastes eller kokes etter bruk. Det triste er at dette ikke er vandrehistorier fra 80 tallet, men virkeligheten i dag.

Det skal så utrolig mye til for å bli smittet ved "normal" omgang, så ja - du hadde vært hjertelig velkommen hjem til oss.
Og jeg tror faktisk jeg heller ville hatt besøk av en hiv-smittet enn Mette Marit, men det går mer på hennes personlighet. Tror ikke vi hadde blitt perlevenner.

Martis skrev:

Jeg tror nok at det er mange fordommer mot folk som får hiv og at mange har en formening om at de må leve et dårligere liv for å pådra seg sykdommen, men for de fleste er det bare uflaks eller en kjip partner som ikke informerer om sykdommen før folk er intime.

Dette tror jeg også er en stor del av problemet. Det har blitt så innprentet i oss at det er homofile og narkomane som får HIV. Mens det er langt fra sannheten.

Det er lettere å få hepatitt B enn HIV, så jeg tror ikke jeg hadde brydd meg så mye, all den tid vi ikke vet så mye om hvem som har Hep B.

Jeg har aldri vært i den situasjonen du beskriver og kan derfor vanskelig si hvordan min reaksjon ville blitt. Det er ofte enkelt og si en ting når det ikke er aktuelt der og da. Når man er midt oppi en situasjon, kan man ofte reagere helt annerledes enn man ville trodd. Men skulle jeg kommet opp i den situasjonen, så TROR jeg at jeg skulle takla det greit. Kan ikke se for meg at det skulle bydd på problemer å fortsatt være omgangsvenner. Ei heller å hatt omgangsvennen som barnevakt, om det var aktuelt før den evt. diagnosen.