Scenario: Levestandarden kuttes ned til en tredjedel...

La oss si at klimaendringene virkelig tas på alvor. Myndighetene i hele verden bestemmer seg for å pålegge alle innbyggere å kutte ned forbruk og økologisk fotavtrykk, slik at hvert menneske faktisk bare lager ett fotavtrykk, og ikke 3,5 slik vi gjør i Norge i dag.

Det økologiske fotavtrykket kan dermed definerast som ein indikator, eller indeks, på kor mykje av verdas ressurser me legg beslag på årleg gjennom vårt forbruk. Gjennomsnittlig tilgjengelig areal per person globalt er berekna til 1,9 ha (hektar), når 12% er reservert til bevaring av biodiversitet (i henhold til Brundtland-rapportens anbefaling). For å sette dette i perspektiv; ein nord-amerikanar har gjennomsnittlig eit økologisk fotavtrykk på om lag 12,3 ha, nordmenn 6,14 ha og indarar 1 ha. Samstundes blir tilgjengelig produktivt areal stadig redusert som følge av degradering av landområde.

La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB), ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Klær blir 4 ganger så dyrt. Flyprisene blir 5 ganger så høye. Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift.

Hvordan ville disse fiktive kravene endret livet ditt?

Skalvise, den helt store innvirkningen ville det nok ikke fått:
*Leiligheten vår kunne blitt større (i dag noen og 80 kvm på 3 stk.)
*Vi måtte spist mindre kjøtt og mer fisk - Hurra for meg og surt for gubben
*Bilen måtte parkeres for godt; det hadde ikke trengt å bli et problem, så fremt det hadde vært kollektivtilbud som fungerte.
*Klær kjøper jeg ikke så himla mye av, bortsett fra til poden som vokser i rakettfart ... Dessuten har jeg symaskin!
*Jeg flyr en del, men hadde klart meg uten. Det er uansett stort sett arb.giver som betaler.

At alt som ikke er laget i Norge blir dyrere ser jeg egentlig på som positivt. Ja til norske varer!

For oss ville det vært katastrofalt. :fattig:
Vi hadde fint greid oss med liten bolig (det gjør vi jo i dag), det er ikke noe problem å spise kjøtt kun en dag i uka, vi kan fint ta tog i stedet for fly, men klær må vi ha og vi hadde slitt skikkelig om de ble 4 ganger dyrere.

Priser på fly og varer fra andre land ville ikke plaget meg, men jeg ville blitt aldeles sprø av å bo på 30 kvadrat (holdt på å bli sprø den gang jeg fikk først mann og så barn inn i min 42 kvadratmeters leilighet for noen år siden). Og det at jeg bare fikk spise kjøtt en gang i uken ville ført til dårligere helse og livskvalitet, og kansje til og med en alt for tidlig død.
Det går fint å klare seg uten bil, men da må vi bo veldig sentralt, og slik helsen min er nå, så måtte vi fått en rullestol. Helst eletrisk, slik at det hadde gått an å gå ut med barnevogn og meg samtidig liksom. Og klær må vi jo ha, helst varme og gode, men svigermor strikker og vi kjenner noen med sauer så vi kunne fått ull til en grei penge, så det hadde vel løst seg tenker jeg.

Jeg tror det meste hadde gått bra med litt godvilje, men BILEN trenger vi absolutt, da mannen jobber på tidspunkter der ingen busser går. I så fall måtte kollektivtilbudet blitt EKSTREMT utbedret og selvsagt billigere (nå koster det jo nærmere 200 kr for to voksne og 1 barn tur -retur til sentrum).

Barn har eget boligareal, ja.

Vi hadde kunnet ha enda 30 m2 større leilighet, vi. Bilen hadde røket, men det hadde ikke gjort noen forskjell, for vi bruker den lite. Handling hadde kanskje bydd på noen utfordringer.

Å slutte å kjøpe noe særlig klær hadde vært veldig trist, men samtidig kunne jeg da heller bruke penger på lokal design enn uetiske billige varer som kommer langveisfra og har skapt forurensing og erosjon.

Fly gjør jeg lite, men Kjære ville fått dånedimpen av lange togturer. Jeg elsker lange togturer, så for meg ville det vært knall. Han ville også vært trist over lite kjøtt. I det hele tatt slår det meg at mange av klimaproblemene henger sammen emd en maskulin livsstil/maskuline preferanser. Store biler og mye kjøtt er noe annet enn togturer og sushi.

Desembermamma skrev:

Og det at jeg bare fikk spise kjøtt en gang i uken ville ført til dårligere helse og livskvalitet, og kansje til og med en alt for tidlig død.

* Hmm ang boareal, så måtte vi nok leid ut kjelleren . Eller føde en del flere unger Tror vi har boareal på 220 i dag. Evt. altså selge og kjøpe mindre. Men jeg har bodd på 43 kvm i Oslo jeg, med mann, så vi skulle alltid klart oss med mindre boa.

* Kjøtt hadde vi jo også klart, regner med vi hadde spist mye fisk. Det er vi jo glad i, og har tilgang på ved kysten. Men hadde sikkert savnet litt mer kjøtt i det lange løp.

* Klær: da måtte jeg vel lært meg å sy på symaskinen min og strikke. :påtide:

* Fly skulle også klart å være uten.

* Jeg tror det vanskeligste er det siste punktet , altså mangel på tilgang på varer fra utlandet pga høy pris. Ja og det med bil selvsagt! Er jo totalt avhengig av bil ! 😱

Vi bor fire personer på 63 m2, bilen kunne vi klart oss uten, høyere klespriser ville vi tålt, og jeg kan lage mye god vegetar- og fiskemat. Ikke noe problem. Men fem ganger høyere flypriser ville svidd, siden reising er min og mannens hovedhobby. Vi liker for så vidt godt tog- og båtferier og sånt også, men da måtte vi hatt lengre ferier for å få til det vi ville. Men det hadde nok gått. De første feriene våre var helt flyløse, men vi kom oss da til Kina lell. (Lite penger, men et hav av tid.)

Madam Mim skrev:

La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB), ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Klær blir 4 ganger så dyrt. Flyprisene blir 5 ganger så høye. Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift.

Hvordan ville disse fiktive kravene endret livet ditt?

* Da måtte vi kuttet ut det planlagte tilbygget på huset, rettere sagt det kunne bare vært på 10 m2 ekstra.

* Hverdagen ville blitt helt umulig å få i hop uten bil. Jeg ville ha måttet slutte å jobbe og tatt guttene ut av barnehagen og mannen min ville totalt ha fått mye lengre dager fordi han måtte ta buss.

* Vi måtte lagt om kostholdet en del. Vi spiser mer kjøtt enn det som er tillatt i dette eksemplet. Jaktrettigheter ville nok ha blitt mye mer interessant antar jeg.

* Vi ville nok hatt bare de klærne vi trenger og ikke alle dem som er kjekt å ha.

* Vi ville ha fått besøkt svigerfamilien alt for lite med slike flypriser og bare én inntekt. Fryktelig leit for mannen min og ungene spesielt.

* Vi ville nok ha spist mindre frukt og grønt for det meste kommer jo langveisfra i vinterhalvåret. Det kan nok tenkes at matauk i form av bærplukking ville bli tatt opp igjen.

Alt i alt ser jeg ingen forbedring av tilværelsen i et slik scenario, men mange forverringer og forringelse av livskvaliteten.

Iset skrev:

Jeg tror det meste hadde gått bra med litt godvilje, men BILEN trenger vi absolutt, da mannen jobber på tidspunkter der ingen busser går. I så fall måtte kollektivtilbudet blitt EKSTREMT utbedret og selvsagt billigere (nå koster det jo nærmere 200 kr for to voksne og 1 barn tur -retur til sentrum).

Kollektivtilbudet MÅ utbedres kraftig og så må man snakke mer om hvilken effekt kollektivtilbudet faktisk har.

Vet dere hvor mange felt ring 3 i Oslo hadde måttet ha hver vei, for å ta unna like mye trafikk som T-banen gjør i rushtiden?

12 felt! Hver vei! Og det er bare med 15-20 minutters ruter. tenk hva timinutters ruter vil gjøre!

Vi hadde greid oss helt fint. Vi har ikke noe spesielt som gjør at vi ikke kunne ha greid oss - bare sosiale hindringer. Vi kan nesten ikke bo på 30 kvadratmeter i dag, ingen andre i vår situasjon gjør det, men hadde alle gjort det så ... 🙂

Men Iset og DM: Hvis det faktisk ikke er mulig å forene et bærekraftig samfunn med konstant kjøttspising... Hva velger man da? Ingen kan vel kreve å spise rødt kjøtt hver dag?

Him: Pr pers.

Nå er snittet faktsik så mye som over 60 m2 pr. pers. Gamle damer i store hus og sånn trekker opp. Og at folk på bygda bygger palasser.

skal vi seee...

Vi har mindre enn 30m2 pr. person allerede. Ingen problem.
Vi hadde nok klart oss greit uten bil også, dersom kollektivtilbudet var noe bedre.
Når det gjelder klær, har jeg blitt ganske flink til å kjøpe brukt, spesielt til ungene som vokser så inn i hampen fort. Jeg bruker ikke særlig mye på klær til meg selv, det gjør heller ikke Mannen. Det ville nok gå greit.
Jeg ville nok savnet det store utvalget i butikkene, spesielt når det gjelder mat. (og absolutt når det gjelder frukt og grønt). Jeg kan ikke helt se for meg en situasjon igjen der frukt er så dyrt om vinteren (her i Nord-Norge), at man ikke kan ta seg råd til å spise frukt.
Jeg har ingen problemer med å ikke spise kjøtt, men tror resten av familien ville slitt litt.
Femdoblede flypriser ville føre til at Troms og Finnmark måtte legges ned, i og med at det ikke finnes alternative transportmåter så som jernbane. Dårlig forslag.

Konklusjon:
For oss som bor i nord-norge ville dette være en umulig situasjon, spesielt når man ser på det transportmessige. Hva defineres som by? En by som Tromsø, som har et enormt omland innenfor kommunegrensene, og like store og spredt befolkede nabokommuner, ville blitt lammet. Det er ikke befolkningsgrunnlag nok til å kunne opprettholde et noenlunde greit kollektivtilbud, og byens omland samt nabokommunene ville sannsynligvis blitt avfolket.
Dette ville altså kanskje ha gått i de tettest befolkede områdene i Norge,altså det sentrale østlandsområde, men umulig for resten av landet.

Vi bor på knapt 90 m^2 allerede, og har ikke bil, og akkurat det går greit. Vi måtte lagt om kostholdet noe, og kjøpt klær noe sjeldnere, men det hadde gått uten problemer.

Vi måtte brukt tog og/eller båt for å besøke besteforeldre (og de for å besøke oss), så vi ville antagelig ikke sett dem mer enn én eller to ganger i året. (Ingen fly-ned-og-være-barnevakt-i-helgen-turer, altså; men svigerforeldrene mine kunne brukt buss og tog, slik de allerede gjør innimellom.) Og tilsvarende måtte vi tatt tog eller lignende for å dra på ferie - det ville begrenset reisemålutvalget, men hadde vært til å leve med. Svigerinnen min i California ville vi neppe sett stort til, da, med mindre hun flyttet hjem til Norge for godt.

Men alt av datautstyr og elektroniske duppeditter ville vel blitt vesentlig dyrere slik du skisserer det, og det ville hatt en viss effekt på livsstilen vår. Det ville vært til å leve med, men det måtte ført til endringer, ja.

Dessuten ville nok de fleste opplevd innstramningene som vesentlig mindre av et problem dersom det var alminnelig standard for alle rundt oss.

Desembermamma og him: det var snakk om 30 m^2 hver, så for dere som er fire betyr det 120 m^2. 🙂

Madam Mim skrev:

Men Iset og DM: Hvis det faktisk ikke er mulig å forene et bærekraftig samfunn med konstant kjøttspising... Hva velger man da? Ingen kan vel kreve å spise rødt kjøtt hver dag?

For helsens skyld ville jeg helst spist det hver dag (ja, vi har nok et litt annerledes syn på dette med mettet fett og kjøtt enn deg), men jeg ser problemet når det kommer til miljøet, jeg gjør det. Vanskelig ...

Vi har 70 kvadratmeter for mye bolig.

Dyrere klær skulle gått greit. Mindre kjøtt hadde vi overlevd. Flyreisen til Spania hvert år ville forsvunnet, og det hadde vært trist.

Men det tristeste hadde vært at guttungen måtte slutte i speideren. Ikke snakk om at han kan gå dit selv, og siden møtene aldri er på samme sted, er det vanskelig å finne kollektiv-løsninger også. Vi prøver allerede idag å dele kjøringen med andre.

Skilpadda skrev:

Men alt av datautstyr og elektroniske duppeditter ville vel blitt vesentlig dyrere slik du skisserer det, og det ville hatt en viss effekt på livsstilen vår. Det ville vært til å leve med, men det måtte ført til endringer, ja.

Okei, den ser jeg kan bli litt tricky. :teknofrik:

Dette ville faktisk ikke være noe stort problem for oss. Det vanskeligste ville være kravet til boareal. Hvordan skal dette egentlig løses praktisk? Det finnes mange eneboliger som blir for store. Hva gjør man med dem? River for å bygge mindre? Bygge om til tomannsboliger? Tvinge flere familier til å bo sammen? Det enkleste er kanskje å få flere barn slik at man oppfyller kravet på den måten. Jeg tror man måtte sette krav til nye boliger som bygges, ikke til de som allerede finns. Samtidig måtte man sette krav til energiforbruk pr person, hvilket bl.a. ville innebære at de med store eneboliger ble nødt til å innstallere varmepumper, droppe oppvarming av oppkjørselen, kanskje stenge av deler av huset om vinteren, etc etc.

Dyrene klær ville jeg merke, men det ville jeg antakelig ha godt av. Jeg innser at jeg handler altfor mye klær til meg og ungene. Det er min største synd, tror jeg.

Bilen bruker vi lite, nesten bare en gang i uka når vi skal på OBS og handle. Og når vi skal besøke foreldrene mine en gang iblandt. Jeg ser for meg at løsningen på dette måtte bli carpooler, for vi er avhengige av bil bl.a.a når vi skal på besøk til dem.

Fly har jeg ikke gjort på snart 8 år!

Mindre kjøtt hadde ikke vært noe problem. Vi spiser ikke så mye kjøtt nå heller.

Bare et lite eksempel: Jeg husker fra da jeg var lita at foreldrene brukte å kjøre sammen med andre til jobb. Slik samkjøring eksisterer ikke lengre, foreldrene mine er i alle fall ikke villige til det. Det gir for lite fleksibilitet, er altfor upraktisk. Vi er så bortskjemte på frihet og lettvinte løsninger. Det er jo egentlig ikke noe stort problem å f.eks. samkjøre dersom man går inn for det.

Jeg vet forresten ikke om det er riktig at den eneste måten å innskrenke forbruket på er å gjøre alt veldig dyrt. Da kan de rike kjøpe seg fri, og det blir større forskjeller i samfunnet. Jeg tror personlige kvoter i mange henseende ville vært bedre.

Skilpadda skrev:

Desembermamma og him: det var snakk om 30 m^2 hver, så for dere som er fire betyr det 120 m^2. 🙂

Aha, mer plass! Ja, det sier jeg ikke nei til. 😀