Jeg har en åtte år gammel gutt som er mer sportsinteressert enn resten av familien til sammen. Etter å ha sittet klistret gjennom hele håndballkampen bare
måtte han se litt på synkronstup

på TV2 Sumo, før han kunne legge seg, etter å ha gjort den knallharde og vanskelige prioriteringen mellom det, og turn på Tv2 sportskanalen. Og da det ble satt endelig strek for dagen gikk han baklengs opp trappa med øynene festet på laptopen på kjøkkenbenken, for å bare få med seg
ett stup til.

I går var det semifinale i judo for kvinner 55kg som bare
måtte sees før legging.
Det er et hardt liv for en ihuga sportsentusiast, når
alt er spennende, flere ting foregår samtidig, alt foregår på feil kontinent, og dermed på feil side av døgnet, når du bare er åtte år og attpåtil må finne deg i å legge deg.

Det verste er at entusiasmen hans smitter jo litt over på resten av familien også.