Vil stramme inn praksis for å stryke pasienter fra venteliste

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tar-et-oppgjor-med-sykehus-misbruk-2925312.html#.UdLuL2Qayc0

Det er et stort problem at folk ikke møter til oppsatte timer og inngrep på sykehusene, og det er langt fra er vestlandsproblem.
I fjor var det 82 000 pasienter som ikke møtte på poliklinikkene i Helse Vest, og det er ganske mye!

Nå holder man på med prosjekt for å utvide åpningstidene, i første omgang til kl 17, og planer om kalle inn flere tidlig på morgenen og på ettermiddagen enn hva som er praksis i dag.

Det brukes eksempler som at pasienter utsetter operasjoner fordi det ikke passer dem, fordi det er viktigere å dra til Syden eller hva det nå er. Er vi blitt så hinsides bortskjemte i dette landet at vi gir blaffen i hvilke konsekvenser dette egentlig har? Det ropes mye høyt om ventelister for enkeltgrupper, enten det nå er de som mangler en pupp eller kreftutredning eller helt andre ting, og at alt blir så mye bedre med private sykehus og whatnot.
Helse Stavanger kjøpte seg ut av åreknutemarerittet (pasienter det aldri passet for, spesielt ikke om de gud forby måtte dra 2 timer til annet sykehus) ved å betale 5 millioner for at et privatsykehus skulle ta seg av dem. Haukeland tilbyr ikke åreknuteoperasjoner i det hele tatt (med mindre det er veldig store plager), så en kan jo lure på om det er noe med den gruppen , men det dumme med det er jo at Haukeland sitter igjen med bare de dyre og kompliserte åreknutene og de private tar de enkle.
Det er for så vidt greit i noen tilfeller, samtidig som kostnadene gjør at det går ut over andre ting.

Skal prøve å ro meg i land her, ellers kan dette bli fryktelig langt, men altså: er vi blitt for slepphendte? Bryr vi kun dersom vi selv må vente lenge, og ikke dersom vi selv utsetter i hytt og pine, og er folk fullstendig blind for sammenhengen?
Nå foreslår de jo å stramme inn veldig på alle disse som avbestiller i hytt og vær, og de som aldri sier et pip, og vil stenge henvisningene etterhvert (basert på medisinsk vurdering, selvsagt, man skal sørge for at alle får den hjelpen de MÅ ha), og det er mulig det vil hjelpe noe på. Det er jo noe av det fine med å ha elektronisk dokumentasjon i sykehusene, man har oversikt over hvem som skulle vært hvor og nå, forutsatt at det er korrekt registrert riktignok, og det er mulig å få en oversikt over hvilke pasientgrupper det rammer mest, og hvilke poliklinikker.

Selv har jeg spart 6 mnd ventetid på å kunne møte på kort varsel, så det er klart at det også har sine fordeler med disse som aldri dukker opp ...

Det er heldigvis lenge siden jeg har vært i kontakt med helsevesenet, bank i bordet, men kan erindre at det var så å si umulig å komme i kontakt med sykehuset om du hadde fått en time til et eller annet. Håpløs kort tidsintervall man kunne ringe på, f.eks.

Hvem er disse pasientene som uteblir? Hvorfor kommer de ikke? Er det pga innstilte transportmidler (fly og hurtigbåter som blir innstilt pga vær, streik eller teknisk trøbbel)? Er vi sikker på at det er bare fordi de "ikke gidder"?

Jeg har vært ute for at om man har måttet utsette en time mer enn 3 ganger, så måtte man ha ny henvisning, og ny vurdering for å få ny time. Man havnet altså bakerst i køen igjen. Dette var mellomste som skulle på søvnstudie på Lovisenberg sykehus i Oslo. Jeg husker ikke hva som var grunnen til at vi måtte utsette timen en gang, men det var iallefall ikke pga en sydentur.

Ellers tenker jeg at hvis man har bestilt en sydentur lang tid i forveien, og tett opp til avreise får time til å legge inn dren, så bør det være rom for å kunne ringe og be om å få flyttet timen. Jeg syns det er litt urimelig at en hel familie skal la være å reise på en sånn ferie som har vært planlagt lenge, pga det. En hyttetur som man lett kan ta en annen gang er ikke grunn god nok til å endre timen i mine øyne.

jeg har også opplevd flere ganger å rett og slett ikke få beskjed om timer som barna har vært satt opp på. Ene gangen hadde de ringt helt feil telefonnummer, som jeg ikke aner hvor de har fått tak i. Det er iallefall ikke et nummer jeg kjenner til. Andre ganger har jeg kanskje fått brev om timen dagen etter at vi skulle vært der. Atter andre ganger har jeg ikke fått vite om timen, før jeg har fått regning på at jeg ikke har møtt.
Jeg har også opplevd at jeg har ringt og sagt fra at barnet har vært syk, type omgangssyke, og at vi av den grunn ikke kunne komme, hvor dette ikke har blitt registrert av personen jeg har snakket med, og dermed får jeg regning på at jeg ikke har møtt til timen. Jeg går ut fra at sånne ting som de tilfellene jeg nevner over her også er med i statistikken?

Uansett, folk kan helt sikkert bli flinkere til å huske timeavtalene sine. Og en sånn tilnærming som den de hadde på Lovisenberg i Oslo, kan nok kanskje ha noe for seg for å hjelpe litt på dette problemet.

-ea- skrev:

Det er heldigvis lenge siden jeg har vært i kontakt med helsevesenet, bank i bordet, men kan erindre at det var så å si umulig å komme i kontakt med sykehuset om du hadde fått en time til et eller annet. Håpløs kort tidsintervall man kunne ringe på, f.eks.

Hvem er disse pasientene som uteblir? Hvorfor kommer de ikke? Er det pga innstilte transportmidler (fly og hurtigbåter som blir innstilt pga vær, streik eller teknisk trøbbel)? Er vi sikker på at det er bare fordi de "ikke gidder"?

Det jeg kjenner til, så er det ikke akkurat mulighet for å registrere årsak til avlysning (annet enn at den er pasientutsatt). Men det er jo også mange som aldri sier i fra, de dukker bare ikke opp. Alle disse som ikke kommer seg avgårde pga. hva det nå er, kan man i det minste skille fra de som uteblir totalt. Skulle en tro?

Og sydentur, vel, litt søkt eksempel kanskje, har man bestilt lang tid i forveien så må man gjerne vurdere hva som er viktig.
Det at det er så vanskelig å få tak i avdelingene (telefontider på knapt 1-2 timer, f.eks. ) skal de visstnok også gjøre noe med. Jeg tror de drømmer om et callcenter som skal håndtere den slags i Helse Vest, men det tror jeg når jeg ser det.

Det finnes tall som viser økt oppmøte ved SMS-påminning ( ikke rart, man kan få time flere måneder i forveien), og også ved bruk av MinJournal, som er innført ved OUS og HUS (og flere?), der man selv kan si noe om når man vil ha time.

@Hannah: Det burde jo vært registrert som pasientutsatt time (mulig de faktisk kan si noe om sykdom der), men det er ikke noe de er flinke nok til. Og som gir trøbbel mtp. fristbrudd osv.

Jeg synes det er et veldig interessant og spennende tema, pasientlogistikk er ikke akkurat småtterier.

Jeg er veeeeeldig glad for de instansene som tilbyr sms 1-2døgn i forkant.

For ja, det har absolutt skjedd at jeg har GLEMT en time til spesialist. Ungene går til ørespesialist hver 3.mnd, det har de gjort i 4år nå. Men så fikk jeg en time som var 5mnd senere, og ja, den forsvant totalt fra topplokket mitt. Min egen feil, men like fullt veldig glad i feks tannlegen min som sender sms 24timer i forkant. Og som jeg da eventuelt kan endre på, om det skulle være sånn at det ikke passer.


Men at noe må gjøres er jeg enig i, for det er nok mange som ikke gidder og møte opp likevel. Jeg må ærlig inrømme at jeg ikke fatter gleden med og betale 200-400kr for ingenting. For gidder man ikke møte, og ikke ringer og sier ifra, så må man jo betale likevel. Så jeg personlig fatter ikke helt den gleden.

Det er et stort problem ja!

SMS-påminning har hjulpet en god del og er veldig bra akkurat i den poliklinikken/klinikken jeg tilhører, der det ofte er naturlige og kan hende også dels gode grunner til at pasientene ikke møter (psykiatri), i allefall veldig forståelige grunner. Men det er likefullt et stort problem, og der har SMS hatt stor suksess - for enten husker de å komme eller så har (de aller fleste) klart å gi beskjed slik at man kan få gitt timen til noen andre, på sparket.

Hos oss er det forøvrig slik at dersom man uteblir fra timer tre ganger, som ikke møtt, så avsluttes konsultasjonsserien og man må henvises på nytt for å evt. få tilbud om oppfølging. Det synes jeg er helt greit, men det er klart det brukes noe skjønn også, eksempelvis dersom det dreier seg om en pasient med sosial fobi som har store problemer med å komme seg ut døra etc. Men da tilrettelegger man jo gjerne så godt man kan, de er mye på hjul i vår klinikk. I tillegg kommer jo andre årsaker som legger grunn for at avslutning ikke er aktuelt. Akkurat i mitt team er det enda noe helt eget, der har vi registreringer med ikke møtt eller pasientønsket avbestilling hver eneste dag, men det går ikke utover noen venteliste og berører derfor ikke andre pasienter like direkte som ved poliklinikker etc.

Jeg er helt for dobling av gebyret ved avbestillinger, men jeg tenker at det må brukes litt skjønn. Jeg synes egentlig ikke at det at hele familien skal på sydenferie bør være grunn til å utsette en operasjon, da får man heller måtte henvises på nytt. Avbestiller man pga. akutt sykdom eller andre akutte hendelser man ikke kan for selv, blir det jo annerledes.

Sykehusene kunne godt ha blitt flinkere på e-kommunikasjon, sånn at man får varsel om timen en til to dager før. Og mulighet til å utsette time på sms/e-post/chat.

Samtidig må det være veldig frustrerende for sykehusene når de setter opp operasjoner og større undersøkelser som krever bestemte leger/helsepersonell, og pasienten ikke dukker opp. Er ofte litt av en kabal som skal gå opp, og ikke alltid like lett å utsette.

Jeg synes det er en vesensforskjell på å be om endring av timeavtale fordi det passer dårlig og å bare ikke møte opp. Det går antagelig mye for det samme med den 24-timersfristen som er per i dag, men om man f.eks gir beskjed en måned før oppsatt konsultasjon bør sykehuset ha mulighet til å fylle timen med noen andre. Det koster nok litt mer i administrasjon, men ikke noe i nærheten av en uteblitt-time.

Men et tak på tre avbestillinger høres helt greit ut. Gjerne to også, med mulighet for individuell vurdering av de som er i fødsel den ene gangen de skulle få fjernet åreknuter og i begravelse den neste.

Folk må få lov til å endre timeavtaler. I hvertfall innen et gitt tidspunkt. Det er når de bare plutselig ikke møter det er et problem. Stort sett har de glemt det eller ikke sett brevet eller noe sånt. Jeg synes det må kunne tilgis også, men det er mulig de da bør ha ansvaret for å ringe og be om ny time selv. I hvertfall voksne pasienter. Vi som jobber med barn må nesten ta større ansvar, for enkelte unger er utstyrt med foreldre som ikke virker, og da kan ikke det gjøre at de ikke får den oppfølgingen de trenger.