Uventede julegaver

Har du (eller ungene) fått noen uventede julegaver i år? Har du gitt noen? Altså, en gave hvor mottaker/du ble overrasket, og kanskje følte at han/hun/du burde hatt en gave og gi tilbake?

Hva synes du om slike gaver? Løper du ut og kjøper en i retur, eller lar du det være?

Ingen uvendede gaver. Men hadde noen dukket opp så har jeg et par ting liggende i bakhånd som kan fungere som "nødgaver".

Jeg har gitt bort gaver som kanskje kan gi mottaker (dvs mor av mottakere) en følelse av å måtte gi noe tilbake. Men jeg håper hun ikke gjør det 🙂
Om vi har fått noen aner jeg ikke

Jeg gir av og til uventede gaver, men da gir jeg det så sent at det ikke skal være mulig å forsøke seg på å gi presang i retur.

Jeg klarer ikke svare på min egen poll.

Jeg har fått et par gaver fra kollegaer som jeg syntes var litt ubehagelig å få. Jeg følte at jeg burde hatt noe å gi tilbake, men da ble det plutselig veldig mange det ble naturlig å gi til i samme slengen, og dette var min siste dag før juleferien, så jeg bestemte meg for å takke pent og la det bli med det.

Storebror hadde laget noen småting på juleverksted hjemme som han hadde lyst å pakke inn og gi til vennene sine i gata og i barnehagen. Dette er kanskje gaver som kan få et par foreldre til å stresse seg opp og føle de må gi noe tilbake. Jeg syntes imidlertid ikke jeg kunne nekte han å gi en gave når han så gjerne ville.

I fjor kom en av vennene til minstemann med uventet julegave. Jeg syntes det var ubehagelig pga av barna - han som måtte gå uten å få en i retur, og min som ikke hadde anledning til å gi gave når han fikk en.

I år har jeg en ekstragave i tilfelle det skjer igjen.

Men jeg synes absolutt det er greiest om slikt avtales på forhånd.

Når det gjelder voksne, har jeg et avslappet forhold til det. jeg har både gitt og fått overraskende gaver - men da gaver i mindre skala, ment som en liten oppmerksomhet. det synes jeg er helt uproblematisk.

Ja, en, og det er litt ubehagelig, ja.

Vi har ikke fått eller gitt noen uventede gaver iår (enda). Men jeg har planer om å gi en liten ting til to kollegaer på jobben der jeg ikke forventer noe i retur av dem (jeg er leder og vil gjerne takke for god innsats).

Jeg synes stort sett det er uprblematisk hvis noen av barna får en uventet gave, da finner vi på noe i retur (har stort sett et lite lager å ta av eller barna lager noe de kan gi bort). For oss voknse kan det vel føles litt kinkig hvis noen plutselig dukker opp med noe helt uventet, men stort sett rekker vi å fikse noe i retur hvis det føles riktig. 🙂

Det er ikke "ubehagelig" på den måten at jeg blir sur eller synes folk skulle la det være. Det er hyggelig med gaver! Men jeg skulle gjerne hatt mulighet til å gi en gave tilbake, særlig hvis det er barn det er snakk om, så dersom det ikke er noe som er avtalt eller etablert, så er det fint om slike gaver kommer så tidlig at man rekker å få gitt noe tilbake, synes jeg.

Nefertiti skrev:

Men jeg har planer om å gi en liten ting til to kollegaer på jobben der jeg ikke forventer noe i retur av dem (jeg er leder og vil gjerne takke for god innsats).

Gaver fra leder/sjef blir noe annet, synes jeg - det er ikke ubehagelig eller noe jeg føler at jeg burde gjøre gjengjeld på. Ikke når det er noe som åpenbart henger sammen med jobben, i alle fall.

jeg synes slikt er ubehagelig.

Nå har vi tilfeldigvis en duploeske her som ikke er tiltenkt noen, som ville blitt pakket i en fei, men her har ingen uventede gaver dukket opp enda i allefall, og i morgen kjører vi tiiiiidlig, så jeg regner med det ikke kommer noen heller. Pleide ha en i-tilfelle-gave til ei tidligere venninne i noen år, hun stakk ofte innom lille julaften sent på kvelden. Men hun har sluttet med det, og jeg har sluttet å ha backup. Like greit.

Jeg har gitt en slik i år, men siden det omtrent stod navnet hennes på den og hun bare måtte få den, bestemte jeg meg for at hun fikk prøve å takle det på et eller annet vis. Det kan være litt stress, men samtidig så er det jo en gave, og så problematisk kan man ikke gjøre alt mulig her i verden.

Det endte med at jeg fikk gave i posten litt senere, så jeg er jo svært fornøyd med utfallet, egentlig.

Hverken fått eller gitt noen ennå. Venter i spenning på om ungene får levert noen overraskelser på døra.

Jeg har vel forresten gitt en i år, men den er ment som en overraskelse også da. Hun vet ikke at den er der, og vil ikke skjønne hvem den er fra før hun åpner. Slike gaver er moro å gi bort.

Ja, i år har jeg fått en, og jeg har dessverre ikke mulighet til å kjøpe noen gave tilbake til vedkommende, for jeg føler det blir rart å komme trekkende med den i januar (vi er ikke i nærheten av hverandre før det).

Jeg har både gitt og fått. Det var helt greit å ta i mot, ikke rart, bare hyggelig. Det er utrolig hyggelig å se hvor glade enkelte blir for en liten oppmerksomhet. 🙂

Storesøster har fått gave av to venninner. Den ene var litt uventet. Vi kjøper da en gave og leverer litt seinere. Det er uproblematisk, synes jeg.

Når jeg tenker etter har jeg vel gitt uventede julegaver til et par tre venninner også - bare fordi det var ting som ropte "denne tilhører henne" etter meg.

Ja, både mellombror, lillesøs og jeg fikk fra naboens katter. (Mellombror passer kattene når vertskapet er borte). Jeg kjøpte noe "katteleker" på dyrebutikken og en eventyrsjokoladeplate og sendte lillesøs bort med.

Jeg har strikket noen gnomer som pakket inn og ga til naboene. To av mottakerne er slike som jeg ikke pleier å bytte gaver med, men de har likt de (gnomene) så godt når de har vært her, at jeg hadde lyst å overraske de.

Frøkna fikk ei igår av ei venninne borti gata her....Jeg syns femåringer er for små til å gi til hverandre, eller, hva skal jeg si, det er liksom ikke nødvndig.

Lillejenta mi har fått en overraskende gave fra to eldre barn hun kjenner godt. Det var overraskende men veldig hyggelig. Ellers blir jeg stresset av uventede gaver, spesielt om det er til oss voksne. Blir også stresset om noen plutselig et år kjøper veldig mye dyrere gave enn vi har kjøpt til dem, liker tydeligvis at det er balanse i systemet.