Noen spørsmål til dere jenter/damer som har søstre

Søsteren min var en tre år yngre plage som hang etter meg og venninnene mine. Nå er vi gode venner.

Tre år mellom meg og eldste. Vi leika fint sammen da vi var jenter, men jeg hadde alltid en følelse av at det var hun som bestemte, og jeg hade veldig respekt for ho. I tenåra skøyv ho meg bort, fordi det ikke var kult med lillesøstre. Nå er vi gode venner, men jeg kjenner fremdeles på respekten for ho.
Lillesøs, 5 år tngre enn meg, hang på meg som en igle i ungdomsåra, og vi var vel ikke spesielt gode venner. Men så studerte vi i samme by, åt fiskegrateng sammenen gang i uka og etter det har vi vært perlevenner. Hun og jeg kjennes nermere enn jeg og eldtsesøster. Det har å gjøre med utdanning, interesser, alder på barna, og at jeg av og til har en følelse av at eldstesøster er en "generasjon" eldre enn meg, mens jeg og lillesøs er på samme alder.

Å ha søstre er en gave etter min mening, for vi har det veldig fint sammen og jeg har alltid noen å snakke med og støtte meg til.

Det er 2,5 år mellom meg og min søster, og vi har aldri kranglet veldig mye. Litt frem til jeg gikk på midten av barneskolen, kanskje, men ikke etter det. Vi var gode venner hele ungdomstiden, og hun er min beste venninne i dag.

3,5 år mellom meg og mi søster. Sjølvsagt krangla vi innimellom som små, men vi var aller mest gode vener og hadde stor glede av kvarandre, var med på mange av dei same fritidsinteressene (kor, orkester, korps) osv. No som voksne er ho absolutt ei av mine beste veninner.

Jeg var enebarn til jeg var 5, og så fikk jeg 4 søsken på rappen. Jeg har greie forhold til de fleste nå, men da vi var yngre var de en pest og en plage, mens jeg sikerkt var en bitch av en storesøster. :selvinnsikt:

De andre har hatt forskjellige perioder oppigjennom, fra intens kjærlighet til intenst HAT. De som er nærmest i alder var veeeldig tvilling-close når de var små, så kom tenårene og de flyttet til hvert sitt solsystem. Og ble der. De har veldig liten kontakt i dag, annet enn den høflige minimumsgreia.
Kan konstatere at krangling og slossing holdt på til alle hadde fylt 20. Minst.

Jeg har også valgt å ha litt avstand mellom mine barn, pga samme grunnlag som Niobe også påpeker.

Det er 10 år mellom meg og min lillesøster. Men allikevel kranglet vi mye under oppveksten ja. Nå er vi kjempegode venner og er veldig mye sammen. Er vel ingen som kjenner meg så godt som hun gjør.

Det er fem år mellom min eldste søster og meg, og 22 mnd mellom meg og min yngste søster.
Jeg kranglet lite med min eldste søster i barndommen, men vi hadde i grunnen ikke et tett forhold før jeg var 15 og hun 20 år gammel. Etter vi fikk barn har vi hatt et veldig bra forhold, og har det enda. Nå er vi 40 og 45.
Min yngste søster og jeg hadde det mye kjekt sammen, og kunne leke veldig bra, men også kragle, skrike og "hate" hverandre, men det gikk alltid fort over. Stort sett hadde vi et greit forhold. Etter vi flyttet ut har vi alltid hatt et fint forhold.
Jeg er utrolig glad i mine søstre.

Jeg har to søstre 9 og 13 år eldre enn meg. Det er først de siste årene det er snakk om "søskenforhold". Det har vært mye uvennskap, men aldri "jevnbyrdig". Jeg går automatisk inn i lillesøsterrollen og spesielt min eldste søster påtar seg morsrollen vel ofte.

Vi ser nå at mye av uvennskapet skyldtes en manipulativ bror, og uten han i livene våre har vi et greit forhold. Noen ganger nært, andre ganger litt sårt.

Min lillesøster er fire år yngre og vi kranglet en del da vi var tenåringer. I følge min mor var vi gode venner da vi var yngre. Den verste perioden var vel da jeg var 17 og hun 13, det gikk mest på lån av klær og tid på badet husker jeg. Vi er veldig gode venner nå.

Meg og mine søster er alle kjempe gode venner nå. Hun yngste har jeg alltid hatt ett godt forhold til, der er det 8 år mellom. Hun nærmest meg i alder, 17 mnd. forskjell, har det vært litt annerledes med. Vi var venner og lekte mye i lag da vi var små, virkelig ikke venner i ungdommen, venner igjen nå.

Det er 2 år mellom søster'n og meg. Vi kranglet og sloss til vi var midt i tenårene. Ofte håndgemeng og flyvende gjenstander. Søster'n var den verste pms-heksa som trodde hun kunne komandere og sjefe meg rundt fordi hun er eldst. Jeg har arr etter oppveksten ja, for hun var sterk og jeg kunne erte på meg gråstein. Men samtidig, var det noe "krise" så backet vi hverandre opp.

Idag er hun.min beste venninne, forlover og nær arbeidskollega. Vi snakker sammen hver dag på jobb om jobb og på ettermiddagen om private ting. Vi reiser også mye på ferie sammen, ungene våre er nære i alder, så de er også som søsken. Så ja, det går over, og det er utrolig godt å ha en søster.

Adrienne skrev:

Søsteren min kunne krangle som bare det som barn, men familiebildene avslører at vi hadde mange fine stunder sammen. Nå er vi veldig nær, forholdet mellom oss ble mye bedre bare vi fikk litt avstand da hun flyttet hjemmefra.

Det var enveis krangling med en skyldig krangler og en uskyldig påkranglet?

Jeg har to søstre, de er fire og fem år eldre enn meg. Jeg kranglet mye med mellomsøsteren min da jeg var liten, jeg var verdens mest plagsomme kryp i hennes øyne. Hun ville ha minst mulig med meg å gjøre, mens storesøster drasset rundt på meg og tok meg med.
I dag er vi veldig gode venner alle tre, og jeg er veldig, veldig glad for at jeg har søstre.

Nå har jeg en bror, men vi også kranglet så busta føyk til vi ble ganske store.
Nå i voksen alder(sikkert fra rundt 20) har vi et veldig fint forhold, han er litt storebror fortsatt og bryr seg om lillesøstra si

Det er 4 år mellom søsteren min og meg. Vi kranglet ikke vledig mye i oppveksten, men var heller aldri spesielt nære. Nå er vi gode venner, selv om vi stadig er veldig ulike.

Det er 16 år mellom meg og lillesøster, og det er ganske perfekt. Vi krangler aldri og jeg passet henne da hun var liten. Nå passer hun poden. Kjempekjekt!

Broren min som er 2,5 år eldre enn meg kranglet jeg med hele oppveksten. Så tror ikke dette er så kjønnsrelatert egentlig.

smilefjes skrev:

Det var enveis krangling med en skyldig krangler og en uskyldig påkranglet?

Selvsagt. Eventuelt skylder jeg på iPhail, tror på ingen måte at jeg var uskyldig part i kranglingen.

Søsteren min er fire år eldre enn meg, og vi kranglet aldri, men vi var aldri særlig nær, heller.

Her i huset er det mellombror som er involvert i alle kranglene. Storesøster og lillesøster er som regel perlevenner.

Me er tre søstre, eg er eldst. Nr to er 16mnd yngre og siste 5år yngre. Me eldste hang stort sett i hop heile tida i barndommen, men krangla tidvis så busta føyk. Yngste hadde eg ingen kontakt med i det heile fram til ho var 16-17.

No har me veldig god kontakt, og periodevis har eg hengt mest med den eine eller den andre alt etter buforhold, fritidsaktivitetar, studiar m.m. Dei er dei næraste eg har og dei vil alltid vere der. Første og beste vennane.
Eg elsker søstrene mine!

Jeg var attpåklatt. Mine to søstre var henholdsvis 10 og 12 år eldre enn meg. Eldste var borte med studier av de årene jeg husker mest fra, men hun som var 10 år eldre gikk jeg utrolig godt overens med; jeg var med henne overalt og gikk faktisk like godt nedi senga til henne søndagsmorgen som til foreldrene mine. Dessverre lever hun ikke lengre, men eldste går jeg nå greit overens med, men ikke noe mer enn det.

Det var helst søstre du spurte om, men nevner og at jeg har en bror som er 7 år eldre; vi krangla og kom generelt dårlig overens helt til han blei 18-19, derfra har det bare gått bedre og bedre; så for min del virker det som at kranglefanter i barndommen ofte går bedre overens når de nærmer seg voksne.