Åpner du andres post?

Dette har sikkert vært diskutert før, men jeg spør likevel.

Det mest aktuelle er vel post som kommer til husstandens medlemmer - jeg håper ingen åpner naboens post.

Ja. Mannen ukependler, så jeg åpner og forteller han hva som kommer. Hvis noen har tenkt å sende han kjærlighetsbrev håper jeg de har vett til å sende det til jobben hans.

Stort sett jeg som åpner all post

Jeg åpner kun post med mitt navn på.

Jeg åpner min og mannens post - ikke ungenes, de får åpne selv. Praksisen er avklart og ønsket fra min bedre halvdels side.

Ja mannens om han er på reise. Og ungenes.

Jeg åpner min og av og til ungenes. Ytterst sjelden at jeg åpner mannens post.

Regninger og sånt åpner jeg selv om de står i mannen sitt navn, eller rettere sagt de jeg vet gjelder begge.

Ja, guttas post har jeg ingen skrupler med å åpne. Men jeg åpnet ikke x sin post nei og ikke han min. Ikke at jeg tror noen av oss hadde sagt noe på det egentlig

Det er et par regninger (strøm og bomavgift) som kommer i mannens navn som jeg åpner og legger til betaling uten at de går via ham. Det er meg som betaler alle regninger. Annen post åpner jeg selvfølgelig ikke.

Nei, det gjør jeg ikke. Barna åpner egen post, samme med mannen.

Jeg har åpnet et brev for mannen en gang etter at han ba meg om det og han ikke kunne gøre det selv.

Moren min åpnet en gang min post, og gjør det nok aldri igjen.

Jeg åpner kun de av mannens brev som jeg veit inneholder fellesregninger. Renovasjonsavgift, brev fra vannverket, bomringpasseringer og sånt, de åpner jeg. Brev til ham fra banken og slikt åpner jeg ikke, heller ikke mer personlige brev eller pakker.

Det hender jeg henter pakkene for ham på postkontoret, da, men han får alltid pakke opp selv, med mindre det er noe fellesgreier som jeg må ha med en gang. Jeg blir barnslig glad av å åpne pakker selv, så han kunne bare prøvd seg på mine! Han fikk aller nådigst lov til å pakke ut tøydokka til Pjotten her en dag. Pjotten er ett, så brev til ham åpner den av oss voksne som først ser det.

på Pøbelsara.
Det kunne faktisk ikke falle meg inn å åpne min manns post, virkelig ikke.
Når det gjelder ungene har vi siden de var veldig små praktisert at de selv åpnet post, og vi leste for de.
Jeg tenker at jeg vil være et bra forbilde når det gjelder privatliv og personlige anliggender og at de helst skal lære gode rutiner rundt dette av praksis.

Jeg åpner mannens post ja, om det ikke er en pakke jeg vet han har ventet på, eller det er noe som ser privat ut. Privat mener ikke vi her hjemme det er om det er regninger vi begge er med på å betale. Han åpner min også altså, bare sånn at det nevnes.

Jeg åpner forresten ikke brev som ser private ut - men det kommer jo bare en gang i skuddåret omtrent.

Jeg åpner alle kjente vinduskonvolutter, det er regninger og det spiller ingen rolle i hvem sitt navn de kommer i. Mannen gjør det samme, noe jeg fikk bekreftet i dag da han hadde åpnet begges MasterCard-regninger og var kjempeglad fordi ferieregningene var mindre enn det vi hadde kalkulert med.

Jeg åpner også kontoutskriftene til de 2 yngste.

Det er ytterst sjeldent jeg åpner mannens post. Det kan være at jeg gjør det hvis jeg vet at det er like mye min post. Jeg åpner gutta sin post, det er som regel kontoutskrifter og sånt som de ikke har noe glede av. Er det noe mer spennende åpner de det selv.

Jeg kan nok finne på å åpne regninger selv om de kommer i mannens navn ja. Jeg åpner brevet han får fra kommunen som bekrefter at jeg har søkt barnehageplass for hans barn også. Men ikke "privatpost". Ikke at det er noe jeg ikke kan lese, men han kan nå få lov å gjøre det selv.

Jeg åpner posten for Mikro (5 mnd) og hjelper Knerten (3 år) med hans.

Nei, og jeg åpner helst ikke min egen post heller jeg.