Har du noengang sagt noe ufint om andres utseende?

Enten med vilje eller ved uhell eller sånn at de uforvarende hørte hva du sa?

Jeg husker krystallklart en episode fra ungdomsskolen da alle klassene hadde stranddag. Jeg satt på svaberget med en venninne og kikket på dovent på de som badet. Helt uforvarende glapp det ut av meg "XXX er ikke så tjukk som det ser ut for når hun har klær på". Bare at det ikke var XXX jeg hadde sett, hun sto nemlig to meter bak meg med makan badedrakt som den langt smalere YYY. Venninnen min ble flau og sur på meg og jeg ble helt knust. XXX hilser ikke på meg den i dag i dag, så hun satte nok lite pris på den kommentaren. Jeg får bittelitt vondt i magen fortsatt av å tenke på det. XXX var en nydelig jente og veldig med i kule-gjengen, så det lå ikke noe mobbeproblematikk bak kommentaren min. Det var en undring og en tanke som datt ut av meg.

Nå har vi jo hatt disse trådene med alle historiene om folk som har fått høre det ene mer sårende og stygt enn den andre. Av og til er det slik at man ikke tenker så godt over hva man sier, men kanskje kommer på i etterkant at man har vært ufin. Jeg kan ha litt dårlige antenner på den måten av og til. Særlig hvis jeg er med folk jeg vet at har lett for å ta ting ille opp - da er det liksom ikke grenser for hva jeg kan få meg til å si - og ikke minst - analysere i etterkant.

Ja, en gang. Men det var egentlig ganske fortjent.

Jeg hadde vært igjennom en stor hofteoperasjon. Etter ett halvt år på krykker haltet jeg veldig når jeg gikk. En jente i klassen (på videregående) sa til meg at jeg så ut som en gås når jeg gikk. Hun var ganske tykk selv så jeg slengte ut at jeg syntes det var bedre å se ut som en gås pga. en hofteoperasjon enn å vagge som som henne fordi hun var feit.

Kanskje ikke det peneste å si, men hun ba om det selv.

Helt sikkert. Jeg kan ikke komme på noe akkurat nå, men jeg har sikkert kommentert noe som jeg ikke har tenkt over men som har vært et sårt punkt hos andre.

Nei, det har jeg aldri gjort faktisk. Jeg kan strekke meg til å kommentere noen på TV til mannen min.

Jeg har helt sikkert sagt noe ufint om andres utseende. Men jeg kan ikke huske om jeg har sagt noe som har blitt hørt av den det vedgikk.
Ungdom er nådeløse.
Nå er jeg naturligvis voksen og klok

Ja, dumpa en eks engang (i de glade ungdomskoleår) med å si at det var fordi han var tykk. Hvor det kom fra vet jeg ikke den dag i dag.. 🙁

Jeg kommer ikke på noe, men samtidig har jeg vært i en del situasjoner og konfrontasjoner der det ville vært "naturlig" å slenge litt ufinheter. Men jeg tror faktisk jeg alltid har holdt meg til sak.

Men jeg har ordlagt meg klønete noen ganger, slik at det som kommer ut ikke er det jeg forsøker å si, og at mottaker blir såret av den grunn.

Nei, det tror jeg ikke. Jeg er veldig bevisst på akkurat det der.

Jeg tror ikke jeg har sagt noe med vitende og vilje, men jeg er veldig dårlig til å lyge, sånn at jeg et par ganger har kommet i skade for å svare ærlig på direkte spørsmål.

Kanskje ikke det peneste å si, men hun ba om det selv.

Men hun ba om det selv? Virkelig? Sier man sånn?

Sorry at jeg var slem, men du ba om det selv?
De fleste som er slemme eller gjør noe ufint føler vel at det er logisk på noe vis og at den andre fortjener det.

Nja, jeg kan sikkert ha beskrevet folk som "ikke akkurat billedskjønn" eller lignende, uten at jeg kommer på det nå. "Stygg" tror jeg ikke jeg pleier å kalle folk.

Jeg kommer på min tante, som når hun skal si at hun syns at noen er stygge, men ikke syns hun kan si det, så bruker hun ordet "alminnelig", type "ho har jo så vakre foreldre, men sjølv er ho da ikkje anna enn "nett alminnelege"!". Så det har blitt et stående familieuttrykk.

En annen tante sa alltid, om vi skulle komme i skade for å si noe stygt om noen, og hun i farten ikke kom på noe pent å si for å "veie opp" (type: "ja, han er kanskje ikke så snill alltid, men han er jo veldig flink til å..."), så resignerte hun med et "ikkje snakk stygt om han! Han er skapt av Gud, han og!"

Morella skrev:

Ja, en gang. Men det var egentlig ganske fortjent.

Jeg hadde vært igjennom en stor hofteoperasjon. Etter ett halvt år på krykker haltet jeg veldig når jeg gikk. En jente i klassen (på videregående) sa til meg at jeg så ut som en gås når jeg gikk. Hun var ganske tykk selv så jeg slengte ut at jeg syntes det var bedre å se ut som en gås pga. en hofteoperasjon enn å vagge som som henne fordi hun var feit.

Kanskje ikke det peneste å si, men hun ba om det selv.

Er det et prinsipp du lærer barna dine også? At det er greit å ta igjen med samme mynt?

Jeg forstår at du tenkte sånn om det den gangen - det er jo barnelogikk - men som voksen?

Jeg tror ikke det. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke har sagt noe negativt til folk om hvordan de ser ut (sikkert ikke så mye positivt heller, kjenner jeg meg selv rett ); jeg kan nok kanskje ha sagt noe til andre, som i teorien kan ha blitt overhørt, men egentlig tror jeg ikke sjansen er så stor for det heller. Det sitter langt inne å kommentere andres utseende negativt.

Jeg kommenterer forresten sånne broilermenn med tusen tatoveringer og overarmer større enn låra når jeg ser de på TV. Hver gang. Jeg synes det er sånn innihampen stygt...

Nja, jeg kan sikkert ha beskrevet folk som "ikke akkurat billedskjønn" eller lignende, uten at jeg kommer på det nå.

Det var vel snakk om å si det til andre? Jeg regner med du ikke har sagt til noen at de "ikke akkurat er billedskjønn."?

Kirsebær skrev:

Det var vel snakk om å si det til andre? Jeg regner med du ikke har sagt til noen at de "ikke akkurat er billedskjønn."?

Haha, nei, ikke så folk hører det. Det tror jeg aldri jeg har gjort.

Jeg har sikkert også kommentert på type magasinbilder av ekstreme bodybuildere og brukt ordet "stygt!!", og sikkert også i andre tilfeller. Men jeg tror aldri jeg har kalt folk jeg kjenner for "stygge".

Jeg har helt garantert sagt stygge ting om andres utseende, men ikke til dem. Annet enn til søsteren min da vi var små.

Jeg tror ikke jeg har sagt noe til noen direkte, ikke på utseendet. Men jeg har slengt mye med leppa opp gjennom. Men det har ikke vært utseendet som har vært fokus. Jeg har selvfølgelig slarvet med venninner om folk vi har sett på gata og sånt, men ikke så de har hørt det.

Ja, jeg har virkelig tråkket i salaten en gang. Det er over 17 år siden, og jeg angrer fortsatt skikkelig.

Jeg kommenterte størrelsen på buksen til en venninne. Jeg hadde tenkt til å låne den og den var alt for stor, noe som var fullstendig overraskende og uventet. Jeg anså (og anser) henne som slank og veltrent og regnet med at vi var omtrent samme størrelse. Kommentaren min da buksen var alt for stor fremsto som både ufin og slem og såret henne skikkelig, fordi hun oppfattet at jeg kalte henne feit. Noe verken mente at hun var eller mente å gjøre. Og jeg skulle fortsatt ønske det var usagt.

(Hun har en velproposjonert timeglassfigur og er både stram og veltrent og jeg (mis)unner henne både den flate magen og den flotte firguren. Noe jeg egentlig alltid har gjort.)

Nei, det tror jeg aldri jeg har gjort til en person.
Men kommentert noen til andre har jeg gjort.