Tidlig alzheimers

http://www.dailymail.co.uk/news/worldnews/article-1265178/Tragedy-Rebecca-Doig-31-new-mother-rare-form-Alzheimers-doesnt-recognise-newborn-daughter.html#ixzz0ksT40bOl

Leste denne artikkelen nå og lurte på en ting. Når man blir rammet så ung, lever man da like lenge som man ville gjort ellers? Har de liksom 40 år med denne tilstanden å se frem til? Det må jo være forferdelig vanskelig for mannen og etter hvert datteren om hun lever et fullt liv.

Sitron skrev:

http://www.dailymail.co.uk/news/worldnews/article-1265178/Tragedy-Rebecca-Doig-31-new-mother-rare-form-Alzheimers-doesnt-recognise-newborn-daughter.html#ixzz0ksT40bOl

Leste denne artikkelen nå og lurte på en ting. Når man blir rammet så ung, lever man da like lenge som man ville gjort ellers? Har de liksom 40 år med denne tilstanden å se frem til? Det må jo være forferdelig vanskelig for mannen og etter hvert datteren om hun lever et fullt liv.

Nei, jeg tror forventet levetid etter onset av sykdommen er ca 10 år.

Hvorfor dør man tidligere da? Er det degenerering av kroppen også?

Huff, så trist. 🙁

Det jeg har hørt i forbindelse med Alzheimer og une mennesker som får det er at de dør ganske fort etter at syksommen bryter ut. At det tar korterer tid en når litt eldre får det.
Mener å huske det at det gjaldt når de under 50 eller 60 får det, husker ikke helt der.

En kusine av meg fikk det når hun var rundt 45 år, hun ble ikke 50 år.

Det er jo en kronisk, progressiv nevrodegenerativ sykdom. Hjernen ødelegges gradvis; til å begynne med har man en del reservekapasitet etc som går tapt, men etter hvert er det også "core basics" som rammes. Livslengden forkortes også fordi pasientene etterhvert mister gangfunksjon, blir pleietrengende og sengeliggenede og immobile; vi er rett og slett ikke designet for denslags liv og risiko for å utvikle alvorlige varianter av egentlig banale infeksjoner er stor. Mange pleiepasienter dør jo av enkle lungebetennelser; mest fordi lungedrenasjen fungerer elendig hos sengeliggende.

Takk for info. Har egentlig ikke tenkt over hvordan det er når det rammer unge mennesker før nå.

Det er bare utrolig tragisk. Demens er dessuten omtrent det eneste medisinske tabuet som gjenstår.

Forferdelig, forferdelig sykdom.

Nesten en lettelse at man ikke må leve med det i årtier...

På hvilken måte er det tabu?

Litt på samme måte som kreft var det for en generasjon siden. Det var skummelt, og fryktelig, og ikke noe man snakket høyt om. Idag vil mange ikke ha problemer med å fortelle andre at de er under utredning for en kul eller en klump eller avvikende blodprøver, mens mistenkt demens er noe man holder for seg selv. Selv psykiske lidelser, som lenge var tabu, er mye mer "stuerent" idag. Mange som får demensdiagnosen vil ønske og prøve å holde det skjult for venner og bekjente - noen synes det er pinlig og mindreverdig, mens andre er redd for at andre skal trekke seg unna og unngå dem. Og dermed føre til at pasienten blir isolert.

For å si det som en pasient sa - "det er jo ikke akkurat noe jeg skryter av, detta."

Det er vel skummelt å innrømme det for seg selv også, noe som igjen ikke akkurat fører til åpenhet til andre.

Og mange har jo en utrolig evne til å holde ting skjult også, og "støttes" ofte av en ektefelle som sliter livet av seg for å å skjerme og skjule. Ektefellen blir gjerne den "slemme" og kontrollerende også. Som ikke vil la konen eller mannen bli meg på ting, som overtar og overstyrer. Huff.

Tidlig debut av demens er bare trist.
Demens er er sykdom man dør av og ikke dør med.
Kroppens funksjoner reverserer på en måte.
Jo yngre man er når man får diagnosen, jo mer aggresivt er sykdomsutviklingen.

Mormor har hatt alzheimers i 15 år eller noe. Hennes bestevenninne fikk sykdommen også, og var borte på få år.

He also revealed that his wife has been refused a disability pension.

På hvilket grunnlag kan de nekte henne dette, lurer jeg på.

Det lurte jeg også på, Skremmern. Men dette var i Australia, og jeg kjenner ikke til hvordan systemet/forsikring etc fungerer der.