Vet du mye om naboene dine?

Adressavisen hadde oppslag om en mann som lå død ett år før det ble oppdaget, og i dag hadde de en oppfølgingssak hvor de intervjuer en hundefører i politiet som ofte er de som finner døde. (har linket, men begge er betalingssaker)

I den siste saken ble det sagt at det ofte var arbeidsgiver og naboer som meldte folk savnet. Arbeidsgiver er jo lett å skjønne. Naboer derimot ... Jeg måtte tenke meg om, og her kunne folk lett ha dødd uten at jeg hadde den minste snøring. Hva med deg? Ville du ha merket hvis det skjedde noe hos naboene dine?

Ja, ville merket det tror jeg. Sameie med 12 andre. 11 flyttet inn samtidig; kjenner derfor alle.

Tja, da vi bodde I blokk før og hadde eldre nabo fulgte vi vel mer med om når vi så vedkommende sist. Følger vel generelt mer med på eldre naboer enn yngre om når vi såde sist.
Og mer på de som bodde/bor alene.
Kjenner ikke naboene supergodt.

Vel, vi merket at naboen var død fordi hjemmesykepleien sluttet å komme til alle døgnets tider.

Nei, ja, altså, jeg har noen naboer jeg ville savnet fordi jeg er vant til å se dem jevnlig. Selv om vi ikke er innom, så der jeg naboen mens hun lager mat fordi kjøkkenet har vindu mot oss, jeg ser andre naboer spiser fordi de, ehh, han nå da siden hun er den som hadde hjemmesykepleien på besøk, har spisebord ved et vindu vi kjører et par meter unna når vi skal ut av huset. Jeg har andre naboer jeg ikke naturlig ser uten p oppsøke, men ville jo oppdaget det før et år var omme fordi de pleier jo å måke snø og klippe gresset. Om ikke annet ville jeg se at det ikke var gjort. Men også pleier jeg jobse dem gjøre det fra tid til annen.

Og naboen som jeg ser lage mat har ofte åpent vindu så jeg kjenner lukta, og har en datter som er like gammel som min mellomste, som ringer på døra her dag klokken åtte, de går til skolen sammen. Andre naboer boedi veien som jeg ikke ser hjemmefra men snakker med ukentlig. Og andre naboer bortenfor der igjen igjen som jeg faktisk ikke kjenner. Så der hadde jeg ikke reagert med en gang. Da måtte det fått på "bilen er snødd ned" eller "hagen er ikke stelt", men det er vel andre naboer som kjenner dem bedre.

På jobb hadde/har vi policy om at medarbeidere som bor alene og ikke dukker opp til vanlig tid uten å ha gitt beskjed blir oppringt. (Har ingen kollegaer nå som bor alene, men har hatt flere før)

Når folk ligger et helt år er det jo mange tegn på et meget ensomt liv. Da er det jo heller ingen som har ringt eller besøkt.

Jeg kjenner ikke naboene så veldig godt. Ingen av dem bor alene, de har partnere alle i hop. Noen har også barn boende hjemme, så andre ville oppdaget dødsfallet før meg. Jeg tenker jevnlig på det og har gjort det etter at først min far og så lillebroren hans (min onkel) begge lå døde lenge før de ble funnet.

Våre naboer kunne vært døde i årevis uten at vi hadde merket det.

Nei, ville ikke merket det. Dvs, muligens naboen over.
Bor i blokk.

Jeg bor i byggefelt på bygda. Jeg kjenner utseende og navn på noen få av naboene, men alle naboene våre kunne ha dødd (eller flyttet) uten at jeg hadde lagt merke til det.

Ja, jeg vet litt om naboene mine. Hadde merket om det var noe.

Vi bor i en veldig liten bygård og jeg har full kontroll over naboene selv om vi absolutt ikke er omgangsvenner. Vi varsler som oftest når vi skal reise bort så vi kan passe på aviser og annet for hverandre.

Jeg bor i villastrøk og ville nok tenkt over det hvis nærmeste nabo endret adferd, i form av lys av og på og sånn. Men i det huset jeg ser godt, bor de fire stykker, så de ville nok selv ha merket hvis noe skjedde med noen av dem lenge før vi gjorde det. VI er ganske nye i nabolaget, og kjenner bare de som bor nærmest.

Bor i blokk. Et par av de i oppgangen ser/hører jeg så sjeldent at de kunne ligget lenge uten at jeg hadde merket det. Men de har kontakt med folk i andre oppganger i blokka, vet jeg.
Lurer mer på om de hadde merket det om jeg ble liggende...

Jeg synes jeg kjenner naboene mine passe godt, som naboer. Fine folk alle sammen! Her bor det stort sett par som er litt eldre enn meg, med barn som har flyttet ut, og en 80-år gammel dame i kjelleren til ett av parene som er nevnt over, mannen er sønnen hennes. Siden alle har noen de bor sammen med så er det ingen som jeg "trenger" å følge med på føler jeg. 80-åringens familie spør meg om hjelp dersom de ikke er hjemme og ikke får kontakt med henne, og hun kontakter meg også for praktisk hjelp når hun er alene i huset (Får ikke tven til å virke, måking ved mye snø etc.). Det synes jeg er fint!

Ingen av våre nærmeste naboer bor slik at noen ville ligget døde alene i lang tid. De som bor over veien er en ung familie med tre barn. De som bor på den ene siden av oss er et par med en tenåringssønn. Vi passer hverandres katter når noen er bortreist og prater når vi treffes ute så jeg vet en hel del om dem og har også hilst på foreldrene deres når de har vært på besøk og vi har drukket kaffe hos dem. På den andre siden bor et eldre ektepar som vi ikke kjenner overhodet og ikke en gang har hilst på. Jeg har observert at mannen er sterkt redusert og at de har hjemmesykepleie hver dag og voksne barn som er innom flere ganger i uken og bl.a. hjelper til med hagearbeid, så de har et godt nettverk. Hvis det ikke var tilfelle hadde jeg nok likt å holde et lite øye med dem. Resten av de som bor i gata vår vet jeg lite (dvs i beste fall vet jeg omtrent hvem som bor der) eller ingenting som helst om.

Før vi flyttet hit bodde vi i blokk. Da opplevde vi at en enslig mann hadde ligget død i to uker i en leilighet i samme etasje. Vi pleide å utveksle noe ord i heisen eller i gangen med jevne mellomrom og han hadde nylig fortalt at han skulle på ferie og derfor reagerte vi ikke på at aviser og reklame hopet seg opp på dørmatten hans. Det viste seg da at han hadde dødd brått og uventet natten før han skulle reise. Det ville nok gått enda et par uker eller mer før vi hadde begynt å tenke at det var en veldig lang ferie og uttrykt bekymring til vaktmester eller andre med nøkkel.

Det er seks eneboligar i gata mi. Tre av dei legg eg merke til om det ikkje er aktivitet i. Dei to andre kunne nok gått under radaren ei stund, dessverre. (Reelt sett berre eitt av husa, då det eine rommar ein familie på fem og det andre ein mann som bur åleine med hybelbuar i kjellaren.)

Passande å tipse om denne boka igjen, i tilfelle nokon har gått glipp av den:

https://oktober.no/pa-vegne-av-venner-1

Bor i blokk, kjenner ikke naboene noe særlig (har bodd her i under ett år, men er også litt folkesky). Så nei, jeg ville neppe merket noe.

Prater med en nabo når vi treffes, og hilser på en annen, men hadde nok ikke fått det med meg om de døde. Bor i rekkehus, og det er mange eneboliger i gata.

Jeg bor i en enebolig i en liten blindvei, men det er ganske sosialt her, vi har ulike treff et par ganger i året. Jeg kjenner alle relativt godt, unntatt de som akkurat byttet eiere. Nærmeste nabo er en eldre dame som bor alene. Når det var glatt og mye snø i vinter gikk vi innom med litt kake, hovedsakelig for å sjekke at alt stod bra til. Hun har sønner, men de kommer ikke så ofte innom.

Jeg ville oppdaget om noen var usynlige over lang tid, men bare nærmeste nabo jeg ville reagert på, ettersom de bor familier i alle de andre.

Jeg har hatt en nabo som døde og først ble finnet tre måneder senere. På grunn av lukt. MEN; det skjedde etter at jeg hadde flyttet derfra. Jeg kjente at det traff meg veldig, for hvis jeg fortsatt hadde bodd der, så tror jeg at jeg ville merket det før. Jeg er ekstrovert og en pratmaker. Naboen var en god, gammeldags fyllik, men han var alltid blid og pratsom med meg. Og veldig ofte banket han på og ba om å få overta avisa mi eller bare småprate litt. Hvis det hadde vært flere uker uten kontakt, så er jeg ganske sikkert på at det hadde ringt noen alarmbjeller.

Nå bor jeg i rekkehus og har mye kontakt med alle naboer på rekka vår.