"Når barna blir større, DA skal vi reise"

Jeg lurer på om noen tenker: Når barna blir større, DA skal vi pule.

Vi kommer nok til å spare de mer omfattende reisene til ungene er større, ja. Med en fireåring og to toåringer på slep, derav én som ikke kan gå ennå, er jeg ganske sikker på at det vil bli mer stress enn kos foreløpig. Jeg ønsker ikke å vende hjem fra ferie mer sliten enn jeg var før jeg dro. Men vi kommer aldeles ikke til å vente til ungene er tenåringer av den grunn - bare de minste får et par år til på baken så kommer vi nok til å røre litt mer på oss.

Berglijot skrev:

Jeg lurer på om noen tenker: Når barna blir større, DA skal vi pule.

Det tror jeg definitivt, men da har de jo tørka inn for lengst.. uvitenhet er en dyd.

Kif skrev:

Men jeg ser ikke poenget med å dra med ungen på shopping/kultur/museumsferie i en storby.

Jeg synes storbyferie med barn er glimrende. Jeg hører mange som sier som du, at det ikke er ferie som passer for barna. Vi har hatt med småtten til NY og Roma, og har hatt det fantastisk begge stedene. Det er jo så mye å gjøre med barn i en storby! Museer er kjempegøy, samme er parker, uterestauranter, dyrehager, utekonserter osv. Det er jo så mye liv i storbyer. Jeg synes virkelig det er barnevennlig, så fremt man evner å se at man da ikke kan tilbringe dagene inne på et shoppingsenter.

Monsoon skrev:

Jeg synes storbyferie med barn er glimrende. Jeg hører mange som sier som du, at det ikke er ferie som passer for barna. Vi har hatt med småtten til NY og Roma, og har hatt det fantastisk begge stedene. Det er jo så mye å gjøre med barn i en storby! Museer er kjempegøy, samme er parker, uterestauranter, dyrehager, utekonserter osv. Det er jo så mye liv i storbyer. Jeg synes virkelig det er barnevennlig, så fremt man evner å se at man da ikke kan tilbringe dagene inne på et shoppingsenter.

Vi hadde fire dager i oslo i fjor (som en del av bilferien) og ungene storkoste seg. Museer, kafeer, litt butikker og selvsagt trikkekjøring. Åtteåringen har allerede planlagt at neste år skal vi på Munchmuseet og til Holmenkollen fordi det kunne han tenke seg å se. Jeg regner med at Oslo ikke er så annerledes enn andre byer å ha med barn i. Om man bare forbereder seg med å finne ut hva som skjer.

Berglijot skrev:

Vi hadde fire dager i oslo i fjor (som en del av bilferien) og ungene storkoste seg. Museer, kafeer, litt butikker og selvsagt trikkekjøring. Åtteåringen har allerede planlagt at neste år skal vi på Munchmuseet og til Holmenkollen fordi det kunne han tenke seg å se. Jeg regner med at Oslo ikke er så annerledes enn andre byer å ha med barn i. Om man bare forbereder seg med å finne ut hva som skjer.

Tror alder har litt å si her også jeg.
Å reise med baby er greit i storby synes jeg. For de godtar å sitte i vogn.. og sover litt her og der.
Men med ei snuppe (aktiv) på 20 mnd, som er litt ferdig med vognsitting, og stort sett vil løpe rundt, så er ikke storby det mest ideelle føler jeg..

guniss skrev:

Tror alder har litt å si her også jeg.
Å reise med baby er greit i storby synes jeg. For de godtar å sitte i vogn.. og sover litt her og der.
Men med ei snuppe (aktiv) på 20 mnd, som er litt ferdig med vognsitting, og stort sett vil løpe rundt, så er ikke storby det mest ideelle føler jeg..

Vi hadde med en fireåring også.

Nå var aldri guttungenav det rolige slaget, men så lenge vi har planlat lit og visst hvasom er kjekt for ungene har de alltid hatt det gøy i byer også.

Berglijot skrev:

Vi hadde med en fireåring også.

Nå var aldri guttungenav det rolige slaget, men så lenge vi har planlat lit og visst hvasom er kjekt for ungene har de alltid hatt det gøy i byer også.

Men en 4 åring har jo glede av diverse morsomme museer og slike ting.
Hannah har mest glede av å sitte i sandkassen å leke seg for tiden, og da trenger vi strengt tatt ikke dra til en storby.

Nå er kanskje jeg sær, men jeg har drassa med meg unger rundt på museer siden de var under året. De har lært seg å like det og vi oppdager nye ting på de samme museene jo eldre de blir.

Berglijot skrev:

Nå er kanskje jeg sær, men jeg har drassa med meg unger rundt på museer siden de var under året. De har lært seg å like det og vi oppdager nye ting på de samme museene jo eldre de blir.

Kan jo ha noe med at JEG ikke er en museumfarer da .

Tror bare at Hannah nå har mer glede av en ferie i ei hytte der hun kan boltre seg fritt, enn i en storby der hun må sitte en del i vogn og mest sannsynlig bo på et hotellrom.

guniss skrev:

Kan jo ha noe med at JEG ikke er en museumfarer da .

Tror bare at Hannah nå har mer glede av en ferie i ei hytte der hun kan boltre seg fritt, enn i en storby der hun må sitte en del i vogn og mest sannsynlig bo på et hotellrom.

Vi liker begge deler, det er derfor vi liker bilfere. I år blir det ei uke på leir med gode utemuligheter døgnet rundt og fire hotellnetter i Århus som byferie på hjemveien. Hele familien gleder seg ihjel til Den gamle by i Århus. De digget nemlig Folkemuseet.

Nå svarer jeg bare på hovedinnlegget:

Vi skal reise når barna blir større for akkurat nå har vi ett lite barn for mye til å holde skikkelig styr på dem. Det hjelper ikke om barna evnt hadde hatt glede av turen når vi voksne ikke ville ha det.

Det er godt mulig vi er overbeskyttende "hønseforeldre", men bare familiebesøk til Sveits som vi snart skal ha er noe jeg gruer meg til og det har med reisen å gjøre først og fremst og er ikke noe jeg kan laste svigerforeldrene mine for. 😉

Berglijot skrev:

Jeg lurer på om noen tenker: Når barna blir større, DA skal vi pule.

jeg tror det er det som er tankegangen her i heimen.

Berglijot skrev:

Nå er kanskje jeg sær, men jeg har drassa med meg unger rundt på museer siden de var under året. De har lært seg å like det og vi oppdager nye ting på de samme museene jo eldre de blir.

Jeg kunne IKKE gjort det. Vi ble senest på søndag bedt om å forlate Munch-museet fordi sønnen min ikke roet seg da vakta hysjet på han. Greit nok at JEG har lyst til å sosialisere han og la han få oppleve museer, men det hjelper fint lite når både vakter og andre besøkende ikke tolererer at det tar litt tid før en autistisk fireåring roer seg.

Det betyr ikke at jeg mener at Legoland er det eneste stedet man kan ha med barn, det betyr derimot at ikke alle barn passer til alle slags ferier.

Divine skrev:

Det betyr ikke at jeg mener at Legoland er det eneste stedet man kan ha med barn, det betyr derimot at ikke alle barn passer til alle slags ferier.

Det må vel være dagens visdomsord?

guniss skrev:

Men med ei snuppe (aktiv) på 20 mnd, som er litt ferdig med vognsitting, og stort sett vil løpe rundt, så er ikke storby det mest ideelle føler jeg..

Nå skal ikke jeg misjonere altså, men føler bare for å si at jeg synes det å løpe rundt i en storby når man nærmer seg to år er glimrende. Store parker, statuer å klatre på, fontener å kaste mynter i... Ja, i det hele tatt. Vi tar ofte med oss toåringen vår til sentrum på lørdager. Da er det jo så mye for ham å gjøre og se på. Og vi har absolutt ikke en gutt som sitter stille i vognen sin. Han skal på eventyr, og finner seg ikke i hva som helst.

Tinetoff skrev:

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter.

Her er det motsatt. Jeg foretrekker flybytter. Da får vi pause hvor barnet kan få boltre seg litt i ett av lekeområdene som som regel finnes på en av kafeene, eller vi kan gå rundt med henne på ryggen og se på alt det (for henne) spennende som finnes rundt omkring.

Det er stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten bytte for oss. På fire timer greier vi å underholde henne til en viss grad, slik at hun holder seg noenlunde i ok humør, mens går det lengre tid enn det går vi tom for ideer om hvordan vi skal gjøre henne fornøyd og resten er bare grining. Men tross alt bedre nå som hun kan løpe litt fram og tilbake i midtgangen. Det verste var da jeg fortsatt fullammet, for hun nektet å ta puppen hvis det var andre mennesker rundt og jeg satt oppreist. Fire timer greide hun seg uten mat, men åtte timer ... da ble hun sulten men nektet fortsatt å spise, og gråt mer og mer hysterisk jo lengre tiden gikk. Har fortsatt mareritt om en seks timers togtur da hun var 5 mnd. (alle sa "nyt det og reis masse nå, for når hun begynner å gå er det slutt på freden", men jeg synes det er såååå utrolig mye enklere nå når hun kan løpe rundt og underholde seg selv, selv om jeg må løpe etter og passe på. Å få sitte i ro på baken betyr mindre for meg enn å ha en glad unge, så jeg løper gjerne etter så lenge hun er fornøyd. Turen går fortere for meg også).

Bortsett fra situasjonene som går ut på å enten sitte fastspent i et sete eller på et fang i et fly har reisene med ungen gått utrolig fint for oss. Reiste rundt i Italia og Sveits i fjor sommer, da leide vi bil men kjørte stort sett når hun sov, og korte etapper ellers. Hadde det helt supert på hele turen! Men vi er ikke personer som er så veldig glad i storbyferie med shopping, det hadde aldri gått med jenta vår. Eller det hadde gått da, men hadde ikke blitt noe koselig. Vi badet stort sett, eller gikk turer på fjellet eller ved sjøen. Da hadde vi det aldeles glimrende! Reiste sammen med et vennepar som også hadde ei lita jente. Hadde en mellomlanding med fly i Amsterdam, noe som passet oss perfekt. At hun ikke kommer til å huske noe driter jeg i, for det gjør jeg og hun har det morsomt der og da. Dessuten merker jeg at hun gjør kvantesprang i utviklingen på hver slik tur, i tillegg til at vi er sammen hele tiden så vi får en bedre kontakt og knytter sterkere bånd. Vi kommer til å reise i sommer også, mulig det blir Italia igjen, og jeg gleder meg!

Men det kan hende jeg ser ting annerledes når jeg har to barn ...

Men turer som er typisk slik at et barn vil ha ekstra stor glede av opplevelsen og minnene (som for eksempel safari med ville dyr og lignende, som jeg også gjerne kunne gjort for egen del) venter jeg med til hun blir større og kan huske det. Typisk bilferie hvor selve kjøringen er en del av turen og ikke bare transportetapper venter vi også med, til hun har evnen til å glede seg over det hun ser gjennom bilvinduet og ikke lenger hater å sitte fastspent (hvis den dagen kommer).

Å reise med ett barn var bare gøy og slettes ikke vanskelig. Å reise med to barn var en utfordring, men det var overkommelig. Vi kunne ta en hver. Å reise med tre barn er stort sett et helvete og noe jeg gjerne unngår og jeg elsker i utgangspunktet å reise.

Jeg har som Kirsebæret helt egoistiske grunner til utsette reising til barna blir større. Jovisst kan man både reise på ryggsekktur og på lange flyreiser med små barn. Men nei takk, det gidder ikke jeg - jeg venter til de blir større!

Vi reiser jo... har oppdaget både Danmark og Sverige som ferieland etter at jeg fikk barn. (og nå er det vel like før jeg oppdager Norge også). Men for oss blir den beste ferien den som er barnevennlig lagt opp, vi må finne en ferie der alle kan kose seg. Det betyr at noen ferieformer må utsettes til "barna blir større".

Først: En stor klem til m^3 og Divine; det er ikke bare bare nei!

Tinetoff skrev:

At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange!

Som om det er noe galt med Legoland.
Vi skal forøvrig dit fordi vi foreldre har lyst. Ungen får være med på slep.