Jeg kunne kastet meg på den filosofiske delen av lykkeligheten og diskutert indre harmoni og familieliv, men det er slike ting jeg tror vi alle mener,
Jeg regner med at alle faktisk blir en smule lykkelig når barnet gjør framgang, eller at partneren er eksepsjonelt romantisk/foståelsesfull/engasjert, you name it
så da vil jeg heller nevne andre ting som gjør meg lykkelig/ulykkelig.
Penger er viktig. Om de ikke gjør meg 100% lykkelig, så gjør de meg lykkelig
ere. De som mener noe annet kan aldri ha hatt lite penger.
Noen ganger kan jeg føle en ekstatisk lykkefølelse ved å høre en sang som treffer meg veldig. Treffer meg som om det var jeg som hadde skrevet den. Og hvis den sangen trigger noe trist og melankolsk i meg så føler jeg en syk følelse av lykke midt i det triste og såre.
Når jeg sitter på kaffe med en latte og en sigg, mann og barn er i en annen verden og jeg kan prate med venner om akkurat det som faller meg inn, da er lykkefølelsen min ganske stor.
Jeg kan føle meg helt knust av at brødet smuldrer når jeg skjærer i det, eller at hvitosten har kanter på sidene, så jeg skal ikke skrive om den der ulykkelige følelsen...
