Noen spørsmål til dere jenter/damer som har søstre

Det er 1 år og 9 mnd mellom meg og min søster. Vi var derfor mye sammen i barndommen, gjorde mye sammen, og ganske avhengige av hverandre da. Det var alltid noen man kunne være sammen med. Fra ungdomstida derimot og oppover, utviklet vi oss i ganske ulike retninger, og dette har vel vedvart. Vi er i bunn og grunn veldig ulike, og har kontakt i dag (bor langt fra hverandre), men ikke sånn at man besøker hverandre utover hvis det tilfeldigvis klaffer sånn med at man er i nærheten. Så her gikk det fra close til ganske distansert.

Fløyel skrev:

Men samtidig, var det noe "krise" så backet vi hverandre opp.

Det kjenner jeg dog igjen, også i dag. Noen greier er bare "family business", og da er veien til å ta kontakt kort.

Søsteren min og jeg begynte ikke å krangle så mye før i tenåra. Det er tre år mellom oss, men vi har også en bror som er ett år eldre enn søstra mi, det er mulig de kranglet mer.:) nå er vi nære og gode venner!

Jeg er åtte og ti år eldre enn søstrene mine, og har aldri kranglet med dem. De to derimot, har alltid vært i tottene på hverandre, og er det fortsatt, nesten 30 år senere. De har på toppen av dette hatt et slags avhengighetsforhold til hverandre.

Det er tre år mellom meg og lillesøster. Under oppveksten kunne vi leke godt sammen, men hun var også verdens mest plagsomme lillesøster, slik som de skal være Venner som voksne? Tja, vi er søstre som voksne, vi har et helt annet forhold oss imellom enn hva vi har til venninnene våre, og det synes jeg er utrolig godt.

Jeg har to søstre og en bror. Er 9 år mellom meg og eldste søster, 8 år til broren min så de har liksom ikke vært noe problem mens vi var yngre, er veldig nære nå og vært det siden moren min døde da jeg var 14 år.
Den andre søstra mi og meg er det 2 år i mellom og vi har vært uvenner og venner hele livet, kranglet som fy men beskyttet hverandre når det trengtes. Jeg var lillesøstren som var kjekt å heller fortelle ting til enn å snike seg unna for da sladret jeg ikke. Vi har blitt veldig nære i voksen alder og ferierer og snakker på telefon stadig.

Tror nok søskekrangling er noe som bare er der, men gi de tid fra h erandre så koser de seg mer i lag når de må være i lag.... Håper virkelig mine blir mer og mer venner og mindre kranglete jo større de blir for å si det sånn...

Koma skrev:

6,5 års forskjell her, jeg er eldst og vi var ikke venner i det hele tatt. Det hjalp først når jeg flyttet hjemmefra. 😮

Er du storesøsteren min?
I så fall kan jeg utfylle rapporten med at det gikk stadig fremover etter at du flyttet hjemmefra. Nå som vi er godt voksne begge er du en av mine beste venner.

Surre, jeg har inntrykk av at denne tråden hjelper deg overhodet ikke?

Min ene søster er 4 år eldre enn meg og vi kranglet en del i oppveksten, men sto lell last pg brast for hverandre. I dag er vi gode venner og har gjensidig glede av hverandre selv om vi har valgt ganske forskjellig og bor langt fra hverandre.
Lillesøsteren min kom inn i livet mitt da jeg var 14 og hun 11 og vi har aldri kranglet noe særlig. Og har god kontakt og er gode venner i også. Vi står sammen alle tre når det røyner på og stiller opp for hverandre.

Mellom meg og min søster er det knappe to år. Vi var dels venner, men også i høyeste grad i tottene på hverandre hele oppveksten. Først da begge hadde flyttet hjemmefra ble vi venner. Jeg mener selv det var for " tett" og mine venner i samme sitasjon har opplevd det samme.

Basert på egen erfaring har jeg fått 3.5 år mellom mine, foreløpig ser det ut til å gå bedre.

Du får oppmuntre dem til å reise på high school- utveksling el.l. - avstand harmoniserer....

Det er 4,5 år mellom meg og min søster, og vi kranglet. Vi kranglet støtt. Vi fikk husarrest èn gang, husker jeg... Den varte sikkert ti minutter, før mamma kasta oss på dør og ut for å leke i stedet. De eneste gangene vi var perlevenner, var hvis noe(n) gikk mot oss sammen (som regel mamma eller pappa så klart). I ferietider gikk det også som regel bra, men hjemme var vi som katt og mus i alle år. Inntil jeg var ca 17-18 år. Da ble vi venner, fikk mer felles interesser. Vi er gode venner i dag. Jeg vil ikke si "perlevenner" eller omgangsvenner, men mer enn bare "venner". Vi er søstre, og glad i hverandre, og sammen når tiden strekker til.

Balanse har nok rett - dette er tråden som får strutsen våres til å gå ut i hagen for å stå der med hodet godt gjemt til søstrene sisters har flyttet ut.

Sånn var det her også. Vi kranglet om det mest utroligste når vi var mindre og i tennårene. Søstern min er nesten 3 år eldre enn meg. Nå er vi veldig gode venner. 🙂

Jeg har 2 søstre som jeg har samme mamma som og 1 søster som har samme pappa som meg. Ingen søstre eller brødre som har både samme amma og pappa som meg.

Jeg er skikkelig atpåklatt. Søstrene mine er 14 og 16 år eldre en meg.Jeg har hatt mest kontakt med søstrene som er fra mamma sin side. Som liten ble jeg veldig bortskjemt av hun som var 14 år eldre, for hun startet å jobbe når hun var 17 og bodde hjemme den første tiden og kjøpte alt for mye til meg. Hun andre fikk egentlig nok med egne barn, jeg ble tante første gang når jeg var 3år og andre gang når jeg var 4 år.

Jeg ahr et helt greit forhold til søstrene mine, men har nok bedre kontakt med barna til hun ene, sa de er 3 og 4 år yngre.

Mellom søstrene mine er det 1,5 år. De kranglet som hund og katt som liten. De er mye sammen nå, men krangler fortsatt mye.
Barna til hun ene er det egentlig bare 1 år og 1,5 mnd mellom.
De kranglet også så busta føyk og er ikke veldig gode venner nå heller. Men de kunne nesten ikke prate sammen før de flyttet hjemmefra.

FarOutFishing skrev:

3 år mellom min storesøster og meg. Vi kranglet gjennom mesteparten av oppveksten. Vi er fortsatt ikke venner. Vi krangler ikke, men vi er ikke venner.

Samme her. Bare at jeg er eldst.

Er du min søster?

Det er 13 år mellom meg og søsteren min, det føles ikke som om vi har vokst opp som søsken akkurat. Jeg er vel mer en slags gammel tante for henne pr. i dag. Jeg har et mye nærere forhold til kusina mi som var ut og inn hos oss gjennom hele barndommen, hun er 4 år yngre enn meg og vi har alltid hatt et veldig godt forhold.

Jeg er så heldig!

Min søster er seks år eldre enn meg, vi har to brødre i mellom, og jeg husker stort sett bare kos og latter og hyggelige stunder, selv om selvinnsikten minner meg på at jeg nok til tider var et fryktelig irriterende vedheng. Noe av det koseligste jeg husker var den gangen vi dro på road trip da jeg var 14? og hun var 20, oss, en ødelagt bil og dårlig lokalradio i vestlandske fjell.

Nå er begge voksne med barn på nesten samme alder, og min søster er fortsatt en klippe i hverdagen.

To og et halvt år mellom oss, først de senere år har vi utviklet et nært og godt vennskap, jeg ser på henne som en av mine få nære venner som jeg deler alt med.

Jeg har to søstre som er 8 år eldre enn meg, og når jeg ser stort på det, så kranglet vi nesten aldri.

Når jeg var lita, så var det stor stas med meg, og de tok meg med overalt. Senere så ble jeg vel en pest og en plage, men de tok seg godt av meg allikevel.

Selvfølgelig hadde vi også episoder, spesielt hvor jeg klarte å terge dem (spesielt hun ene), og hvor jeg tøyde strikken til den gikk av. Glemmer aldri da vi satt ved matbordet og jeg fikk beskjed om å gå å legge meg. Jeg dro jo ut tiden som vanlig, men kom meg jo til sist fra bordet, og ble stående ved døra å somle. Da begynner den ene av dem å bli mektig lei, så hun truer meg med at hun skulle telle til tre, og var jeg ikke ute av døra innen da, så skulle hun kaste kniven etter meg. Hun satt med en smørkniv i handa.

Selvfølgelig ble jeg stående. Ingen kaster jo en kniv etter søte, snille lillesøster...

Vel, så feil kan man ta. Hun kom til tre, og der kom kniven fykende gitt. Rett i døra, to cm fra låret mitt. Av en eller annen grunn så var ikke jeg først i seng den kvelden

I dag har jeg et kjempeforhold til begge to. Er fortsatt lillesøster, og kommer nok aldri opp til det nivået de har seg i mellom, men det er ikke noe jeg prøver på heller, for båndet mellom tvillinger er spesielt og sterkt, og kan nok aldri sammenlignes med et "vanlig" søskenforhold.

23 måneder mellom min lillesøster og meg. Vi er som natt og dag og er det fremdeles. Jeg tror faktisk du ikke kan finne to mer ulike søsken. Vi ville aldri blitt kjent om vi ikke var i familie, vi har virkelig ingenting til felles. Hadde det ikke vært for at vi ligner en god del, ville jeg bannet på at ne av oss er funnet i en kurv på trappen.

Harriet Vane skrev:

23 måneder mellom min lillesøster og meg. Vi er som natt og dag og er det fremdeles. Jeg tror faktisk du ikke kan finne to mer ulike søsken. Vi ville aldri blitt kjent om vi ikke var i familie, vi har virkelig ingenting til felles. Hadde det ikke vært for at vi ligner en god del, ville jeg bannet på at ne av oss er funnet i en kurv på trappen.

Dette kunne jeg skrevet selv, men her er jo en av oss funnet på trappen. Heldigvis, som jeg pleier å si.

Jeg har 3 søstre, en som er 2 år yngre enn meg, en som er 8 år yngre enn meg og en som er 12 år yngre enn meg.
De to eldste har jeg kranglet mye med og ble ikke venner med før i voksen alder. Minstemann har alltid vært en atpåklatt, det har aldri vært noe behov for å krangle med henne.