Jeg har så vondt av alle de barna som bor alene på asylmottak, som utsettes for ydmykende og nedverdigende tester, som får livet satt på vent, som får venner og skolekamerater, for så å få avslag og bli sendt avgårde igjen. Eller står uten omsorgspersoner og tilbud om ordentlig integrering og sosialisering.
Og så mange av dem som har frosset i vinter. De bor i trekkfulle gamle pensjonat, instistusjoner og hoteller, de har ikke fått noen ekstra penger til vintertøy, kom de om sommeren får de "sommertøypakken" av UDI, og den inneholder ikke et eneste varmt plagg. Og så senes de til østerdalen, Hallingdal, telemark og Trøndelag og mange minusgrader, skumle og psykisk ustabile voksne og en svært usikker fremtid. Og møtet med storsamfunnet er en ydmykende og svært uvitenskapelig balleklemming?
Det er så drøyt.