Mat til 1 1/2-åring

Jeg vil gjerne at Poden skal vokse opp og spise det meste/smake på alt, og fram til nå har det ikke vært noe problem. Han har vært nysgjerrig og smakt på det meste.

Men nå har han begynt å si nei når vi serverer ham middag. Nesten uansett hva det er. Potet og grønnsaker vil han ikke spise i det hele tatt. Ikke om jeg moser det sammen heller.

Pølse kan han spise hvis den ikke er varm (ikke lunket en gang), men jeg vil jo ikke akkurat si at det er en grei ting å spise så ofte.

Hva gjør man da? Jeg føler det er litt tidlig å si at om han ikke spiser det som blir servert så blir det ikke noe mat.

Så nå spiser han mais og brødskive med forskjellig pålegg istedet for middag.

Noen som har gode råd?

Det avhenger jo litt av om poden er veldig slank av seg (altså slik at du generelt er bekymret for matinntaket), men jeg må innrømme at når det gjelder middag hadde jeg bare servert det vi andre hadde og hvis han ikke vil ha så vil han bare ikke det. Så heller servert kveldsmat med brød ikke så veldig lenge etterpå så kan han ta det igjen der.
Jeg har en på halvannet selv og de er jo iferd med å få mange "fiffige" ideer kan man si. Han har også spist det meste, men har hatt en del sære innfall ved middagen i det siste, type spise 2 biter og ikke ville ha mer. Vi lar bare være å styre med det, sier at det er greit og passer på at han får spise så mye han vil til kveldsmat isteden. Jeg er kanskje litt streng på sånt, men jeg har også en tanke om at det lønner seg å styre minst mulig med dette så går det over av seg selv.

Jeg prøver å gjøre omtrent som apan med min 15-måneder gammel jente.

For å korrigere meg selv litt er altså min 21 måneder alt faktisk - og disse fikse ideene har det ikke akkurat blitt færre av den siste tiden både når det gjelder det ene og det andre....

Alle mine tre er utrolig sære når det gjelder middag. Hun på 3,5 er verst. 🙄 Svært ofte vil hun ikke ha middag i det hele tatt, eller hun velger seg ut én sort på tallerkenen som er ok å spise - litt av kjøttet om vi har kjøttkaker, tørr tortillalefse om vi har taco, innmaten i fiskepinnene om vi har det, osv.. Tvillingene er også vanskelige å få i skikkelig middag. Grønnsaker er et katastrofeområde for alle tre, størsten vil ikke ha og de små spytter ut med en gang. Men brød er de glad i, og på påleggsfronten er de ganske liberale, merkelig nok. Men grønt og pynt og sånt på skivene blir plukket behørig av først.

Jeg innbiller meg (ehm, håper that is..) at det vil snu en gang i fremtiden, og i mellomtiden vil de få servert akkurat det vi voksne spiser, dag ut og dag inn. Det blir vel folk av dem til tross for at de er foret opp på brødmat over en lengre periode, vil jeg tro. 😉

Jeg har forøvrig som mål for kommende år å bli flinkere til å lage mat fra bunnen av, og jeg kan jo satse på at ungene er kvalitetsbevisste av natur og dermed vil begynne å spise når maten blir skikkelig velsmakende. 😀

Siden jeg først stadig kommer på nye ting her kan jeg jo nevne at min søster hovedsakelig levde på brød med hjemmelagd syltetøy, bananer og poteter de første 7 årene av sitt liv. Det gikk greit med henne likevel selv om jeg ikke vil anbefale den dietten i årevis.

Ztjerna har i perioder også vært en liten middagssæring. Poteter har alltid vært ut, det samme med andre kokte grønnsaker. Tørkede grønnsaker derimot, er en slager. Han spiser derfor ofte tørkede grønnsaker som snacks til forrett.

De spiser siste lille måltid i barnehagen rundt 1500 - og vi har oftest middag et sted mellom 1600 og 1630. Kvelds spiser han mellom 1800 og 1830. Vi har dermed ingen skrupler med å servere han det vi spiser, og la han velge selv om han vil spise eller ikke. Dersom han ikke spiser er det jo kvelds snart likevel. Spiser han masse til middag er han som regel mindre sulten til kvelds.

Det er mest pølser og fiskefingre/fiskegrateng, pasta og av og til ris som er greit å spise for tiden. Tørket rent kjøtt er også greit. Jeg har spinatterninger oppi pastasauser og andre steder hvor det kanskje kan passe. Prøver å sørge for sunn mat, uten å presse ztjerna eller stresse oss.

Storebror her i huset spiste alt vi puttet foran ham til han var ca 2 1/2 år -
nå setter vi kryss i taket og roper nærmest "amen" om vi får i ham noe som likner middag...

Så jeg har ingen gode råd å gi deg, men du har all min sympati for frustrasjonen.

Jeg mener å ha lest et sted at det er helt naturlig at unger på rundt to år blir kresne. Rett og slett fordi det fra gammelt av er omtrent den alderen de er i når de får småsøsken, og følgelig får mer ansvar for eget matinntak. Da blir det viktig at de ikke putter i seg noe som er giftig, og da blir de kresne.

Jeg liker den forklaringen. Poden har vært kresen siden før han ble to, Lillebror har begynt nå i det siste.

Alle mine gutter har vært mataper til de var rundt 1,5 år og da ble det bråstopp for de to eldste. Minsten var litt tregere ute og har fått samme matstopp nå som han er blitt 4 år.
Eldstemann ble brått lei alt som het mat og ville nesten ikke spise noe.
Men det gikk over etter hvert. Ble litt brødmat og litt hjemmelaget middag og bittelitt kjøpeglass.
Mellomste var fortsatt glad i middag, men ville bare ha middagsglass, samme mat som oss var ikke aktuelt.......
Og han var flinkest til å spise om han fikk det rett ut av glasset og ikke fra en tallerken.....................
Minsten er nå som eldstemann. Vil helst ikke ha noe mat i det hele tatt.
Men der går det i vondt i magen og fryktelig mett som unnskyldninger når han ike vil ha noe da. Merker det på vekta, for han har veid det samme i over 1,5 år. (Ikke noen krise, for han hadde litt å tære på)

La de få spise det de vil, og heller juks litt med å gi de ting de liker litt oftere.
Plutselig en dag løsner det gjerne igjen, og de spiser det meste igjen.
(eldste her i huset er fortsatt kresen da, men det er jeg også)

tror det er noe som "går" *ler*

Turbo 3 og og 7 mnd kan ene dagen påstå han ikke liker kjøttdeig men kan spise det 3 dager etter på for eks *ler*

Vi har valgt å være strengere. Så lenge det er trass som gjør at de ikke vil spise, og et forsøk på å se hvor grensa går, er det viktig at man som forelder er ganske fast.

Vi tvinger ikke i barna mat, men vil de ikke spise middag får de ikke sitte ved bordet. Da må de gå på rommet sitt imens. Som oftest har vi knyttet barne-tv opp mot det å spise opp maten sin også. Da får de begynne å se på mens de spiser opp (har lita stue/spisestue vi!) De får lov til å ta ut enkelte matvarer, f.eks. har det tatt litt tid før de har likt løk, sopp og kikerter. Men det forlanges at de smaker en liten bit hver middag. Og endel ganger hender det at vi inngår en avtale om at de skal spise en viss mengde før de får gå fra bordet.

Hvis de velger å hoppe over middagen, setter vi den i kjøleskapet og det er det de isåfall blir servert til kveldsmat. De får altså ikke lov til å få noe de liker bedre istedenfor middag.

Disse reglene har vi fulgt forholdsvis fast nå med alle tre og selv om de noen ganger må bli påminnet hvordan det er, så er 95% av middagene hyggelige stunder med alle rundt bordet og hvor ungene spiser alt av mat - med ulike typer kjøtt/fisk og grønnsaker.

Mellomste er en "tynn" type som vi i perioder har hatt problemer med å få i nok mat til tider. Da har vi måttet gi ham maten med skje (3 år gammel!) - og inngått noen avtaler om å få se en film hvis han spiser opp mm. Heldigvis er vi over det i dag, og han spiser godt med mat.

Jeg vil poengtere at man ikke skal tvinge unger til å spise mat, men vi skal heller ikke la de bestemme hva slags mat de vil ha etter humøret. Jeg tror det er viktig for ungene at vi foreldre har klare grenser rundt middagsspising... Noen matvarer ser man at ungene ikke liker, de kan man droppe, men stort sett liker de det meste.

I dag spiser ungene grønnsaksgryte med kikerter så det griner etter. "Dette var kjempegodt, mamma!"

apan skrev:

Siden jeg først stadig kommer på nye ting her kan jeg jo nevne at min søster hovedsakelig levde på brød med hjemmelagd syltetøy, bananer og poteter de første 7 årene av sitt liv. Det gikk greit med henne likevel selv om jeg ikke vil anbefale den dietten i årevis.

Storesøster har en slik venninne. Der er nugatti en viktig del av hverdagskostholdet.

Jeg mener bestemt at det ikke skyldes "kresne" barn, men et sterkt barn som har testet hvor grensen skal gå og så har foreldrene ikke satt noen grense.

Jeg ser at flere lar ungene få lov til å bestemme, men det tror jeg er helt feil...

TBM skrev:

Vi tvinger ikke i barna mat, men vil de ikke spise middag får de ikke sitte ved bordet. Da må de gå på rommet sitt imens. De får lov til å ta ut enkelte matvarer, f.eks. har det tatt litt tid før de har likt løk, sopp og kikerter. Men det forlanges at de smaker en liten bit hver middag. Og endel ganger hender det at vi inngår en avtale om at de skal spise en viss mengde før de får gå fra bordet.

Hvis de velger å hoppe over middagen, setter vi den i kjøleskapet og det er det de isåfall blir servert til kveldsmat. De får altså ikke lov til å få noe de liker bedre istedenfor middag.

Takk for fine råd og innspill alle sammen.

Sånn har jeg lyst til å gjøre det, men noe i meg sier at det er for tidlig å kjøre det løpet ennå.

Men vi skal nok begynne med å ikke tilby poden noe annet til middag enn det vi spiser. Det har vært så enkelt å tilby han brød, for da vet vi at vi får sitte i ro og spise. Må slutte med det.


Men nå er det jo varm mat han ikke vil ha da, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Vi får se hvordan det går.

Om du lar ham få være med å lage maten da, vil han smake på det da?

Poden elsker å kokkelere, om det så er å røre i en gryte, helle på litt krydder eller skjære gulrøtter og brokkoli. Så lenge han får delta på et vis er han superfornøyd og spiser MYE.

Lille Ru skrev:

Om du lar ham få være med å lage maten da, vil han smake på det da?

Poden elsker å kokkelere, om det så er å røre i en gryte, helle på litt krydder eller skjære gulrøtter og brokkoli. Så lenge han får delta på et vis er han superfornøyd og spiser MYE.

Jeg vet ikke hvilken Supermann du tror jeg har, men Poden skjønner ikke konsptet "lage mat" ennå.
Jeg tror ikke han har skjønt greia med at det vi gjør ved kjøkkenbenken er det vi spiser like etterpå.

De eneste gangene han kan sitte i ro ved kjøkkenbenken for å "hjelpe" meg er når han har 40 i feber og ikke har spist på 3 døgn.

Han er ikke turbo ellers heller, men å holde seg i ro for å røre, eller krydre har han aldri hatt interesse for.

Har du en supermann?
Jeg kan ikke se for meg at Poden kan holde en kniv, eller skjære kontrolert i noe på leeeeeenge ennå.

Han trenger ikke lage så mye, bare være med å dille litt.
Poden sto lenge og rørte i en bolle med tørre makaroni, og var strålende fornøyd med det!

Og klart han klarer å skjære gulrøtter og andre grønnsaker. Det er bare å gi ham en skarp kniv og litt veiledning det!
Skjære bananer er jo veldig enkelt, det er mykt å skjære gjennom.

Du må slippe ham litt løs cherryberry!

Lille Ru skrev:

Du må slippe ham litt løs cherryberry!

Jeg har ingen problemer med å sllippe ham løs altså. Jeg er veldig langt unna å være overbeskyttnede. Men han ser ikke ut til å verdsette det at han får være med på alt han vil. Han vil rett og slett ikke.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Jeg har forsøkt å gi han en tresak for å røre i gryta, men da brukes røresaken som trommestikke mot alt annet enn maten.

Og jeg skjønner at han selvsagt må få forsøke igjen og igjen til han skjønner hva han driver med tilslutt.

Men så langt har det i hvertfall ikke hjulpet ham til å få i seg middag.

Kirsebær skrev:

Jeg har ingen problemer med å sllippe ham løs altså. Jeg er veldig langt unna å være overbeskyttnede. Men han ser ikke ut til å verdsette det at han får være med på alt han vil. Han vil rett og slett ikke.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Jeg har forsøkt å gi han en tresak for å røre i gryta, men da brukes røresaken som trommestikke mot alt annet enn maten.

Og jeg skjønner at han selvsagt må få forsøke igjen og igjen til han skjønner hva han driver med tilslutt.

Men så langt har det i hvertfall ikke hjulpet ham til å få i seg middag.

Hmm... mine unger står pal og ser på - og "kappes" om å finne fram ingredienser, helle oppi, røre rundt...

Kirsebær skrev:

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Poden kastet kniven fra seg i raseri her en gang jeg prøvde å forklare hvordan han måtte holde agurkbitene for å unngå å kappe fingrene av seg. Det var nære på at ikke mor ble fingerløs ...
Litt risiko i hverdagen er bare bra!

Om han ikke vil eller gidder, så er det jo selvsagt grei! Det kan dog kanskje være lurt å i hvert fall gi ham tilbudet.