Spør om å få sitte på i bil

Jeg hadde ikke tatt med meg en fremmed person i bilen uansett, har sett altfor mange thrillere, så jeg tør ikke.

Det kommer an på følelsen jeg fikk. Hadde jeg inntrykk av at dette var en ustabil ruset person så nei. Var det en mer eldre sliten type (som så ut til å ikke gjøre en flue fortred) kunne jeg gjort det.

Før hadde jeg kanskje gjort det, men nå er jeg i ferd med å bli en engstelig gammel dame, så da tar jeg ikke med ukjente, og stopper heller ikke for biler som har fått stans etter veien. Hvis vi hadde vært to voksne, så kanskje.

Nei, tar ikke på noen jeg ikke kjenner.

Nei.

Ja, dersom jeg ikke opplevde vedkommende som truende, ustabil eller annet som gjorde meg usikker.
Å se sliten ut men ellers ok fremtoning hadde jeg tatt med.

Spørs hvilken bil jeg hadde kjørt. Om jeg kjører lille El som jeg kjører til vanlig, ville jeg nok sagt nei siden rekkevidden på den er ganske så kort. Om jeg hadde kjørt bensinbilen, ville jeg nok sagt ja om ikke jeg fikk en uggen magefølelse.

Nope. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tatt med meg noen jeg ikke kjente. Det finnes sikkert situasjoner eller personer der jeg ville gjort et unntak, men det har jeg aldri opplevd.
I riktig gamle dager haiket jeg - og da jeg fikk lappen tok jeg selv opp haikere. Dengang tenkte jeg ikke at det var skummelt og jeg opplevde aldri noe ubehagelig. Det er veldig fjernt nå.

I vinter var jeg på butikken, der en annen kunde tydelig var nyoperert og på krykker. Jeg hjalp denne ukjente med å handle, pakke varene og kjørte vedkommende hjem, alt på mitt initiativ. Det var lite sannsynlig at han kunne bli farlig.

Normalt ville jeg ikke kjørt ukjente noe sted.

GinaK skrev:

Jeg er oppvokst i gokkenland, nærmere bestemt ved Vinterbrosenteret, for dere som vet hvor det er.

Det var der jeg stoppet for ham med malingsspannene. Han haiket ikke en gang, men jeg syntes så synd på ham.

Nå kjører jeg stort sett aldri bil, så sannsynligheten for at jeg skulle bli spurt er veldig liten. Men jeg er veldig uredd/naiv, og gjør stort sett som jeg blir bedt om, så jeg hadde nok kjørt personen hjem. Selvfølgelig helt avhengig av at jeg ikke opplevde situasjonen truende på noen måte.

Jeg er oppdratt av min mor. Hun har en helt egen omsorg for såkalte "løse fugler".

Jeg kjenner at dette er veldig usannsynlig scenario for Oslo, men hjemme der jeg kommer fra, hadde jeg sikkert gjort det, hvis ikke vedkommende var truende (eller helt ærlig hvis de ikke hadde luktet sterkt, jeg er veldig luktfølsom - om det var sterk parfyme, svette eller avføring/urin spiller liten rolle )

Jeg vil bare legge til at når jeg tenkte på bilen så tenkte jeg på urin/avføring osv.

I går ga jeg 100 kr (litt styr for måtte inn i butikk med lang kø for å få ut penger) til en som trengte det på Byporten. Han løy selvsagt om at han trengte det til en billett til Tretten ettersom pappaen hans hadde kontaktet ham for at farmoren hadde dødt. Jeg fikk en tett klem av ham. En klem jeg nødvendigvis ikke ville ha, men jeg tok den.

Tipper jeg kunne ha gjort det. Men ikke helt sikker.

Men hva ble det til, Ine, fikk han sitte på?

Jeg har tatt med en og annen haiker, noen turister andre mer typisk slitere. Kunne på rett dag funnet på å ta med vedkommende dersom jeg skulle samme vei. Særlig dersom det er noen jeg ser på jevnlig basis på vei til og fra.

Heter det ikke "sitte på i bil", forresten? For meg ser dette så rart ut. Å sitte på bilen blir noe annet.

Bluen skrev:

Heter det ikke "sitte på i bil", forresten? For meg ser dette så rart ut. Å sitte på bilen blir noe annet.

Takk, Bluen! Jeg tenker det samme. Ingen hadde fått lov til å sitte på bilen min, det skal være visst. Mulig de hadde fått sitte på i bilen, avhengig av konteksten.

-ea- skrev:

Men hva ble det til, Ine, fikk han sitte på?

Først sa jeg ja, men følte jeg "måtte'. Jeg er veldig dårlig på å lyve også, i sånne situasjoner som kommer bardust på. Men jeg hadde en veldig dårlig følelse inni meg, sånn "dette har jeg veldig lite lyst til å gjøre."

Jeg skulle videre på flere ærender, og sa "jeg skal videre mot Kiwi, er det den retningen? Han skulle i motsatt retning, så da sa jeg " å, beklager. "

Argumentet var at det var så lenge til det gikk buss. Men det var 20c, mulighet for å sitte, og mange andre å spørre, så jeg har ikke dårlig samvittighet. Og jeg er bedre forberedt til eventuelle neste slik episode.

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. "Lenge å vente på neste buss" er jo et luksusproblem med mindre man er syk eller noe det er noe annet akutt.