Fremmedspråklig vs minoritetsspråklig

Flerspråklig.

Har aldri hørt ordet minoritetsspråklig.

Jeg bruker minoritetsspråklige om elevene som er nettopp det, selv om de også er flerspråklige. Fremmedspråk bruker jeg bare når jeg snakker om fag, som f.eks engelsk el. tysk.

rine skrev:

Jeg bruker minoritetsspråklige om elevene som er nettopp det, selv om de også er flerspråklige. Fremmedspråk bruker jeg bare når jeg snakker om fag, som f.eks engelsk el. tysk.

Men hvis jeg er ...etiopitsk og flerspråklig i et etipoisktilhørende språk og norsk. Det vil si jeg snakker norsk som mitt eget morsmål.
Så er jeg jo ikke minoritetsspråklig, for jeg snakker jo norsk (som mitt morsmål)
Eller? Jeg er minoritetsspråklig _også_?

Men jeg tilhører en gruppe som er minoriteter i Norge da.
Og hvorfor blir ikke minoritet ansett som et negativt ladet ord? I mitt hode er "minoritet" et mye mer negativt ladet ord enn "fremmed" faktisk.

Dess mer jeg tenker på det dess mer føler jeg at minoritetsspråklig er mer stigmaitserende eller "fargeleggende" eller fordømmende enn fremmedspråklig faktisk.
Nettopp fordi vi ikke ville kalt noen som snakket de større vestlige landene for minoritetsspråklig.

Og sønnen av en amerikaner, født og oppvokst i Norge, hadde vi da ALDRI kalt minoritetsspråklig. Vi ville vel kalt han flerspråklig isåfall (to morsmål). Eller sønn av en franskmann.
Men sønnen av en inder, født og oppvokst i Norge, skal liksom bli omtalt som minoritetsspråklig?

Det er da en eksludering eller forskjellsbehandling der som er ugrei?

Fremmedspråklig dekker begge uten forventning om hvor språket er fra.

m^2 skrev:

Dess mer jeg tenker på det dess mer føler jeg at minoritetsspråklig er mer stigmaitserende eller "fargeleggende" eller fordømmende enn fremmedspråklig faktisk.
Nettopp fordi vi ikke ville kalt noen som snakket de større vestlige landene for minoritetsspråklig.

Joda, i skolesammenheng gjør man det. Jeg har undervist i norsk som andrespråk for minorittesspråklige i en årrekke, og jeg underviste også bl.a en elev som kom flyttende fra USA og hadde engelsk som morsmål. Han var da i gruppen minoritetsspråklige på vår skole. Alle som har et annet morsmål enn norsk, blir ansett for å være minoritetsspråklige i skolesammenheng, ihvertfall.

På lærerskolen hvor jeg går, blir vi bedt om å ikke bruke fremmedspråkelig. Det er negativt ladet. Det er jeg faktisk enig i.
(har ikke lest alle innleggene)

Blånn skrev:

Som regel sier jeg tospråklig eller flerspråklig.

Samme her.

nolo skrev:

Når jeg tenker på minoritetsspråk tenker jeg på for eksempel samisk her i Norge. Engelsk eller tamil f.eks er fremmedspråk i min oppfatning.

Enig.

Zoë skrev:

Joda, i skolesammenheng gjør man det. Jeg har undervist i norsk som andrespråk for minorittesspråklige i en årrekke, og jeg underviste også bl.a en elev som kom flyttende fra USA og hadde engelsk som morsmål. Han var da i gruppen minoritetsspråklige på vår skole. Alle som har et annet morsmål enn norsk, blir ansett for å være minoritetsspråklige i skolesammenheng, ihvertfall.

Det Zoe sier.

m^2 skrev:

Men hvis jeg er ...etiopitsk og flerspråklig i et etipoisktilhørende språk og norsk. Det vil si jeg snakker norsk som mitt eget morsmål.
Så er jeg jo ikke minoritetsspråklig, for jeg snakker jo norsk (som mitt morsmål)
Eller? Jeg er minoritetsspråklig _også_?

Men jeg tilhører en gruppe som er minoriteter i Norge da.
Og hvorfor blir ikke minoritet ansett som et negativt ladet ord? I mitt hode er "minoritet" et mye mer negativt ladet ord enn "fremmed" faktisk.

Viss du snakka norsk som ditt eige morsmål, ville det neppe vore relevant at du og hadde etiopisk bakgrunn, i skulesamanheng, for då ville du ikkje hatt behov for særskild tilrettelagt norskopplæring. Når eg snakker om minoritetsspråklege som ei gruppe, snakker eg som oftast om elevar som har behov for særskild tilrettelagt norskopplæring. Dei kan like gjerne vere britiske, russiske, afghanske eller etiopiske. Når eg snakkar om einskildpersonar, bruker eg aldri minoritetsspråklege, fordi ein einskildperson er pakistansk eller finsk, ikkje minoritetsspråkleg.

Bruker minoritetsspråklig fordi det var den betegnelsen som ble brukt da jeg studerte norsk som andrespråk.

Zoë skrev:

Tenker dere at det er tøysete å konstruere nye ord fordi de med tiden har fått en negativ klang?

Tja, jeg tenker vel a det ikke er ordet i seg selv som er problematisk, men betydningen som legges i det av de som bruker det. For meg er (etter å ha hørt på Siv Jensen) er "våre nye landsmenn" mye mer stigmatiserende enn innvandrer.

m^2 skrev:

Dess mer jeg tenker på det dess mer føler jeg at minoritetsspråklig er mer stigmaitserende eller "fargeleggende" eller fordømmende enn fremmedspråklig faktisk.

Den som skal bedømme hvor mye eller lite stigmatiserende ett ord er, er vel de som blir berørt av dette ordet? Jfr alle de "neger-debattene" vi har hatt på FP de siste årene. Selv må jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig. Det er jo ikke ordene i seg selv, men holdningene som er problematisk, så ...

Zoë skrev:

Tenker dere at det er tøysete å konstruere nye ord fordi de med tiden har fått en negativ klang?

Ikke tøysete, men ettersom slike ord blir mer og mer oppkonstruerte står de dersom en dokumentasjon på de holdningene som er årsaken til at vi trenger stadig nye uttrykk. For uten disse holdningene hadde man kunne brukt de opprinnelige uttrykkene som ofte høres bedre ut rent språklig.

him skrev:

Den som skal bedømme hvor mye eller lite stigmatiserende ett ord er, er vel de som blir berørt av dette ordet? Jfr alle de "neger-debattene" vi har hatt på FP de siste årene. Selv må jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig. Det er jo ikke ordene i seg selv, men holdningene som er problematisk, så ...

Jeg skrev jo "føler jeg" da, fordi det for meg føles slik, uavhengig av hvordan andre har det. Og det er jo en følelse jeg må få lov å ha liksom. Men samtidig ser jeg jo hva som blir skrevet, og selv om jeg faktisk er overrasket av det er det jo bare å ta til etterretning og evt endre på språkbruken deretter. Nå er det sjokkerende få ganger jeg ville brukt ord som minoritetsspråklig og fremmedsspråklig uansett da.

Men i mitt hode har "minoritet" i betydningen "mindre enn" en mye større negativ klang enn "fremmed" i betydningen "annen enn". Men jeg får nå bare innse at jeg er en minoritet (hah!) der.

Katta skrev:

Ikke tøysete, men ettersom slike ord blir mer og mer oppkonstruerte står de dersom en dokumentasjon på de holdningene som er årsaken til at vi trenger stadig nye uttrykk. For uten disse holdningene hadde man kunne brukt de opprinnelige uttrykkene som ofte høres bedre ut rent språklig.

Ja, det stemmer. Det tenker jeg endel på også. Det er vel naturlig at ord også skiftes i takt med at samfunnsholdninger endrer seg. Jeg synes det er klokt å på den måten bygge oppunder og forsterke mer tolerante holdninger. Selv synes jeg kanskje ikke at fremmedspråklig er et godt eksempel i så måte. Hadde jeg ikke jobbet i skolen og fått med meg at Kunnskapsdepartementet har lagt føringer for å endre det ordet, så hadde jeg sikkert ikke vært då bevisst dette og kanskje ikke tenkt at det var rare forskjellen på ordene. Men siden jeg bevisst byttet ut ordet for drøye 15 år siden, så høres "fremmedspråklig" utdatert og lite PK ut i mine ører.

Jeg har også brukt ordet i mer enn femten år, og jeg er ikke så veldig opptatt av å være PK. Sier f.eks neger når jeg ikke tenker meg så godt om.

Nei, hvorvidt man vil være PK eller ikke, er jo en annen sak. Jeg er ikke blant dem som synes at PK er et skjellsord og jeg ville følt meg som en 80-åring om jeg sa neger.

Jeg sier minoritetsspråklig. Før kunne jeg nok slumpe til å si fremmedspråklig, men etter at jeg begynte å jobbe på mottaksskole, har jeg naturlig nok begynt å bruke den "offisielle" benevnelsen. Og jeg bruker uttrykket likt uansett om eleven jeg snakker om kommer fra Polen, Eritrea, Somalia, Nederland eller Sverige.

Det kommer an på konteksten. Jeg oppfatter ikke noen av begrepene som negative i seg selv. Problemet oppstår hellere når man bruker henvisning til språkbakgrunn som synonym for "ikke-vestlig innvandrer". Da ser det ut som om det er språkbakgrunnen som definerer om man hører til eller ikke. Eksempler finnes i NRKs innvandrerdebatt ("det er over 30% arbeidsløshet blandt minoritetsspråklige mot 5% blandt etniske nordmenn"), i regjeringsdokumenter ("minoritetsspråklige elever dropper oftere ut av skolen enn norske elever") og jammen også i VIGO søknadsblanketten for opptakk til videregående opplæring ("For minoritetsspråklige elever: har du vedlagt gyldig oppholdstillatelse ?").

Som én der underviser fremmedspråk (fransk og engelsk) i videregående skole ser jeg ikke hvorfor denne betegnelsen skulle være negativt ladet i seg selv. Er det p.g.a. assosiasjonen med "fremmedkulturell" ? Som det er, kalles typiske undervisningsspråk som fransk, tysk og spansk "fremmedspråk" i læreplaner, regjeringsdokumenter or forskningsdokumenter, mens språk som assosieres med innvandring i Norge (tyrkisk, urdu,...) kalles for "innvandrerspråk" og "morsmål". Elever med kort botid i Norge og manglende norskkundskaper går i klasser for "minoritetsspråklige".

For øvrig er vi mange (over halvdelen av verdensbefolkningen) som vokser opp med mere enn et språk. Spørsmålet "hva er morsmålet ditt ?" kan derfor være frusterende og forvirrende for mange som føler at man prøver å sette dem i bås.

him skrev:

Tja, jeg tenker vel a det ikke er ordet i seg selv som er problematisk, men betydningen som legges i det av de som bruker det. For meg er (etter å ha hørt på Siv Jensen) er "våre nye landsmenn" mye mer stigmatiserende enn innvandrer.
Den som skal bedømme hvor mye eller lite stigmatiserende ett ord er, er vel de som blir berørt av dette ordet? Jfr alle de "neger-debattene" vi har hatt på FP de siste årene. Selv må jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig. Det er jo ikke ordene i seg selv, men holdningene som er problematisk, så ...

"Våre nye landsmenn" synest eg og er fælt. Men det er gjerne fordi uttrykket brukest av folk som ofte har Siv Jensen-aktige haldningar til denne gruppa.

Eg synest og dette med haldningar versus ord er veldig sentralt. Der er det jo imponerande korleis dei homofile har klart å ta i bruk begrep som i utgangspunktet var skjellsord, sjølv, og dermed ta brodden ut av skjellsorda. Dei snakker jo om seg sjølv som homser og vi har jo for eksempel Oslo fagottkor, som har namngitt koret sitt med eit ord som i utgangspunktet var skjellsord. Det å ta tilbake språket på den måten, er veldig ufarleggjerande.