Buhund?

Er det nokon her inne som har erfaring med denne rasen?


Me snuser innmari forsiktig (mannen er på glid ) og buhund dukker opp som ein rase me vil sjå nærmare på. Eg vil ha ein turkamerat, me vil ha ein gårdshund og familiehund som tåler å bu ute. Det er og ein stor fordel at den kan håndterast av ungane.

Erfaringer eller forslag til andre raser me kan kikke på?

Drentsche Patrijshond. Elsker barn og andre dyr, fra Nederland, fattige bønder skulle ha en hund som kunne holde et øye med barna og dyra. Følger etter deg hvor enn du går, stikker ikke av gårde. Kan gå løs.

Min erfaring, hadde en nabo som hadde det, var at den kan være ganske stri.

Buhunden er nok stri, ja. Og de bjeffer. Naboen har en på tiende året, og den bjeffer like mye( og de har gått kurs og fulgt alle råd fra den var valp).

Husker jeg med naboen min også, mye bjeffing. Trakk alltid i båndet.

Hmmm, bjeffing er eg ikkje så begeistra for.

Hjertensfryd skrev:

Hmmm, bjeffing er eg ikkje så begeistra for.

Noe av grunnen til at vi valgte Drentsche Patrijshond er at den svært sjelden bjeffer. Vet det er et kull på gang i Sverige. Ingen som driver oppdrett i Norge, kun 40 drenter i Norge.

Hm, bo ute ja, da er det ikke sikkert en drent er tingen. De vil veldig gjerne være nær familien sin/eier mesteparten av tiden.

Svensk lapphund vokste jeg opp meg, fin hund. Er jo noen her inne også som har erfaring med den.

Den elsker jo å være ute i kulda, graver seg ned i snøen. Kjent for å være samenes hund.

Mens buhunden en av naboene mine hadde bjeffet aldri og var veldig vennlig. Den bodde på en gård og løp fritt omkring. Den eneste av nabohundene hunden min kom overens med faktisk. Men den var kanskje et unntak.

Eg leste noko om den bjeffinga hjå ein oppdretter. At buhunden hadde fått eit ufortjent rykte på seg. Men vil ikkje dette og variere frå hund til hund og ha litt med oppdragelse og gener å gjere?

Hjertensfryd skrev:

Eg leste noko om den bjeffinga hjå ein oppdretter. At buhunden hadde fått eit ufortjent rykte på seg. Men vil ikkje dette og variere frå hund til hund og ha litt med oppdragelse og gener å gjere?

Det vil jeg tro. Valpene tar jo og etter moren sin.

Noen raser krever det mer jobbing for å få rolige enn andre. Noen raser bjeffer lite, andre har lettere for å gjøre det. Mulig buhundund har dårlig rykte dels fordi den gjerne har gått udressert rundt på gårdsplasser, men det er nok liten tvil om at det er en av de rasene som man må jobbe med for å unngå bjeffing.

Hvorfor vil du ha hund som skal bo ute? Jeg skjønner det hvis man feks skal ha trekkhunder osv, men ellers har jeg problemer med å skjønne hva vitsen er med å ha hund hvis man ikke kan/vil ha den innendørs. Raseutvalget begrenser seg kraftig hvis hunden skal bo ute. Jeg tror det er få hunder som trives som eneste hund ute. Hunder er veldig flokkglade og i min verden grenser det til dyreplageri å ha en engslig hund boende ute. Det er sikkert helt OK hvis man har flere som bor sammen, men det skurrer veldig for meg med en engslig hund ute. Men mulig jeg tar feil, jeg har aldri hatt uten boende hund og kommer heller aldri til å få det.

Hvis du skal ha den ute så begrenser jo utvalget seg en og del. Huskyhunder, en del jakthunder vil nok klare seg ute, men vil nok savne en flokk om de blir stående alene.
I bygda der vi ferierer en del er det en dal gårdshunder som bor ute og de gneldrer en god del synes jeg.

Hva med en blandingshund da?
Mamma og pappa har blandingshund, blanding av husky, labrador og buehund, rolig sak, med grei størrelse for turer i ulendt terreng, glad i unger og folk, bjeffer nesten aldri.

Lhi-My skrev:

Hvorfor vil du ha hund som skal bo ute? Jeg skjønner det hvis man feks skal ha trekkhunder osv, men ellers har jeg problemer med å skjønne hva vitsen er med å ha hund hvis man ikke kan/vil ha den innendørs. Raseutvalget begrenser seg kraftig hvis hunden skal bo ute. Jeg tror det er få hunder som trives som eneste hund ute. Hunder er veldig flokkglade og i min verden grenser det til dyreplageri å ha en engslig hund boende ute. Det er sikkert helt OK hvis man har flere som bor sammen, men det skurrer veldig for meg med en engslig hund ute. Men mulig jeg tar feil, jeg har aldri hatt uten boende hund og kommer heller aldri til å få det.

Dette er jeg enig i. Vår lapphund bodde heller ikke ute, sov inne, og var mye inne hos oss. Men den likte seg også ute.

Grunnen til at me ser på mulighet til å ha den ute, er fordi det ikkje er plass inne og litt allergi ute å går.

Ha i mente at me berre snuser litt rundt. Eg har mistanker om at dette ikkje er noko som kjem til å skje med det første, andre eller tredje.