Cameron - gutten som har levd før på Barra

Olympia skrev:

Jeg skjønnte vel ikke heeelt hva du mente her, men pyttsan.

Forøvrig har jeg bare lyst å si at jeg synes det er stor forskjell mellom å ha respekt for noens tro (som i religiøs forstand) og troen for det overnaturlige.

Eh? Er du seriøs? Det er nå langt flere rapporterte tilfeller om mennesker som f.eks. healer andre enn hva det er av rapporter om at man har sett en gud eller fem.

Sitron skrev:

Eh? Er du seriøs? Det er nå langt flere rapporterte tilfeller om mennesker som f.eks. healer andre enn hva det er av rapporter om at man har sett en gud eller fem.

Jeg tror du misforstår. Jeg synes det er forskjell mellom noen som har en tro på en gud (som de vanligvis selv vet er hinsides enhver vitenskapelig teori) og noen som tror at det virkelig finnes spøkelser, men at vitenskapen ikke har funnet ut om dem ennå.

Jeg ser absolutt ingen forskjell der. Vitenskapen kan ikke bevise at det ikke eksisterer en gud mindre enn de kan bevise at det ikke eksisterer et spøkelse.

Hvorfor er det vitenskapet som skal bevise at det ikke eksisterer? Hvorfor kan ikke de som tror på det bevise at det gjør det? Det er jo de som tror, ergo sitter på "bevisene".

Fordi det heter "tro" muligens.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg har lest en bok om en indisk jente, tror jeg det var. Hun ble født i en landsby i India (eller noe sånt). Etterhvert som hun ble større begynte hun å snakke en dialekt som ikke passet der hun bodde. Hun fortalte at hun var gift, hvordan huset så ut, hun hadde en sønn osv. Hun var veldig glad i sine svigerforeldre og kunne si navnet på dem osv. Etterhvert ble dette sjekket. Jenta fikk reise til denne byen. Hun traff mannen hun hadde vært gift med og sine svigerforeldre.... osv. En ganske fantastisk historie. Det kan jo selvfølgelig være en god historie, men jeg vil ikke avfeie det som vrøvl. Samtidig som jeg ikke vil påstå at dette ER sant. Like lite som jeg vil nekte for at denne gutten har levd før.

For 5 år siden ville jeg avfeid dette som sprøyt. De siste årene har det skjedd ting i livet som gjør at jeg har akseptert at det finns noe som vi ikke kan forklare.

Alt vi tror på er ut i fra hva vi har erfart. Det blir for lett å si at det vi ikke har erfart finns ikke. Nå kommer jeg inn i filosofien. Kanskje vi tror det er nå vi lever, men kanskje livet egentlig begynner når vi dør..... Hvem vet?? Jeg vet ikke jeg 😉

glitterchick skrev:

Hvorfor er det vitenskapet som skal bevise at det ikke eksisterer? Hvorfor kan ikke de som tror på det bevise at det gjør det? Det er jo de som tror, ergo sitter på "bevisene".

Jeg kan ikke bevise mine opplevelser på det åndelige planet. Jeg kan bare si at det var min opplevelse av det og for meg var det virkelig. For meg er det bevis nok. Kanskje vi skal være såpass ydmyke at vi aksepterer at alt ikke kan bevises? Sånn er det bare....

Jessica skrev:

Jeg kan ikke bevise mine opplevelser på det åndelige planet. Jeg kan bare si at det var min opplevelse av det og for meg var det virkelig. For meg er det bevis nok. Kanskje vi skal være såpass ydmyke at vi aksepterer at alt ikke kan bevises? Sånn er det bare....

Fint. Det blir så innmari lettvint på den måten!

For å ha ting på det rene; JEG tror ikke. Jeg tror at åndelige opplevelser er like ekte som en sinnssykdom. Men jeg går vanligvis ikke rundt og kaller folk for sinnssyke særlig ofte.

Kanskje sinnsyke er de som er friske, mens vi som tror vi er normale er de som egentlig er syke 😎

Iset skrev:

Og jeg får lyst til det samme når jeg hører noen komme med arrogante utsagn som "bare sprøyt" som om de tror de vet alt her i verden.

Helsike, jeg glemte å se det! Jeg vil verken påstå eller avskrive noe som helst, siden jeg ikke vet hva som er sant eller ikke. Men jeg tror nok på slike ting ja.

Veldig enig. Søren og. Gikk glipp av det jeg også. Tror så absolutt at det er noe mer mellom himmel og jord. Det opplevde vi når Nicholas døde.

Sitron skrev:

For å ha ting på det rene; JEG tror ikke. Jeg tror at åndelige opplevelser er like ekte som en sinnssykdom. Men jeg går vanligvis ikke rundt og kaller folk for sinnssyke særlig ofte.

Du er herlig, sitron!!!

Dere er alle tragiske!

Sånn. Nå har dere alle sammen èn å ta, så kan dere slutte å krangle dere i mellom, og heller være enige om å ta igjen på meg!

:fredsstifter:

Jeg ser nå at jeg har gått glipp av et program jeg gjerne skulle ha sett. Synd denne diskusjonen gled helt ut i tullball i stedet for å diskutere hovedinnlegget.

alphaMale skrev:

:fredsstifter:

Eller....

:machosist:


om det skrives sånn da...?

Jeg tror vi lever flere liv. Jeg så ikke på programmet igår. Men jeg synes det er leit om gutten husker sitt forrige liv så klart og er sorgtynget pga. det.

Jeg synes slike diskusjoner ofte blir lite fruktbare.
Det blir så steilt fordi man har så veldig ulikt syn på livet.
Det blir som om en Frp'er og en kommunist skulle prøve å enes om politikk ...

Det er lett å oppfatte "tror det ikke før det bevises"-gjengen som arrogante. Det ligger en lite tilslørt latterliggjøring der som er vanskelig å ha noe til overs for.

Samtidig er jeg selv like bombastisk med mine meninger; jeg er nemlig helt sikker på at folk som ikke åpner døra på gløtt for alt man ikke kan ta og føle på, ikke gjør rom for en åndelig side ved tilværelsen, ikke lever så fullt og helt som de kunne ha gjort. Jeg er helt sikker på at vi alle trenger en himmel over tilværelsen. Når vi lytter innover, finner vi det guddommelige i oss selv. Og det gir tilværelsen en ekstra dimensjon som er kilde til økt livskvalitet.

Men DETTE har jeg fått mye kjeft for å si! For hvordan VÅGER jeg?!

Dette er min overbevisning. Og om noen vil kjefte på meg, så gjør jeg bare sånn .

Zoë skrev:

Men DETTE har jeg fått mye kjeft for å si! For hvordan VÅGER jeg?!

Dette er min overbevisning. Og om noen vil kjefte på meg, så gjør jeg bare sånn .

Skal ikke kjefte, jeg synes du er klok, jeg! Og det selv om jeg ikke er enig med deg i at vi som ikke "tror" lever et amputert liv 😉 .

Forøvrig må jeg bare gjenta mitt mantra. Gud så kjedelig verden hadde vært om vi alle var enige!! Takk og lov for heftige diskusjoner (måtte jeg klare å ta noen i RL også snart....).

Jeg ble forøvrig geleidet inn på FP av en for meg fremmed, men veldig klok dame som så at jeg møtte veggen på det forumet jeg vanket:

Monsoon, jeg er det evig takknemlig .

Zoë: Fint skrevet, er veldig enig!

Valentina skrev:

Og det selv om jeg ikke er enig med deg i at vi som ikke "tror" lever et amputert liv 😉 .

Nå vil jeg bare presisere at jeg ikke tenker at andre må tro det samme som meg, tilhøre en religion eller noe annet konkret. Jeg tenker på åndelighet i sin mest løse definisjon - tid til ettertanke, ro, kontakt med sitt sanne jeg bak hverdagens kjas&mas. Og en åpenhet for at vi er del av en større sammenheng.

Men skjønner at det kan provosere at jeg mener det er en nødvendig del av et menneskeliv.

Zoë skrev:

Jeg tror vi lever flere liv. Jeg så ikke på programmet igår. Men jeg synes det er leit om gutten husker sitt forrige liv så klart og er sorgtynget pga. det.

Jeg synes slike diskusjoner ofte blir lite fruktbare.
Det blir så steilt fordi man har så veldig ulikt syn på livet.
Det blir som om en Frp'er og en kommunist skulle prøve å enes om politikk ...

Det er lett å oppfatte "tror det ikke før det bevises"-gjengen som arrogante. Det ligger en lite tilslørt latterliggjøring der som er vanskelig å ha noe til overs for.

Samtidig er jeg selv like bombastisk med mine meninger; jeg er nemlig helt sikker på at folk som ikke åpner døra på gløtt for alt man ikke kan ta og føle på, ikke gjør rom for en åndelig side ved tilværelsen, ikke lever så fullt og helt som de kunne ha gjort. Jeg er helt sikker på at vi alle trenger en himmel over tilværelsen. Når vi lytter innover, finner vi det guddommelige i oss selv. Og det gir tilværelsen en ekstra dimensjon som er kilde til økt livskvalitet.

Men DETTE har jeg fått mye kjeft for å si! For hvordan VÅGER jeg?!

Dette er min overbevisning. Og om noen vil kjefte på meg, så gjør jeg bare sånn .