Tallulah skrev:
Det verste er, Nip, hadde du utrykt deg litt hyggeligere og mindre fordømmende hadde du nok fått mindre pepper. Jeg har lagt merke til at du ofte utrykker deg negativt og bastant, og det gjør at det er lett å bli irritert på deg.
Jeg er f.eks. enig i at det serveres mye dårlig mat i skoler og barnehager. Derfor har jeg involvert meg i FAU og jobbet med dette. I stedet for å kritisere og spre negative vibber, har jeg kommet med forslag og oppskrifter. Jeg kan også være enig i at det er lett å la være å utfordre barns smaksløker. Veldig mange ferdigprodukter er fulle av smaksforsterkere som "ødelegger" smakssansene. Det er bare det at avstanden fra å jobbe med dette selv, til å kritisere andre for å ikke tenke likt, nok er større for andre enn for deg.
Det handler bare om irritasjon over at man føler seg "fanget" i at man enten må følge strømmen, ellers må man som folk skriver her regne med at sønnen min blir mobba for å være andrerledes om man ikke har brødskriver på brødskiva og ikke får pannekaker hjemme. Det sies jo at de fleste barn får i seg for mye sukker, og jeg føler en maktesløs kamp mot at jeg ihvertfall ikke ønsker å være i den gruppen for sønnen min, men det er så vanskelig å komme seg unna.
Jeg er stort sett en positiv jente i hverdagen. Er forsatt positiv selvom jeg kjenner inni meg jeg synker sammen av hvor vanskelig dette skal være.
Gjør meg ikke svært mye at det er negativitet til meg i tråden her, og med mange bastante meninger om at jeg har feil her - hva jeg har feil i er helt umulig for meg å skulle forstå. Jeg har også vært "pannekake-mamma" med posesuppa før, og ønsker meg ikke tilbake dit, det er 10 skritt tilbake i feil retning for meg.
Det jeg blir mest overassket over er jo at det virker som mange her inne sier "fyr løs" og synes det er greit å le av andre fordi de ønsker sunnhet?
Ikke rart barna våre ler av alt som er anderledes og det skapes mye mobbing om du ikke er som dem.
Jeg ønsker det først og fremst for meg og sønnen min, men pga skole/sfo og det hele så blir det helt klart enormt mye vanskeligere.
Mange mener jo man er født kresen, mye mulig. Jeg har svært liten tro på det, samme om man har to barn som er vidt forskjellig, selv som foreldre klarer man ikke behandle de 100 prosent likt, og små forskjeller kan gjøre store utfall.
Vetle er ikke noe glad i å smake på nye ting han heller, men jeg tar det på min kappe og jobber med saken.