Ukens :blond:

Dragen skrev:

Denne er gammel, men har gledet mange.

MokkMokk skrev:

Du er ikke alene.

Dessuten var jeg godt voksen før jeg omsider skjønte vitsen om de tomatene som går over veien ("come on, catch up!"). Jeg syns "come on, ketchup" var like morsomt, jeg.

Åh!

Blond eller ikke... På vei til bilen fra barnehagen slenger jeg tinkeliten (ca 2 år) inn i baksetet, han er jo så flink å sette seg på plass selv. Stabler vogn og vesker i bagasjerommet, og starter bilen for å kjøre.

Heldigvis er tinkeliten opptatt av sikkerhet og ropte "fast, fast, fast!". Mamsen hadde glemt å feste sela.

Denne tråden har jeg forresten endelig lært at jeg må spare til jeg kommer hjem fra jobb.

carolin skrev:

Ammetåke vet jeg alt om. Den verste episoden var da jeg kjørte til butikken og gikk hjem. Fikk helt noia når jeg skulle ut og kjøre senere, og bilen min var vekke.

Nå måtte jeg le høyt, for den hadde jeg glemt!!

Eller hva med når du satte deg i bilen og den ikke ville gå?
Man er lite smart i øyeblikket om man glemmer å faktisk starte bilen

Jeg ler så jeg griner!!!

Jeg har fryktelig mange etterhvert

Jeg hadde parkert i parkeringshuset som er i samme bygg hvor jeg tidligere jobbet. Parkerte alltid på plan 1. Denne dagen kjørte jeg sambo sin splitter nye firmabil, da han selv var på reisejobb. Kom ut etter endt arbeidsdag og kunne ikke finne bilen. Gikk frem og tilbake, men bilen var vekk.
Ringte hysterisk til mine foreldre, som prøvde å få meg til å tenke og ikke minst prøvde å roe meg ned.

Pappa spurte gang på gang om jeg var sikker på at jeg hadde parkert på rett dekk. Jeg glefset jo selvsagt tilbake at det hadde jeg jo gjort!!
Så mamma og pappa heiv seg i bilen, og kjørte for å hente meg, så vi kunne fra på politistasjonen sammen.

Plutselig kom jeg på at dekk 1 var fullt den dagen og at jeg hadde fryktelig dårlig tid når jeg kom den morgenen, så jeg freste rett opp på dekk 2.
Jeg kunne gravd meg ned når jeg måtte ringe til mine foreldre, som da hadde kommet halvveis av en strekning på ca 3 mil, for å si at jeg faktisk hadde parkert på dekk 2 og ikke dekk 1 og at bilen var funnet

LilleLeo skrev:

...
Jeg kunne gravd meg ned når jeg måtte ringe til mine foreldre, som da hadde kommet halvveis av en strekning på ca 3 mil, for å si at jeg faktisk hadde parkert på dekk 2 og ikke dekk 1 og at bilen var funnet

Høres helt normalt ut. En gang jeg parkerte på AHUS, rakk de å montere betongpersienner mens jeg var inne på sykehuset. Ikke rart det er vanskelig å finne igjen bilen i parkeringshus.

(Jada, parkeringshuset på AHUS har bare betongpersienner i noen av etasjene...)

LilleLeo skrev:

Jeg ler så jeg griner!!!

Jeg har fryktelig mange etterhvert

Jeg hadde parkert i parkeringshuset som er i samme bygg hvor jeg tidligere jobbet. Parkerte alltid på plan 1. Denne dagen kjørte jeg sambo sin splitter nye firmabil, da han selv var på reisejobb. Kom ut etter endt arbeidsdag og kunne ikke finne bilen. Gikk frem og tilbake, men bilen var vekk.
Ringte hysterisk til mine foreldre, som prøvde å få meg til å tenke og ikke minst prøvde å roe meg ned.

Pappa spurte gang på gang om jeg var sikker på at jeg hadde parkert på rett dekk. Jeg glefset jo selvsagt tilbake at det hadde jeg jo gjort!!
Så mamma og pappa heiv seg i bilen, og kjørte for å hente meg, så vi kunne fra på politistasjonen sammen.

Plutselig kom jeg på at dekk 1 var fullt den dagen og at jeg hadde fryktelig dårlig tid når jeg kom den morgenen, så jeg freste rett opp på dekk 2.
Jeg kunne gravd meg ned når jeg måtte ringe til mine foreldre, som da hadde kommet halvveis av en strekning på ca 3 mil, for å si at jeg faktisk hadde parkert på dekk 2 og ikke dekk 1 og at bilen var funnet

Uff, ja - det med parkering er ikke lett!
Jeg skulle til Bergen på jobb en gang og var lettere stresset da jeg ankom Gardermoen litt veldig sent før flyavgang. Kjørte litt rundt og fant en sjefsplass rett ved inngangen. Rakk til og med flyet.
Da jeg kom tilbake fra endt tur (dagstur bare altså), så løste jeg inn billetten, betalte og gikk for å finne bilen. Men den var sannelig min hatt borte! Trålet rundt både her og der i flere etasjer, tungt var det å bære på pc og andre duppedingser. Begynte å bli temmelig svett og skråsikker på at den var stjålet. Vet ikke hvor lenge jeg holdt på, men tilslutt fant jeg den jammen meg igjen på VIP-parkeringen, gitt... Og ikke nok med det - jeg måtte betale tilleggsgebyr fordi jeg hadde oppholdt meg for lenge i parkeringshuset etter at jeg hadde løst inn billetten.🙄

Hadde forresten en her om dagen også - når det gjelder matlaging:

Hadde laget fisk til middag også hadde jeg så lyst på dill oppå. Rotet litt rundt i skapet og fant et glass og strødde på av hjertens lyst (Synes dill er utrolig godt nemlig). Tok ganske lang tid før jeg oppdaget at det var valmuefrø jeg hadde strødd over...:o Ingen usmak, men langt ifra dillsmak....

Har visst en til og den er jeg egentlig skikkelig flau over, men... Jeg ler av det nå, men det var ikke spesielt morsomt akkurat da.:

Jeg skulle på kundebesøk i Kongssvinger og hadde avtale kl 0900. Jeg kjørte glad og fornøyd tidlig om morgenen og ankom destinasjonen ca kl 0845. Jeg var altså ute i passe god tid - hadde jeg kjørt dit jeg skulle og ikke til Kongsberg istedet...
Jeg ringte kunden og sa jeg var blitt akutt syk og kunne ikke komme - var for flau til å si sannheten...

Jeg gjorde noe flaut da jeg bodde i England.

Hadde vært hjemme i Oslo en tur og ventet på en taxi på Gatwick.
Det var billigere å ringe en taxi fra hjembyen enn å ta en fra flyplassen, og de parkerer i parkeringshuset og kommer og henter deg. Det er en vanlig bil, uten lys på taket, men logoen på siden av bilen.
Damen lemper inn kofferten min, og jeg parkerer tralla. Så setter jeg meg inn i bilen og venter på damen som jeg tror er å betaler parkeringen.

Jeg sitter der en stund, og synes hun bruker veldig lang tid, så jeg begynner å se meg rundt. Da ser jeg henne sitte i en bil tre biler bortenfor.

Jeg har altså satt meg i noens bil! 😱

Går ut av bilen, og setter meg inn i taxien, seende sånn ut:

Damen lurte vel fært på hvor jeg hadde vært, og hadde heldigvis ikke sett meg sitte i den andre bilen. Hun sa i alle fall ingen ting...

Sue:

MokkMokk skrev:

Dessuten var jeg godt voksen før jeg omsider skjønte vitsen om de tomatene som går over veien ("come on, catch up!"). Jeg syns "come on, ketchup" var like morsomt, jeg.

Eg au!

safran skrev:

Jammen det er jo liksom det som er poenget! Ketchup OG catch up!

Vi synes det var morsomt med bare ketchup...

Jeg dævver!

Dessverre er jeg også en gullfisk, så jeg har ikke noe å bidra med akkurat nå.

Kom på en til (jeg er temmelig blond når ingen ser meg).

Mannen min ringte meg en dag da jeg var på vei hjem fra jobben for å fortelle at han hadde fått et godt tilbud på en favn med ved. Kjempefint og så videre og bla bla bla. Da vi la på, kjørte jeg videre mens jeg tenkte: Det var jamen fint, for ved vokser jo ikke på trær.

...

Jeg holdt på å kjøre ut, så mye lo jeg av meg selv. (Hvorfor jeg tenker i hele setninger og med gamle ordtak, er en annen sak.)

teia skrev:

Kom på en til (jeg er temmelig blond når ingen ser meg).

Mannen min ringte meg en dag da jeg var på vei hjem fra jobben for å fortelle at han hadde fått et godt tilbud på en favn med ved. Kjempefint og så videre og bla bla bla. Da vi la på, kjørte jeg videre mens jeg tenkte: Det var jamen fint, for ved vokser jo ikke på trær.

...

Jeg holdt på å kjøre ut, så mye lo jeg av meg selv. (Hvorfor jeg tenker i hele setninger og med gamle ordtak, er en annen sak.)

Jeg hadde en lue med navnet mitt på da jeg var liten, den brukte jeg ganske mye da jeg gikk på videregående ().
Anyways, en morgen jeg kom på bussen, smiler bussjåføren så fint til meg og sier: "God morgen LilleLeo!!!"

Jeg ble sånn-> og lurte på åssen i helvete han visste navnet mitt.
Han så sikkert at jeg ble helt rar i fjeset, og jeg ble nok enda rarere
da det plutselig gikk opp for meg at navnet mitt sto på huen jeg hadde på meg

teia skrev:

Kom på en til (jeg er temmelig blond når ingen ser meg).

Mannen min ringte meg en dag da jeg var på vei hjem fra jobben for å fortelle at han hadde fått et godt tilbud på en favn med ved. Kjempefint og så videre og bla bla bla. Da vi la på, kjørte jeg videre mens jeg tenkte: Det var jamen fint, for ved vokser jo ikke på trær.

...

Jeg holdt på å kjøre ut, så mye lo jeg av meg selv. (Hvorfor jeg tenker i hele setninger og med gamle ordtak, er en annen sak.)

teia skrev:

Kom på en til (jeg er temmelig blond når ingen ser meg).

Mannen min ringte meg en dag da jeg var på vei hjem fra jobben for å fortelle at han hadde fått et godt tilbud på en favn med ved. Kjempefint og så videre og bla bla bla. Da vi la på, kjørte jeg videre mens jeg tenkte: Det var jamen fint, for ved vokser jo ikke på trær.

...

Jeg holdt på å kjøre ut, så mye lo jeg av meg selv. (Hvorfor jeg tenker i hele setninger og med gamle ordtak, er en annen sak.)