Lese-selv-bøker for 6-åring som leser godt

Jeg tror også det er viktigere å oppmuntre selve lesingen hos sånne små plutter, enn å absolutt skulle dytte de inn i fiksjonsverdenen (utenom tegneserier, så klart!) for tidlig. Selv om de leser godt, har de fleste fortsatt attention span på cirka atten sekunder. Blir vanskelig å få med seg sammenhengen i en hel bok da.

Men, min syvåring elsker Pingledagbøkene. Ellers går det mye i faktabøker og litt lengre tegneseriealbum. (Jeg har tenkt til å skaffe en bråte Asterix og Tintin nå, og late som om det er for ungenes skyld. )

Ok, I here'ya.

Jeg ble bare veldig revet med, fordi han var så flink!

Jeg kjenner følelsen.

Maverick skrev:

Selv om de leser godt, har de fleste fortsatt attention span på cirka atten sekunder. Blir vanskelig å få med seg sammenhengen i en hel bok da.

Veldig godt poeng.

Knerten leser mye helt frivillig også. Da leser han Donald. Det er kanskje viktigere og riktigere at han gjør det enn at han leser bøker fordi moren hans vil det.

Syvåringen min lå på LUS-nivå 14 da han gikk ut av første klasse, og oppfyller alle kravene til LUS-nivå 17 nå i andre klasse bortsett fra det med å foretrekke kapittelbøker. Jeg tror det er en modenhetsgreie som man bare må vente på, selv om det jo er litt frustrerende når man vet om alt det magiske mellom permene som ungene utvilsomt har leseteknikk nok til å få oppleve.

Donald leser han jo hele tiden, hver dag til frokost, blant annet. Men jeg vet jo ikke hvor mye som er lesing og hvor mye som er å se på bildene. Men tegneserier er fint sånn, de beveger seg naturlig gravis fra bare bilder, til bilder og tekst, og så, ta-daah! - til vitsesidene!

En pingles dagbok er morsomme bøker, altså. Og delvis utformet som tegneserier. Jeg synes innholdet i Rampete Robin-bøkene er mye mer ubehagelig, i grunnen. Pinglebøkene var de første bøkene begge mine slukte i seg på egen hånd.

Adrienne skrev:

La nå gutten øve seg på lesingen med å lese faktabøker, det er lesetrening god som noe. Har du ikke lært noe fra mor? Og så kan høytlesingen være fortellinger, som viser at historier gir glede og spenning og viser han at sånne bøker også kan være kule å lese selv.

Enig i det. Faktabøker og tegneserier er strålende lesetrening, for det er så små tekstblokker man trenger å ha i hodet av gangen. Sammenhengende historier krever mye mer, og man må være en ganske god og moden leser for å både greie å lese hver setning og huske forrige setning og ha historien frem til nå klart i hodet og følge med på hva som skjer i handlingen. Høytlesning kan de typisk følge med på på et mye høyere nivå enn det de greier å lese selv.

Polyanna skrev:

Donald leser han jo hele tiden, hver dag til frokost, blant annet. Men jeg vet jo ikke hvor mye som er lesing og hvor mye som er å se på bildene. Men tegneserier er fint sånn, de beveger seg naturlig gravis fra bare bilder, til bilder og tekst, og så, ta-daah! - til vitsesidene!

Men er det så farlig om de leser eller ser på bildene? Gutta våre er jo bittesmå.

Neida, kjære vene, det er hyggelig uansett hvordan han gjør det. De koser seg med Donald hele gjengen. Jeg ble bare litt revet med da han leste så fint i går, og ville straks av sted og låne hele biblioteket til ham.

Polyanna skrev:

Neida, kjære vene, det er hyggelig uansett hvordan han gjør det. De koser seg med Donald hele gjengen. Jeg ble bare litt revet med da han leste så fint i går, og ville straks av sted og låne hele biblioteket til ham.

Du er nå litt søt, da. Klarer ikke helt bestemme deg for om han er lille duttelutten din eller stor skolegutt?

Mine snart seksåringer likte ikke Rampete Robin da jeg leste den for dem. De lurte på hvorfor han var så sint på alt og alle, hvorfor han bare ble glad av å være slem, og hvorfor han og lillebroren var så stygge med hverandre. Sigurd lever seg veldig inn i historier, og han så absolutt ikke humoren i at Robin hater broren, hater foreldrene, hater skolen, siden han selv elsker både søsken, foreldre og skolen, og blir selv veldig lei seg om han og søstrene er uvenner. Han stilte hele tiden masse spørsmål, nesten som om han ville gå inn i boka og løse opp i situasjonen og få alle til å bli venner. Ble forsåvidt en del aktuelle og viktige diskusjoner ut av det, men boka tjente overhodet ikke til formålet sitt med å være morsom, jeg tror ikke de trakk på smilebåndet en eneste gang, det virket som om historien heller gjorde dem litt trist. Mulig de andre bøkene i serien er bedre, men det har ikke fristet å lese flere av dem.

Prøvde meg med en Pingles dagbok til åtteåringen, som bøker hun skulle lese selv, men hun likte dem ikke. Likte ikke å lese den skrifta, likte ikke historien.

Så her er det andre ting som har fungert bedre. De to førsteklassingene har ikke begynt å lese så mye i bøker enda, selv om de kan lese begge to. Men åtteåringen har begynt å få opp leselysten. Bøker hun har lest selv, som hun likte godt, som jeg ikke ser er nevnt her er bøkene om "Mesterdetektiv Tim og Co". Bare to bøker i serien enda, men jeg tror det er flere på vei.

Jeg hører for øvrig flere med leseglade barn sier at det var Donald-Pocket som var det første som vekket leselysten, og at det deretter gikk over på andre bøker.

Jeg leste masse tegneserier som barn og liker det fremdeles. Og mine barn leser også masse tegneserier. Det er absolutt en mulighet å kjøpe litt mer "ordentlige" tegneserier som er hele historier. Jeg prøver nå å få storesøster til å lese Usagi for eksempel. Japanske samuraihistorier, godt fortalt og tegnet.

Lillesøster, som altså ikke er så glad i bøker, er derimot glad i blader. Vi abbonnerer på Aftenposten Junior og Nysgjerrigper og hun nileser storesøsterens Juliablader. Det er lesing det også, trøster jeg meg med.

Anbefaler lettleste bøker med mye bilder som Lesepirater-bøkene fra Cappelen, Den magiske hjelmen og Taynikma-serien av Jan Kjær samt Alvedronningens barn og ridder serien av Peter Gotthart.

Litjtausa mener at Gummi-Tarzan bare er morsomt. Hun liker også Rampete Robin og Lasse-Majas detektivbyrå, den siste er absolutt den hyggeligste.

Har prøvd å få penset henne inn på Roald Dahl, men han er visst litt for skummel.

Hva med bøkene om Den vesle vampyren?

Her får jeg ikke guttungen til å gidde å lese særlig selv, han er 7. Kjøpte akkurat en vitsebok, og det slo an! Det er noe av det første han har lest på eget initiativ. Han kan også finne på å lese fakabøker, bøker om fotballspillere han er oppatt av osv på egenhånd. Jeg gidder ikke å presse på med andre bøker, har høytlesning av andre bøker hver kveld og tenker at det andre kommer når tiden er inne.

Møter mange mennesker daglig som er ganske fine på hva barna kan og bør lese. Jeg mener man bør pøse på med det barna selv har lyst til å lese, selv om det ikke er "høyverdig". Det viktigste er at de blir glad i å lese, og smaken endrer seg etterhvert.

Kimura-serien av Benni Bødker? Elste sønn her slukte de bøkene da han fikk flyten i lesingen. De er ikke så lange, men spennede handling og litt bilder. Det er 8 bøker i serien.

Jakob Martin strid har en vidunderlig bok som heter Den utrolig historien om den kjempestore pæra. Nydelig illustrert og kapitteldelt, surrealistisk og helt herlig historie.



Tilbud på bokkilden på den akkurat nå!

Polyanna skrev:

Neida, kjære vene, det er hyggelig uansett hvordan han gjør det. De koser seg med Donald hele gjengen. Jeg ble bare litt revet med da han leste så fint i går, og ville straks av sted og låne hele biblioteket til ham.

Hva med Ulysses?

Jeg prøver å huske hva gutten min leste på den alderen, men kommer ikke på noe konkret som ikke er nevnt. Det gikk veldig mye i Donald, men han leste også bøker, og likte godt å velge selv på biblioteket.

Han prøvde seg også på Harry Potter helt på eget initiativ, og satt i trappa under bokhylla og smugleste siden jeg hadde sagt han måtte bli litt større. Det tok ikke så lang tid før han var enig, og skjønte at det ble litt voldsomt å gi seg i kast med de tusenvis av sidene på egen hånd.