Jeg lever definitivt i feil tid

Vet ikke om det betyr at jeg har levd før, eller om jeg lever meg så utrolig inn i opplevelsene jeg ser på TV, hører på radio eller leser om i aviser og bøker. Idéelt sett skulle jeg vært studine på førti eller femtitallet, jeg hadde engasjert meg politisk og vært låtskriver og musikkanmelder på si! Jeg skulle betalt ganske mye penger for å få oppleve artister som Buddy Holly, Johnny Cash, Elvis Presly, Willie Nelson, Jerry Lee Lewis, Neil Young, og Waylon Jennings (m.fl.) i sine glansdager. Ja, jeg kunne jo godt ha giftet meg med en av de, Cash feks. :groupie:

Jeg nyter dem nå, men føler på en måte at disse store artistene "tilhører" mamma's generasjon, uten at de er er helt forbeholdt dem, og vi er forbannet med de som ødelegger musikken, popdivas a la Britney Spears som ikke kan et eneste grep på en gitar og som ikke fikser opptredener uten playback.

Hilsen country-, rock and roll- og heavymetal-Skremmern.

Skjønner hva du mener, selv om mine favorittiår er 60- og 70-tallet. Skulle gjerne vært på konsert med Beatles, Led Zeppelin, Janis eller Jimi. Og ikke minst ville jeg gjerne opplevd brytningstiden på slutten av 60-tallet, vært på Woodstock eller Isle of Wight.

Men det var Britney Spears'er den gangen også, og det finnes bra musikere nå. I tillegg er vi heldig som har god oversikt over og kan nyte den gode, gamle musikken uten å bli sett på som sære utskudd.

Jeg tror egentlig ikke det hadde vært så stas å giftet meg med noen av de fordums musikerne. De levde et hardt liv med mye rus og dritt de fleste av dem. Men det går jo an å drømme om å få være groupie i 1968 for en kveld.

Cash ble etterhvert rusfri, og jeg kunne gjerne vært den som fikk ham tilbake på rett kjøl igjen. :edel:

Skremmern aka June Carter.

Skremmern skrev:

Cash ble etterhvert rusfri, og jeg kunne gjerne vært den som fikk ham tilbake på rett kjøl igjen. :edel:

Hey June! 😉


Jeg føler musikkmessig at jeg lever i en ganske riktig tid - til tross for at jeg også gjerne skulle ha opplevd de artistene du nevner live.
Dette fordi vi nå kan se tilbake på musikkhistorien med et mer konkluderende syn/inntrykk.

Dette med popforurensingen av musikkindustrien er jeg helt enig med deg i, men det har også alltid vært slik i musikkhistorien at noen til enhver tid har ment det samme om "nymotens musikk". 🙂

Jeg synes ikke popdronningene er nyskapende i det hele tatt, så jeg ser overhode ingen utvikling i musikken. Nei, gi meg sangtekster med sjel og budskap.

Tenk å få oppleve The Beatles live ... :drømme:
Eller Woodstock. Fy fader. :ønsker seg tidsmaskin:

Ja, *sukk*, det hadde vært no! *drømme*

Skulle gjerne ha vært med på alle de "gamle" konsertene, men ikke Beatles, den kvelden hadde jeg nok blitt hjemme. Men de andre

turi skrev:

Skulle gjerne ha vært med på alle de "gamle" konsertene, men ikke Beatles, den kvelden hadde jeg nok blitt hjemme. Men de andre

😱

Skremmern skrev:

Jeg synes ikke popdronningene er nyskapende i det hele tatt, så jeg ser overhode ingen utvikling i musikken. Nei, gi meg sangtekster med sjel og budskap.

Do you believe it in your head?
It's so safe to play along
Little soldiers in a row
Falling in and out of love
With something sweet to throw away.
But I want something good to die for
To make it beautiful to live.

"Go With the Flow" (2002) - Queens of the Stoneage.

Jeg syns ikke musikk trenger å være lyrikk, jeg. Gi meg heller musikk med sjel og budskap. Noen av de fineste låtene jeg vet har så banale tekster at det er flaut.

Skremmern skrev:

Nei, gi meg sangtekster med sjel og budskap.

Kasia skrev:

Gi meg heller musikk med sjel og budskap.

Hør hør!

I hear you, Skremmern!

...selv om jeg har fått oppleve noen av mine aller største helter live, takk til Metallica for at de fortsatt holder koken! Snakk om musikk OG tekster med sjel og budskap! (og smerte! )

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å oppleve hverken Hendrix, Beethoven eller Jokke heller. Eller Janis. Eller Kurt Cobain. :noeschizofrenmusikksmak:

Også Louis Armstrong, da. Ella Fitzgerald. Aretha in her prime.

alfaCharlie skrev:

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å oppleve hverken Hendrix, Beethoven eller Jokke heller. Eller Janis. Eller Kurt Cobain. :noeschizofrenmusikksmak:

Også Louis Armstron, da. Ella Fitzgerald. Aretha in her prime.

Jeg er så enig, så enig. Jeg har en veldig delt musikksmak, og hører såvel på de gode gamle, som nytt.

alfaCharlie skrev:

I hear you, Skremmern!

...selv om jeg har fått oppleve noen av mine aller største helter live, takk til Metallica for at de fortsatt holder koken! Snakk om musikk OG tekster med sjel og budskap! (og smerte! )

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å oppleve hverken Hendrix, Beethoven eller Jokke heller. Eller Janis. Eller Kurt Cobain. :noeschizofrenmusikksmak:

Også Louis Armstrong, da. Ella Fitzgerald. Aretha in her prime.

Og Jimi Hendrix!

alfaCharlie skrev:

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å oppleve hverken Hendrix, Beethoven eller Jokke heller. Eller Janis. Eller Kurt Cobain. :noeschizofrenmusikksmak:

Har du ikke opplevd Jokke? :føler meg plustelig veldig gammel:

Jeg er enig med Skremmern. (Og jeg var på vei til å sende avgårde rødprikk til den som ville holdt seg hjemme på Beatles-konsert, men jeg greide å besinne meg.)

Skremmern skrev:

Og Jimi Hendrix!

Som både jeg og alfaCharlie også nevnte. Men han er jo gitarguden over alle da, så han kan med fordel nevnes mange ganger.

Jimi Hendrix på Woodstock. :drømme: Tenk at det var så mange som hadde reist derfra når han kom. Stakkars, som de må ha angret i ettertid.

Jeg kan gjerne nevne Jimi Hendrix enda en gang, jeg.

For ung for Jokke, ja. Eller, kanskje egentlig ikke, men det var ingen som nevnte han for meg før det var for sent. Noe jeg er forbanna for nå.

:hører as we speak på "Mine Pupiller":