Kanin

Jeg har lenge ønsket meg kanin og har nå også kommet så langt at jeg har fortalt ungene vi kanskje kan skaffe oss kanin innen ett år eller to. Har selvsagt sagt ettertrykkelig med forbehold om at vi alle fire tåler kanin først; Vi/jeg er allergisk for diverse men aner ikke om kanin, skal teste ut ved at vi skal besøke noen vi kjenner med kanin, spørre om å få det med på neste prikktest vi uansett tar osv.

Såh, jeg har ingen erfaring med kanin men har lest alt på kanin.org utenom selve forumet pluss, pluss. Skal helt klart sette meg skikkelig inn i dette på forhånd med andre ord. Det jeg lurer på, er det noen fordeler/bakdeler med kaninunge i forhold til å overta ett større dyr? Har tenkt at fordelen med ungt er at en får "forme" det selv og vet hva det har opplevd, hvordan det har det osv men fordelen igjen med å overta eldre dyr er gjerne at de er ferdig sterilisert/kastrert og dotrent. Skal ha innekanin, være en del av familien, satser på at den skal få gå en del fritt osv. Og så har jeg fått for meg at en litt større kanin kanskje er bedre enn de minste rasene med tanke på håndtering osv sånn siden vi har barn. Er det noe i det eller er det bare noe jeg har fått for meg? Skal jeg gå etter utseende synes jeg de store med hengeører er aldeles nydelige. Men er det generelt forskjeller på rasene som f.eks på hunder at den og den rasen har rykte på seg for å være mer slik eller slik?

De store kaninene blir lett uhåndterlige. Kanin er ikke like letthåndterlig som andre typiske "innedyr", så jeg ville absolutt gått for en litt robust dvergrase. Dvergweddere er kjempefine som kjæledyr, og også ganske lett å få tak i. Jeg vil absolutt anbefale å finne noen (f eks. en barnefamilie) som har kaninoppdrett hjemme, fremfor å kjøpe i dyrebutikk. Kaninene i dyrebutikk er ofte veldig lite håndtert. Det er forskjell på rasene, ja. Hermelin er f eks. en veldig søt dvergkanin, men de skal være mer skvetne og er mindre robuste, og sånn sett mindre barnevennlige enn dvergwedderene.

Vi hadde kanin på terrassen en stund. Døren stod gjerne åpen når det var fint vær, så den gikk inn og ut som den ville. Den kostet oss litt i høytaler-ledninger...

Ja, har absolutt ingen planer om å kjøpe fra dyrebutikk, skal velges med omhu uansett ungt eller eldre dyr.

Godt poeng med mer håndterlig, tenkte mer andre veien at en liten kanin lettere ble skjør på flere måter - men vi skal nå uansett håndtere etter dens natur, det er ikke noe man til stadighet går rundt å bærer på f.eks.

Tenker stua må sikres ja, eventuelt må vi stenge av deler av stua så den ikke kommer til. Det er mye en skal tenke på, iallfall all den tid vi ønsker familiemedlem/kjæledyr. Har stor hage så den skal nok få lufte seg ute også om enn kanskje i bånd.

Måtte google dvergvedder og ser nå at det er jo de jeg har likt best å se til - men utseende er ikke alt.

Seksåringer klarer fint å håndtere dvergkaniner. Eldstemann var 3 år da vi fikk dvergvedderen, og det gikk strålende. Han luftet den i bånd, og satt ofte og så på tv med kaninen i fanget. Da vi flyttet hit kunne ikke kaninen lenger være løs på terrassen og gå inn og ut selv, og den ble stående mer og mer i buret ute. Til slutt fikk den flytte til noen venner av oss som hadde bedre egnet plass til den. Men det var veldig koselig de årene vi hadde den. Den var med oss på hytteturer også, og tålte bilkjøring veldig bra!

Ildere er også veldig kjekke kjæledyr sånn i tilfelle du ikke tåler kanin. Veldig robuste og morsomme. Elsker å gå tur. Ikke tygger de på ledninger heller, men de finner på mye annen ugang da.

Ellers så har jeg litt erfaring med dvergweddere, og de har fin størrelse og er stort sett ganske harmoniske og ikke så skvettne.

Jeg jobber i Dyrebeskyttelsen med kaniner og det er mange kaniner i Norge som trenger gode hjem som også de forskjellige Dyrebeskyttelsene sitter på og har i fosterhjem frem til de blir adoptert bort. Vi driver stort med kaniner der jeg er, da vi har ekstremt mange kaniner vi fanger inn løse ute og aldri finner eierene til igjen dessverre, for folk går ofte lei av kaniner eller fort skaffer seg uplanlagte kull. Så jeg har veldig mye erfaring med kanin etterhvert både med DB kaniner og egne, så du må gjerne sende meg PM om det er noe spesiell info du trenger.

Vi har selv innekaniner, to stykker som er kastert/sterilisert, og kaniner bør være to sammen, og ikke minst kastrert. Guttene fordi de er veldig hormonelle når de blir kjønnsmodne og markerer veldig om de ikke er kastrert. Hunnkaninen fordi de har veldig stor mulighet for å få livmorkreft (80% sjanse de første 6 årene), og de blir også mindre hormonelle når de er kastrert (heter kastrert på hunnkaniner også pga. hva/hvor mye de fjerner). Kastrering av kanin er ganske dyrt, og hvis du adopterer fra Dyrebeskyttelsen så betaler du mindre for en kanin enn det kastrering koster, og da får du dem ferdig kastrert og chippet og helsesjekket.

Kaniner bør være to pga. at de er veldig sosiale og trenger en venn og de trenger masse plass og løpe på og skal ikke stå i bur. De skal ikke stå i bur om natten heller, da det er gjerne på tider vi ikke er våkne som kaninene er mest aktive. Vi har avgrenset deler av luftstua med kompostgjerder sånn at kaninene har stor plagg å gå på med sklisikre tepper. De har et par flyttekasser som hus med billige dørmatter inni som lett kan skiftes ut, og et par kattedokasser med fyringspellets oppi som doer, men høykurv over hver av dem, for kaniner lorter gjerne når de spiser. Veldig lett å legge til rette for kaniner inn om en ønsker det. Og kaniner er veldig renslige dyr. Jeg har dotrent haugevus av kaniner jeg har hatt innom her for DB, men det er litt avhengig av at de er kastrert også for å bli renslige.

Men kaniner er utrolig herlige dyr og utrolig sosiale og de er lette å temme så lenge de har rette forhold. Har temmet alt fra helt ville kaniner jeg har fått inn. Så lenge de blir sosialisert og bor inne er det veldig enkelt. Anbefaler deg å søke opp facebook gruppa "Den store kaninboka" og legge deg til der, så skrives det mye der om godt kaninhold og masse tips og hente. Det er denne uka også opprettet en egen nettside som baserer seg på boka også som heter kaninboka.no. Som er drevet at hun som kan mest om kaniner og velferd i Norge, og det er henne vi i Dyrebeskyttelsen henvender oss til om det er ting vi er usikre på.

Husk at en kanin lever i 10-15 år når de lever under gode forhold og med riktig stell og mat, så en må være klar over at en tar på seg et ansvar over mange år når en skaffer seg kanin. Mange Dyrebeskyttelser trenger midlertidige fosterhjem for kaniner også i perioder, så om en er litt usikker på om en vil skaffe seg kanin, så kan en jo melde seg som fosterhjem og da få sett hvordan det er er å ha kanin i hus. Da har en jo ikke noe kostnader med å ha kaniner i hus heller, og kan få testet ut både evt. allergi og interesse og stell av kaninen uten å måtte binde seg sånn som en gjør når en skaffer seg egne kaniner. En grei måte å få testet ut om kanin er noe for dere i alle fall. 🙂

Her finner du en fin oversikt over kanin om du vurderer å skaffe deg det: http://www.kaninboka.no/generelt-om-kanin/2016/2/24/grunnkurs-kanin

Sjekk også om du har smådyrsklinikk i nærheten, det er få av de nå. Og sjekk om de er dyre, for flere kaniner trenger regelmessig pleie av fortenner. Kaniner liker det tørt og rent i buret, det er litt jobb, de må ha sikker vannkilde, og de bør kun fôres med egnet fôr, for de blir lett dårlige i magen. Hund kan ta en kanin, hvis dere har noen gående løs i nærheten.

Det beste er bur med vinterisolasjon i hagen med innhegning og vann festet i beholder, da er det lett for andre å passe de. Mener å huske at Bamsemums har gjort flott jobb og laget tråd her inne. Kaninpassere er ikke forberedt til å ha gnager i hus. Jeg er vant med gnagere som stikker av, legger igjen lort og spiser ledninger i fart. 🙄.

Takk for alt av info, suger det til meg.

Og ja, tar vi til oss ett dyr blir det tatt vare på livet ut, det er jeg som skal ha hovedansvaret og ikke barna f.eks. Men vil altså prøve å være så sikker som mulig og kunne mest mulig på forhånd siden jeg er av typen som knytter meg veldig til dyr, bryr meg så inderlig - nesten litt flaut å si at jeg som sykepleier av og til tenker det er mest synd i dyrene for de kan ikke få sagt om det feiler dem noe osv. Har altså ikke hatt kanin før men hadde marsvin når jeg var liten og senere hund og siste jeg og mannen hadde var en undulat som ble 7 år; Mange uttrykte vi var helt på bærtur som f.eks valgte å ta undulaten til dyrlegevakt når han ble syk istedenfor å enten bare se det an eller knekke nakken på den først som sist. Sånn for å illustrere at nei, det er ikke noe vi skal skaffe oss og gå lei på en to tre. Og det skal være en innekanin som skal få lufte seg ute, den skal passe vårt behov og ikke noen som kanskje muligens skal passe en gang i løpet av 10 år. 🙂

Her er innhegningen vi har til våre egne kaniner i loftstua. Kaniner elsker å stelle på hverandre og passe på hverandre, derfor to kaniner som er kastrert. Vi mennesker er jo ikke tilgjengelig for dem hele døgnet, og kaniner elsker å ha en venn å bo sammen med. Gutt og jente er enklest å få til å bli venner, men alle kombinasjoner er mulig. To kaniner tar ikke noe mere plass enn en, siden de må ha god plass å bo på uansett. Har en egen oppskrift jeg kan sende på mail om det blir aktuelt for bonding av kaniner for å få dem til å bli venner. Rene vitenskapet det der. 😉 Men veldig moro. Dyrebeskyttelsen har også stadig par som er ferdig bondet til nye kanineiere. Kan absolutt anbefale kanin som innedyr. Mange har de fritt og kaninsikrer boligen eller rom, men vi har inngjerding og ikke helt fritt. De er supersosiale og kommer springene så fort vi er i nærheten og det er stor plass for ungene og oss til å sitte sammen med dem i innhegningen også. På sommeren har vi inngjerding i hagen sånn at de er ute på gresset sammen med oss. Men vi har ikke rovdyrsikker inngjerding ute og uten tak, så våre er kun ute når vi passer på dem.

Kaniner er herlige dyr. Vi har to, Lilly (gutt) som er kjøpt i dyrebutikk før vi lærte at det finnes masse fine kaniner å adoptere og så har vi Marikken (jente) som vi adopterte når hun var 1 år gammel. Begge to har feil i tannstillingen og må derfor til dyrlegen to ganger i året . Da må de legges i narkose og få slipt ned jekslene nede. Det er en utgift på ca 5000 kr i året. (Vi har dratt til dyrlegen på en søndag med syk hamster.) Vi tar godt vare på våre dyr. Våre lyder navnet sitt og er temmelig bortskjemte.

Finner du en kaninutstilling er det en fin måte å se rasene på, burene bruker å være merket med rase og hva dyret veier, det er store forskjeller på vekt.

Vi har også en fra dyrebutikk (før jeg visste bedre) og en adoptert fra dyrebeskyttelsen. Det var en jeg hadde i fosterhjem her som jeg ikke klarte å gi fra meg igjen rett og slett, og har jo skjønt i ettertid hvor fantastisk to kaniner har det sammen når jeg har opplevd forskjellen selv. Vi har vært heldig med dyrlegeutgifter til nå. Den ene er 6 år og den andre 3 år gammel. Det er kun den eldste som har vært et par ganger til dyrlegen med urinveisinfeksjon. Kaniner sier jo ikke fra at de er syke, men en merker det på unormal oppførsel, f.eks. at de ikke kommer som de pleier eller at de ikke spiser som de pleier.

Det Elisabet sa!
Jeg vil gå så langt som å si at dersom man vurderer å bare anskaffe en kanin, burde man ikke anskaffe kanin i det hele tatt. Kaniner er flokkdyr som trenger å bondes med en eller flere kaninvenner for å trives og leve gode liv.
Jeg er også frivillig i dyrebeskyttelsen, og selv om ikke problematikken med kanin er like stor her i nord som jeg vet den er sørpå, når det gjelder dumping osv, så opplever vi at folk anskaffer seg kanin uten å forstå hva det innebærer å faktisk ha kaniner, og dermed overtar vi dyr som har fysiske plager etter å ha levd i for små bur, og ikke minst har tannproblemer fordi de har hatt feil kosthold. Mattilsynets veileder (som Marit Emilie har utarbeidet) er faktisk veldig bra i forhold til det å beskrive hva en kanin trenger for å leve et godt liv.

Jeg er ingen ekspert på området, langt i fra, men jeg vil tale litt i mot både det med å skaffe dyr fra dyrebutikk, og det å bare ha en...

Vi har en kanin. En lykkelig liten gutt av rasen hermelin/løvehode. Han er kjøpt på dyrebutikk. Han var helt klart så ung som de sa han var, og han var allerede rimelig vant til å bli håndtert av mennesker. Mest takket være en oppdretter og leverandør til butikken. Dette vet jeg var dyr fra en seriøs oppdretter/leverandør, og butikken hadde faktisk kø av kunder som ventet på dyr fra dem.

Vi fikk i hus en liten kar som fra dag en var vant til folk, og han ble utrolig fort husvarm her hos oss. Mye mer husvarm enn jeg ante at en kanin faktisk kunne bli, for i mitt hode så var en kanin bare en kanin. En lodden liten sak som innerst inne fa blanke i sosial kontakt med mennesker. Så feil kan man ta...

Jeg vet at kaniner er flokkdyr, og sånn sett burde de vært flere, men siden vi valgte å ha en innekanin, og vi rett og slett ikke har plass til to, så ble det en. OG vi valgte derfor å selv bli en del av flokken hans.

Dette har fungert veldig bra her. Ja, han bor i et bur. Det er rommet hans. Det er der han spiser, der han går på do, og det er der han virkelig slapper av og har tryggheten sin.

Men, han er også daglig fri inne på stua og kjøkkenet. Vi sperrer av et område hvor han ikke får gå, ellers går han fritt. Og her også koser han seg stort. Han spiser ikke når han er løs, med mindre vi frister med noe enormt godt. Mat ser ut som å være noe han vil innta i buret.

Når han er her inne, så søker han oss. Han følger etter oss som en hund, og om vi kaller på han så kommer han. Har han anledning, så legger han seg tett inntil oss også.

JJeg vet at vi mennesker ikke er som en artsfrende for han, men jeg er rimelig overbevist om at han finner nesten like mye glede i oss som i en annen kanin. Jeg er som sagt ingen ekspert, men jeg vet såpass at jeg ser at vår kanin er en lykkelig skapning som storkoser seg i vårt nærvær og i vårt hus!