Downs syndrom og plastisk operasjon

Av og til ser jeg noen som jeg tror har downs, men som ikke har det; bør de tilbys operasjon?

rajraj skrev:

Jeg kan tro at de mener det godt, men at de på ingen måte er foreldre som lærer barna sine - downs eller ikke, å bli glad i seg selv uansett hvordan de ser ut. En ting er at moren har latt seg operere, en annen ting er at de allerede nå forbereder seg (og nesten forventer) at datteren skal få lyst til å gjøre det samme.

Der er jeg helt klart enig med deg. Dette er folk som utseendet betyr mye for, uansett.

Inagh skrev:

Men kan det da også være slik at disse menneskene som har down syndrom i en grad som gjør dem veldig oppegående, selv er i stand til å reflektere over hvorvidt de ønsker en plastisk operasjon eller ikke? Dersom hun/han i voksen alder ønsker å endre utseendet sitt, og vedkommende er i stand til å reflektere over hvorfor, hva som kan skje dersomatte hvis, så stilles kanskje saken i et litt annet lys.

Jeg syns ikke dette er noe som skal "pålegges" et barn.

Helt, helt korrekt.

Det er bare at jeg har en tremenning som har Downs, men som klarer seg ganske bra. Hun har uttrykt "alle behandler meg som en idiot" og jeg skjønner jo at det er litt strevsomt også siden hun klarer ganske mye selv.

Jeg er generelt sterkt uenig i at man skal opere bort utseende til Downs barn.

Men, jeg har lest og hørt om tilfeller der foreldre velger å operer tungen til sitt Downs barn.Mest fordi tungen hos Downs barn er større enn hos andre, og den blir ofte hengende litt ut av munnen, de sikler mer (det blir mye sårhet av det) og det er faktisk litt plagsomt for barnet.Det syntes jeg er helt greit

Fluke skrev:

De vil vurdere det om hun selv ønsker det. Mammaen har selv tatt flere operasjoner og pappaen er plastisk kirurg. De vil nok gjøre det samme for alle barna. Overskriften er tabloid og fæl. Jeg er sikker på at disse er gode foreldre som er glad i jentungen uansett hvordan hun ser ut.

Jeg er enig med Fluke. Jeg tror ikke disse som ble intervjuet har samme holdninger til plastiske operasjoner som "den vanlige mannen og kvinnen i gata". For meg virker det mer som om de tenker på operasjoner som jeg tenker på klær. "Ja, det var jo fint. Kanskje jeg skal kjøpe meg en slik?". Jeg har vanskelig for å sette meg inn i en slik tankegang, men jeg tror ikke nødvendigvis at dette handler om at de ikke har akseptert at ungen har Downs.

Tjorven75 skrev:

Jeg bare kaster inn en brannfakkel: En del mennesker med Downs syndrom er ganske så oppegående, men blir behandlet som om de er helt idioter. Kunne det ikke være greit å slippe å bli møtt med den holdningen hele tiden?

Helt sikkert. Men det vil høyst sannsynlig dukke opp situasjoner der de har behov for å bli møtt som den de er, altså en med downs, en som kan reagere mer urasjonelt enn andre, som har dårligere tale- og oppfattelsesevne enn andre og som ikke ser abstrakte sammenhenger like godt. Det gjelder alle med Downs syndrom, så vidt jeg vet, samme hvor velfungerende de er.
Dessuten mener jeg at ved å operere dem til å se "normale" ut, vinner de som behandler dem som idioter. De som mener at om noen ikke følger en viss standard utseendemessig, er det fritt fram å behandle dem dårlig.

Jeg tror disse foreldrene har et syn på utseende og på å "fikse" ting som er ganske langt fra snittets, sånn generelt:

Föräldrarna säger att de endast vill att deras dotter ska bli lycklig.
– Det handlar om självkänsla. Om du inte är nöjd med dig själv, varför skulle du inte fixa det så att du mår bättre? Jag vill bara att Ophelia ska bli lycklig, säger Chelsea, som själv har plastikopererat sig vid ett flertal tillfällen.

Sitron skrev:

Av og til ser jeg noen som jeg tror har downs, men som ikke har det; bør de tilbys operasjon?

Seff. Det viktige er jo at de er lykkelige, og det er det klart de ikke er om de går rundt og ser sånn ut.

Angelique skrev:

Men, jeg har lest og hørt om tilfeller der foreldre velger å operer tungen til sitt Downs barn.Mest fordi tungen hos Downs barn er større enn hos andre, og den blir ofte hengende litt ut av munnen, de sikler mer (det blir mye sårhet av det) og det er faktisk litt plagsomt for barnet.Det syntes jeg er helt greit

Velkjent misforståelse. Den er ikke større - men den har dårligere muskler, og virker derfor stor. Å trene tungen fra de er bittesmå blir mer og mer vanlig, og er slik jeg ser det et mye bedre alternativ enn operasjon. En operasjon gjør ingenting med svak munnmotorikk - sikling, dårlig språk og at tunga stikker litt ut vil kun bli bedre ved opptrening. Og opptrening fungerer 😉

Forøvrig synes jeg ikke noe om å operere vekk slike særtrekk kun på grunn av det kosmetiske. Som mange nevner er det svært sjelden en fordel å ha en skjult funksjonshemning.

Innrømmer at jeg på den ene siden synes det er helt tragisk å i det hele tatt tenke på det.
Men på den andre siden så vil foreldrene la henne bli operert om det er noe hun selv vil, ergo ikke noe de vil gjøre nå for å få et "normalt" barn.
Jeg tror nok det er ganske vanskelig for endel av de med Downs at de ganske automatisk blir sett på som "idioter" av en del mennesker.

For en del år siden hadde vi et prosjekt på skolen, jeg satt en dag i rullestol.
Bare rullestolen fikk endel til å snakke over hodet på meg, og noen trodde også at rullestolen gjorde at jeg hadde hjerneskade.
Selvsagt kan man håpe at mennesker har blitt mere opplyste siden den gang, men tror nok mange ikke helt har fulgt med på den utviklingen.

Henviser til en annen tråd, hvor noen følte at siden de var litt tykke ble de automatisk sett på som dumme og late. Her er det snakk om mennesker som også blir stemplet som dumme basert på sitt utseende....

Mams skrev:

For en del år siden hadde vi et prosjekt på skolen, jeg satt en dag i rullestol.
Bare rullestolen fikk endel til å snakke over hodet på meg, og noen trodde også at rullestolen gjorde at jeg hadde hjerneskade.
Selvsagt kan man håpe at mennesker har blitt mere opplyste siden den gang, men tror nok mange ikke helt har fulgt med på den utviklingen.

Henviser til en annen tråd, hvor noen følte at siden de var litt tykke ble de automatisk sett på som dumme og late. Her er det snakk om mennesker som også blir stemplet som dumme basert på sitt utseende....

Ja, men her er det jo snakk om mennesker som, for å si det veldig flåsete, er mer eller mindre "dumme". Og de trenger å bli forstått og møtt for den de er. Jeg mener det er riktigere å jobbe med holdningen til de rundt, enn å forandre utseende til de som har Downs.

Mams skrev:

Henviser til en annen tråd, hvor noen følte at siden de var litt tykke ble de automatisk sett på som dumme og late. Her er det snakk om mennesker som også blir stemplet som dumme basert på sitt utseende....

Jeg synes ikke dette er noen god sammenligning. Med downs syndrom følger det alltid en viss grad av psykisk utviklingshemming. Og når man har en slik type funksjonshemning er det skjelden en fordel at samfunnet rundt tror at man er som alle andre. Selv om det er store forskjeller i funksjonsnivået også blant mennesker som har downs.

jeg tolket foreldrene som tjorven, jeg. altså, at de ikke ville gjort det for å selv få et "normalt barn", men for å unngå fordommer mot barnet pga utseendet. om jeg er enig i det, er en annen sak. vanskelig dilemma!

Det er to ting som jeg tenker på når det gjelder dette. Det ene er jo som det er diskutert også, moralen i det, at barnet må få velge selv osv.

Den andre tingen er jo også om det kommer til å funke. Det finnes jo mange psykisk utviklingshemmede (er det det korrekte å si for tiden?) som har normalt utseende og man merker jo i løpet av de første ordene altså, at de har nedsatt evne til kommunikasjon og tenkning. Og da er man jo litt oppmerksom, eller prøver å vurdere på hvilket nivå de ligger på, for det er jo en glidende overgang fra stor utviklingshemming til normalfunksjon.

På den ene siden tenker jeg at dersom jenta blir dårlig fungerende, så kan det nesten være en fordel å ha et typisk utseende for de med Downs syndrom, men dersom hun er godt fungerende så blir hun kanskje vurdert mer ut fra det hun faktisk kan om hun har et mindre typisk utseende, og ikke ut fra fordommer om mennesker med Downs syndrom.

zol skrev:

Jeg synes ikke dette er noen god sammenligning. Med downs syndrom følger det alltid en viss grad av psykisk utviklingshemming. Og når man har en slik type funksjonshemning er det skjelden en fordel at samfunnet rundt tror at man er som alle andre. Selv om det er store forskjeller i funksjonsnivået også blant mennesker som har downs.

Det er et litt merkelig argument, synes jeg. De fleste med psykisk utviklingshemming har ingen synlige teng på det, bør de da utstyres med et merke eller noe, for å sette det veldig på spissen? Men jeg er enig i at å jobbe med samfunnets holdninger er det viktigste, og at plastiske operasjoner kanskje er litt vel dramatisk. Og jenta på bildet i artikkelen var jo aldeles nydelig og søt!

En lignende problemstilling ble tatt opp i denne ukas KK, forresten, hvor det var en artikkel om en gutt med et sjeldent syndrom som gir et veldig spesielt utseende. Gutten hadde vært gjennom 8 operasjoner bl.a. for å gi hjernen plass til å vokse i hodeskallen, og for å atskille fingrene. Foreldrene hadde så vidt jeg skjønte ingen konkrete planer om kosmetiske operasjoner, men tanken ble likevel luftet som et dilemma (denne gutten utviklet seg normalt psykisk, men jeg ser ærlig talt ikke noen grunn til at psykisk funksjonsfriske skal ha bedre grunn til å se "normale" ut enn psykisk utviklingshemmede).

Fluke skrev:

De vil vurdere det om hun selv ønsker det. Mammaen har selv tatt flere operasjoner og pappaen er plastisk kirurg. De vil nok gjøre det samme for alle barna. Overskriften er tabloid og fæl. Jeg er sikker på at disse er gode foreldre som er glad i jentungen uansett hvordan hun ser ut.

Jeg tror som Fluke at dette er helt vanlige foreldre på den måten at de er veldig glade i alle barna sine - både med og uten Downs syndrom.

Men - siden de har et helt annet forhold til plastisk kirurgi enn mange andre - fremstår det kanskje som forkastelig. Jeg tolker artikkelen dithen at de har noen tanker om at de kan gjøre dette - men veien er lang fram dit.

Kanina skrev:

Men jeg er enig i at å jobbe med samfunnets holdninger er det viktigste, og at plastiske operasjoner kanskje er litt vel dramatisk. Og jenta på bildet i artikkelen var jo aldeles nydelig og søt!

Jenta på bildet er bedårende, helt enig! Jeg er også enig i at det er viktig å jobbe med samfunnets holdninger. Det gjelder ikke bare overfor de med Downs syndrom, men å godta at vi er forskjellige. Smaken er ulik og vi kan ikke forvente at alle skal like oss enten det gjelder utseende eller som person.

Jeg syns ikke det er riktig å endre utseende pga andre menneskers fordommer eller holdninger. Da syns jeg andre menneskers mening får altfor mye å si for de avgjørelser vi tar.

Om noen hadde sagt at jeg har rar/stygg nese (noe som selvsagt ville vært sagt av misunnelse), skulle jeg da gått å tatt plastisk operasjon av nesen min? Skal det at noen har fordommer mot mennesker med Downs syndrom (og oppfører seg nedlatende overfor dem) få være avgjørende for om de tar plastisk operasjon?

Vanskelig dilemma.
Det er en balansegang det der, å gjøre hva som er best for barnet, og å gjøre det for egen, eller andres del. Det viktigste, slik jeg ser det, er at man i slike tilfeller har det helt klart for seg hvorfor man velger en slik løsning. Det blir veldig feil om man bevisst/ubevisst implementerer samfunnets holdinger i barnet, slik at man senere vil forveksle dette med barnets "eget ønske".

I første omgang er det viktig å jobbe med å akseptere at man har fått et annerledes barn. Det er en forutseting for å kunne elske et barn som det er. Dette kan synes som en selvssagt sak, men det er utrolig mange foreldre som bevisst/ubevisst bygger relasjoner på hvordan barnet presterer, yter og hva det gjør. Hadde jeg vært helt sikker på det, og mitt barn hadde kommet som voksen og ønsket en operasjon, ville jeg ha tatt det på alvor.

Det som skremmer meg mest i fht denne konkrete saken, er at slik artikkelen er vinkler, ser det ut til at foreldrenene ikke har aksptert det, men mer desperat prøver å vise hvor flinke de er med dette barnet. (Vi ER glade idatteren vår, altså, bare se: pappa skifter tom bleier! )
Barnet er ikke gammelt, og plastisk operasjon er tydeligvis et brennhett tema som det også går ut i pressen med.

Leit, selv om de nok mener de gjør det beste for barnet sitt.

Kanina skrev:

Det er et litt merkelig argument, synes jeg. De fleste med psykisk utviklingshemming har ingen synlige teng på det, bør de da utstyres med et merke eller noe, for å sette det veldig på spissen?

Mitt poeng var at det for mange oppleves som et tilleggshandicap å ha en skjult funksjonshemning. At mange foreldre jeg har snakket med ønsker at barnets funksjonshemning skulle kunne være mer synlig. Og at det for barn og voksne med downs faktisk kan være en fordel at funksjonshemningen er så synlig og gjenkjennelig som den faktisk er for den diagnosen.

Jeg sier ikke at alle med funksjonshemning bør "merkes". Jeg sier imidlertid at det at den er synlig slett ikke alltid er en ulempe.

Stakkars jente. Dette er vel diskriminering. Å operere vekk et barns særtrekk fordi det har Downs. Merkelig tankegang.

Hva vil barnet selv føle? At det er så forferdelig å ha Downs og se slik ut,at det må opereres bort. Hvilke selvfølelse vil det gi barnet? Det vil jo fortsatt vite at det er annerledes.
Gi barnet andre verdier.