R.E.M gir seg

Gir deg seg, altså? Godt jeg fikk med meg konserten i Bergen for noen år siden. Jeg er enig med løve70: Favorittsangen er The one I love og deretter Everybody hurts.

The one I love fikk jeg tilsendt på kassett fra søsteren min i 1990, da hun flyttet til USA. Everybody hurts kommer jeg for evig og alltid til å forbinde med en av favorittseriene mine fra 90-tallet, Angela.

De har mange flotte låter, men jeg må nok si at Everybody hurts alltid vil komme til å være favoritten. Elsker den.

Fall on me
Perfect circle
Swan swan
Loosing my religion
Everybody hurts

Det er tragisk.

Find the river er min absolutte favoritt.

Nightswimming
Find the River
Wendell Gee

Ja, også har jeg stor sans for Bandwagon. Men den er mer kul enn vakker, da.

007 skrev:

Everybody hurts kommer jeg for evig og alltid til å forbinde med en av favorittseriene mine fra 90-tallet, Angela.

Hele Out of Time-albumet er jo sammenhengende fantastisk.

Og Drive er en fin klassiker:

http://www.youtube.com/watch?v=-UE7tXDKIus

Og nå fikk jeg skikkelig deppestemning her.
R.E.M. har mye vakker musikk.

Jeg er ikke veldig glad i R.E.M. sånn egentlig, men Loosing My Religion har en spesiell plass i hjertet mitt, pga en egen historie rundt akkurat den sangen, i sin tid.

Jeg synes det var fint at de ga seg nå, de var i ferd med å bli litt et oppvisningsband. De var i mange år min ultimate favoritt og sanger som "The one I love", "Nightswimming" og "The end of the world as we know it" er favoritter. Og hele Monster. Den er så digg!

Nightswimming er så klart en höjdare. Jeg liker også veldig godt Bad day, What's the frequency, Kenneth og ikke minst Leaving New York.

http://www.youtube.com/watch?v=v3SSegq9USY&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=tCvnGxfBfiw&ob=av2e

Åh. Den er så vakker. Jeg vil bo i New York.

What's the frequency, Kenneth (egentlig hele Monster) og Daysleeper er to favoritter. Og Man on the Moon! Jeg sitter gjerne og hører på R.E.M. en hel kveld. :På R.E.M-kjøret:

Den generelle følelsen på kontoret er at de godt kunne tatt seg en svingom en runde til, altså.

Jeg fant igjen en gammel akkreditering fra REM i 2008, men klarer jaggu ikke huske hvor det var. Vallhall?

Maverick skrev:

Den generelle følelsen på kontoret er at de godt kunne tatt seg en svingom en runde til, altså.

Jeg fant igjen en gammel akkreditering fra REM i 2008, men klarer jaggu ikke huske hvor det var. Vallhall?

Ullevål? Jeg tror det var da jeg så dem der.

MegaMie skrev:

Ullevål? Jeg tror det var da jeg så dem der.

Nei, det var visst Vallhall. 3. september 2008.

Beklager hvis dette er å banne i R.E.M.-kirken, men dette var langt på overtid, og jeg er, i den grad jeg fortsatt bryr meg, lett irritert over at de ikke ga seg i 1997. Veldig mye av det de har gjort etterpå er så gudsjammerlig kjedelig at det for min del faktisk sverter mye av det fantastiske de gjorde på 80-tallet. De gjorde mye bra på 90-tallet også forsåvidt, og det lider også under middelmådigheten de har fremvist senere.

Ben "Radio Free Europe" Murphy

Nah, jeg lar meg ikke provosere av banningen din, i alle fall, BM. Jeg liker heller ingenting av det jeg har hørt fra den kanten etter Monster.

Jeg har likt REM lenge, lenge. :gamlis. Av det tidlige de ga ut, liker jeg Camera og Don't go back to Rockville og Fall on Me er bare så utrolig vakker. Life's rich Pageant er en fantastisk plate som jeg spilte igjen og igjen og igjen.
Everybody Hurts er en av de vakreste sangene som finnes, og Loosing My Religion er jo en genial sang, selv om den er spilt i fillebiter på radio.
Jeg kommer til å savne dem, men de har jammen laget en imponerende rekke fantastiske sanger man kan nyte.

Benmurphy skrev:

Beklager hvis dette er å banne i R.E.M.-kirken, men dette var langt på overtid, og jeg er, i den grad jeg fortsatt bryr meg, lett irritert over at de ikke ga seg i 1997. Veldig mye av det de har gjort etterpå er så gudsjammerlig kjedelig at det for min del faktisk sverter mye av det fantastiske de gjorde på 80-tallet. De gjorde mye bra på 90-tallet også forsåvidt, og det lider også under middelmådigheten de har fremvist senere.

Ben "Radio Free Europe" Murphy

Word.