Overvekt kontra undervekt ...

Skilpadda skrev:

Jeg tror ganske sikkert man som overvektig får mer negativ oppmerksomhet enn som undervektig, men at denne oftest består i "blikk og kroppsspråk". Det kan godt hende at den negative oppmerksomheten tynne får i større grad er eksplisitte kommentarer, fordi så mange har mye mindre skrupler med å si direkte til noen at de er tynne enn at de er tykke.

Ja, det er det inntrykket jeg også har.

Hvem som har det "verst" synes jeg det er veldig lite konstruktivt å diskutere - egentlig burde vi da kunne greie å gjøre felles sak og si at det er slemt og unødvendig å kommentere folk på denne måten og komme med sårende kommentarer om kroppen til folk? :gruppeklem og avsynging av Kum Ba Yah, My Lord:

Helt enig, det er det jeg også mener, det er derfor jeg ble så overrasket over formuleringen til Bundburry, men ville forhøre meg om jeg missforstod først før jeg kommenterte akkurat det.

Skilpadda skrev:

Hvem som har det "verst" synes jeg det er veldig lite konstruktivt å diskutere - egentlig burde vi da kunne greie å gjøre felles sak og si at det er slemt og unødvendig å kommentere folk på denne måten og komme med sårende kommentarer om kroppen til folk? :gruppeklem og avsynging av Kum Ba Yah, My Lord:

"Vi er ikke like, la oss være glad for det."

(Jeg trodde disse to til høyre sang så fint og var glade, men nå ser jeg at den ene får litt for mye å drikke, stakkar, og går i dørken. Det var for øvrig en dårlig illustrasjon, ettersom figurene både er like og dessuten temmelig runde begge to. Bananen til venstre får representere de tynne.)

Desembermamma skrev:

Ja, det er det inntrykket jeg også har.

Det gjelder hvertfall på nett.

Jeg hadde en side på Blink og en hel del av all mottatt post var fra folk som følte for å kommentere hvor feit og jævlig jeg var.

Desembermamma skrev:

Den forskjellen har jeg også tenkt over, men mener du at det er verre å forholde seg til blikk og kroppspråk siden du formulerer det slik?

Ja det mener jeg, fordi de underliggende holdningene er slik at man ikke en gang kan si det.

Det værste opplever en når en går ned i vekt og mennesker som før har vært blankt avvisende plutselig blir hyggelige.

Uten å ha noe som helst hold i denne påstanden, men kan det være slik at dere som er veldig slanke får kommentarer som det henvises til over pga ren misunnelse? Jeg fikk en liten aha-opplevelse da en venninne gikk ned mange kg i vekt. Et par av de andre venninnene, også litt overvektige, kom med kommentarer som " nei, nå har du gått ned alt for mye, pass på så du ikke mister formene osv osv. Jenta som hadde gått ned, var på ingen måte blitt mager. I dag har minst to av dem gått ned mange kg selv, og ordet "for tynn", har aldri blitt tatt i deres munn om seg selv.

Tuneland skrev:

Jeg lurer på om Esme og Muadmannen har grunnet på samme måte om undervektige barn har foreldre som rører seg mye/lite som de har gjort i forhold til overvektige barn? (Jmfr tråden "Trist observasjon..")

Jeg merket meg det samme, men tenkte at det ikke var så mye poeng i å kommentere det.

Tuneland skrev:

Det er ikke bra å kommentere andres utseende åkke som - overvekt/undervekt eller hva det måtte være av avvik fra "normalen". Jeg fatter ikke at folk får seg til å gjøre det.

Jeg har inntrykk av at det er mere akseptert å være undervektig enn overvektig. Jeg lurer på om Esme og Muadmannen har grunnet på samme måte om undervektige barn har foreldre som rører seg mye/lite som de har gjort i forhold til overvektige barn? (Jmfr tråden "Trist observasjon..")

Jeg har samme inntrykk at det er mye mer akseptert å være undervektig enn overvektig i samfunnet, og det gjelder også barn. Dette selv om det er antakelig er sunnere for et barn å være lubben enn å være undervektig.

Når det gjelder de barna som jeg har grunnet på så var det utfra hvem jeg får til henvisning når det gjelder plager som smerter i knær og ankler. Det er jo stort sett overvektige barn som sliter med dette, så det er de som kommer med denne problemstillingen, selv om jeg har en god del barn ellers med andre problemstillinger. Med denne problemstillingen er det jo overvekten som er problemet, leddene til barnet er overbelastet og da må man få bygget opp mer muskler, dvs få barnet til å bruke kroppen mer. Turer i ulendt terreng er det aller beste, men det krever ofte at foreldrene bidrar.

Det var også en kommentar på dette med kosthold, siden det var snakk om snopspising. Jeg tror ikke at overvektige barn spiser så mye mer usunt enn andre, eller spiser så veldig mye mer snop. Jeg tror grunnen er at de ofte er mindre aktive.

Det finnes alltid unntak, alltid finnes det lubne barn i aktive familier, men det er ikke noe problem, for da har de jo helsegevinsten i å bevege seg, det er jo det som er det viktige, og jeg var en sånn unge selv. Noen barn er tynne for de er urokråker og aktiviserer seg selv uavhengig av familien. Noen barn er makelige, og er født inn i en makelig familie, og i de tilfellene dette gir dem plager og man ønsker å aktivisere dem så er det vanskelig å få det til, og deprimerende ofte er ikke foreldrene interessert i å bidra.

Kommentaren min var ikke ment sånn anklagende "har du et overvektig barn, så er du lat", om det var det du lurte på.

Skilpadda skrev:

Hvem som har det "verst" synes jeg det er veldig lite konstruktivt å diskutere - egentlig burde vi da kunne greie å gjøre felles sak og si at det er slemt og unødvendig å kommentere folk på denne måten og komme med sårende kommentarer om kroppen til folk? :gruppeklem og avsynging av Kum Ba Yah, My Lord:

Signerer denne. Jeg synes det er en uting å kommentere andres utseende jeg, det er alt for mye fokus på utseende i denne verden.

Jeg er sånn midt-på-treet at jeg så godt som aldri får kommentarer på utseende, bortsett fra da jeg var gravid. Og jeg avskydde det. Det spilte ingen rolle om det var ment positivt eller negativt, jeg bare avskydde at folk skulle kommentere min kropp som om de hadde noe som helst med det. Jeg syntes på en måte at det var en insinuasjon om at mitt utseende skulle bifalles eller ei av andre, vanskelig å forklare, men jeg ble utrolig provosert.

Så jeg skjønner godt at alle som får mye kommentarer på utseende blir drit lei.

Skremmern skrev:

Jeg merket meg det samme, men tenkte at det ikke var så mye poeng i å kommentere det.

Det synes jeg er ganske naturlig at de ikke gjør. Det er vel gjerne en hyppigere grunn til overvekt enn undervekt. Jeg har derimot ofte lurt på om folk har undret på om jeg som barn/og min sønn er feilernært og/eller om jeg har gjort noe i graviditeten som gjør at han er så tynn.
Da jeg som liten var spisevegrer fikk min mor beskjed om at det var hun som stresset for mye og maste på meg mat. Folk vil vel alltid se etter/undre seg over feil hos foreldrene dersom barn er utenom "normalen".

Min sønn på seks år er tynn. Nesten på grensa til spinkel. Han spiser godt til de fleste måltider og er veldig aktiv, og pussig nok var jeg sånn jeg også som barn. Det er det ingen som skulle tro når de ser meg nå. Folk tror vel jeg spiser all maten hans.

Folk ser ut til å forvente at jeg har lubne unger, og klarer visst ikke helt å forestille seg at jeg faktisk gir barna mine både sunn og næringsrik mat.

Det handler jo i grunnen bare om respekt. Man kommenterer ikke hvordan folk ser ut uansett. Hva man tenker er en ting, men man viser det ikke.
Noen klarer rett og slett ikke legge på seg, og det må være akkurat like ille som å ikke klare og gå ned i vekt.

Jeg tror forskjellen ligger mye i at til undervektige så har folk lavere grense for å komme med kommentarer (stort sett, ikke alltid 😉 ) Men, vi som er overvektige tror jeg møter flere fordommer. Hva som er verst skal vel ikke jeg som er overvektig begi meg ut på en diskusjon på, det er mulig jeg har en smule forutinntatte og fargede meninger akkurat på det punktet 😀

Men, at andre skal ha behov for å mene noe om andres kropp og på toppen av alt tro at de har rett til å ytre de meningene er for meg helt hinsides all fornuft.

Dette med å ikke skulle kommentere ja...det er en situasjon jeg synes er kinkig, og det er hvis en overvektig person synlig har slanket seg. Skal man da kommentere, eller skal man holde munn...

Jeg har vært borti tilfeller hvor jeg i ettertid har fått høre at en person var dødelig fornærmet på meg, siden jeg ikke hadde kommentert at hun hadde slanket seg...

Ikke enkelt bestandig.

Carrera skrev:

Dette med å ikke skulle kommentere ja...det er en situasjon jeg synes er kinkig, og det er hvis en overvektig person synlig har slanket seg. Skal man da kommentere, eller skal man holde munn...

Jeg foretrekkes at det holdes munn med mindre jeg inviterer til kommentarer.

Sitron skrev:

Jeg foretrekkes at det holdes munn med mindre jeg inviterer til kommentarer.

Ja, og det var min tanke også, men noen forventer tydeligvis motsatt.

Følte meg ikke særlig høy i hatten etterpå, da jeg fikk vite at hun hadde blitt sur.

Carrera skrev:

Dette med å ikke skulle kommentere ja...det er en situasjon jeg synes er kinkig, og det er hvis en overvektig person synlig har slanket seg. Skal man da kommentere, eller skal man holde munn...

Jeg har vært borti tilfeller hvor jeg i ettertid har fått høre at en person var dødelig fornærmet på meg, siden jeg ikke hadde kommentert at hun hadde slanket seg...

Ikke enkelt bestandig.

Hvis du ikke kjenner personen godt nok er det kanskje best å ikke si noe. Jeg blir kjempeglad når noen kommenterer vekttapet mitt, for jeg er stolt og fornøyd over det. Men alle de som kjenner meg vet hvordan synet mitt er på det, derfor har de fleste ingen skrupler med å kommentere det. Jeg må ærlig innrømme at dersom jeg treffer igjen en person jeg ikke har sett på over ett år, og personen overhodet ikke nevner at jeg faktisk har halvert meg selv siden sist, tenker jeg "er hun/han blind eller?". Men det er jo MINE (teite) tanker om den saken, og jeg skjønner jo at noen rett og slett synes det er et ikke-tema. Sur hadde jeg aldri blitt, herlighet.

Carrera skrev:

Dette med å ikke skulle kommentere ja...det er en situasjon jeg synes er kinkig, og det er hvis en overvektig person synlig har slanket seg. Skal man da kommentere, eller skal man holde munn...

Det varierer vel med personen, vil jeg tro. (Jeg har hørt rykter om at også overvektige kan være forskjellige på enkelte områder. ) Personlig blir jeg alltid veldig glad hvis noen ser/kommenterer at jeg har slanket meg, på samme måte som jeg blir glad hvis noen ser/kommenterer at jeg har farget håret eller pyntet meg. Når jeg har gjort en aktiv innsats og er fornøyd med resultatet, synes jeg det er hyggelig at andre sier fra at de også ser det. 🙂 Men jeg er forholdsvis lite sår på det med min egen overvekt, det er mulig det spiller rolle også - som man ser, er det i alle fall fullt mulig å ikke ønske å få dette kommentert.

Carrera skrev:

Dette med å ikke skulle kommentere ja...det er en situasjon jeg synes er kinkig, og det er hvis en overvektig person synlig har slanket seg. Skal man da kommentere, eller skal man holde munn...

Du kan alltid si "Du ser virkelig flott ut for tiden!" eller "Du har jammen fått en lekker figur i det siste" eller "Du er veldig pen". Jeg kan ikke forestille meg at noen vil ha problemer med å høre slikt. Du trenger ikke kommentere at vedkommende har blitt tynnere hvis du er i tvil, men jeg tror de fleste vil sette pris på et kompliment som ikke antyder at det var noe galt med utseende før.

Jeg ville blitt skuffet om mine beste venner ikke hadde kommenterte det hvis jeg hadde slanket meg påfallende mye. Og jeg ville syntes det var utrolig unaturlig å la noe slikt passere i stillhet, hadde jeg opplevd at en venninne hadde gått fra tykk til slank.

Jeg har en kusine som nå har slanket seg 20kilo. Hun elsker at folk sier at hun er blitt så slank,sprek og flott. Hun forteller at det har vært utrolig oppmuntrende i den tøffe prossessen det er å slanke seg. Det hjalp henne slik at hun ikke gav opp. Som hun selv sa:"Hvem vil vel ikke ha komplimenter for noe man har jobbet så hardt for"?
Så jeg blir veldig usikker hvis en ikke skal kunne gi komplimenter til dem som har vært så flinke😕

Teofelia skrev:

Jeg ville blitt skuffet om mine beste venner ikke hadde kommenterte det hvis jeg hadde slanket meg påfallende mye. Og jeg ville syntes det var utrolig unaturlig å la noe slikt passere i stillhet, hadde jeg opplevd at en venninne hadde gått fra tykk til slank.