Hjelp meg å forstå arkitekturproblematikk

Jeg leser i avisen at mange mener mye om hvorvidt vi burde bevare Y-blokka eller ikke. Og i går kom det til håndgemen mellom en vekter og en beboer på Vålerenga på grunn av en falleferdig kiosk som ikke har vært i bruk de siste 15 årene (minst).

Jeg kjenner at jeg ikke skjønner problemstillingen. Bygningene har utspilt sin rolle og skal erstattes med noe nytt som faktisk kan brukes (her kjenner jeg at jeg er på litt tynn is, for Y-blokka kan kanskje brukes? Kiosken på Vålerenga kan i hvert fall ikke det). Hvorfor er det så viktig at de får stå?

Jeg kan se sjarmen med den gamle trehusbegyggelsen på Vålerenga, og kiosken har en gang i tiden vært et symbol. Er det litt som markagrensa? At hvis vi tar litt så har vi plutselig tatt litt mer og litt mer og til slutt så er det ødelagt?

Er dette to helt separate saker?

Er du seriøs med at du ikke skjønner på ordentlig, eller er det en mer politisk/valgt «ikke skjønner»?

Mulig jeg er helt på viddene her, men det har noe med historie å gjøre.
Det er ikke mange gamle bygg igjen i Oslo kontra andre storbyer. Jeg synes det er synd de river alt gammelt og bare bygger ny ref. barcode og alle de nye stygge byggene.

Tallulah skrev:

Er du seriøs med at du ikke skjønner på ordentlig, eller er det en mer politisk/valgt «ikke skjønner»?

Helt alvorlig. Jeg skjønner ikke hvorfor det er viktig. Bygningene skal jo erstattes av noe som er nyttig.

Men jeg eier jo heller ikke estetisk sans.

Y-blokka: representerer en arkitektur ofte kalt brutalisme, fordi det er arkitektur som visuelt tar mye plass. Erling Viksjø er arkitekten bak Y-blokka.

EN PIONER INNEN NORSK MODERNISME

Erling Viksjø er arkitekten bak Y-blokka. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme, og Høyblokka i regjeringskvartalet regnes som hans viktigste verk.

Trønderen Viksjø ble født i 1910, og gikk bort i 1971. Han studerte ved Norges tekniske høgskole, og jobbet senere hos arkitekt Ove Bang. Hans arkitektkontor var blant de fremste innen funksjonalismen i Norge.

I 1939 skulle det bygges nytt regjeringsbygg. Prosjektet ble kalt «Vestibyle» og skulle være en høyblokk på 12 etasjer. Viksjø var en av fire som vant arkitektkonkurransen. Som følge av andre verdenskrig ble prosjektet skrinlagt. Viksjø satt i Grini fangeleir fra 20. april 1944 og frem til krigen var over.

Etter krigen skulle byggingen i gang igjen. En komité valgte ut Viksjøs tegninger, og han vant oppdraget. Han startet eget arkitektkontor, og regjeringsbygget skulle bli hans første store oppdrag. Høyblokka ble oppført mellom 1955 og 1958, og fikk et påbygg i 1990.

Y-blokka var en del av de opprinnelige tegningene, men stod klart først i 1970.

Så regjeringskvartalet slik det er i dag er også for mange et symbol på sosialdemokratiet og etterkrigstiden.

Viksjø tok patent på naturbetong i 1955. Betongen var en kombinasjon av naturstein og kunstneriske motiver sandblåst inn i overflaten, nærmere bestemt tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter herdingstid. I regjeringsbyggene ble dette benyttet i alle synlige overflater, og som et kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, på veggene i trapperommene og i vestibylen.

Viksjø samarbeidet med en rekke kjente kunstnere for å få på plass motivene i betongen. Blant annet leverte Pablo Picasso sammen med den norske kunstneren Carl Nesjar over en 15 års periode tegninger til dekor både i høyblokka og Y-blokka. Picasso leverte til sammen fem skisser som ble brukt i byggene. Det mest kjente, «Fiskerne», peker ut mot Akersgata.

I 2011, før terrorangrepet 22. juli, ble det foreslått at Y-blokka skulle vernes. Bygget var under vurdering, men riksantikvaren rakk ikke å fatte vedtak før bomben gikk av, og åtte mennesker mistet livet. Alle byggets vinduer forsvant i smellet.

Les mer om Y-blokkas historie her.

Så i Y-blokkas tilfelle handler det om mye:
Estetikk: mange mener at brutalismen er "stygg", og det er også brukt som argument av flere politikere i den sittende regjeringen. Problemet er at det er veldig ofte arkitektoniske retninger som nettopp har "gått over" som blir sett på som stygge. Av samme årsak er svært mange funkisbygg i Oslo revet.

Bærekraft: Det er argumentert med at fundamentet er helt i orden, og ut i fra miljøhensyn bør blokka stå.

Kunstnerisk verdi: Picassos verk er laget for Y-blokka, og vil ikke ha samme verdi om det settes inn i veggen på et annet bygg.

Historisk verdi: Det er lurt å bevare utvalgte historiske verk. Mange av oss setter faktisk pris på å går rundt i en by som viser hvor lenge den har eksistert, hvilke perioder den har vært gjennom, og se hva man anså som viktig og riktig estetisk på den tiden.

Symbolverdi: Om man ser på regjeringskvartalet også som et symbol på etterkrigstidas politikk og med det Arbeiderpartiet, så vil for mange rivingen være som man fullbyrder en av Breiviks visjoner.

Sotakiosken: Vålerenga er en arbeiderklassebydel med sterk egenkultur. Sotakiosken er et slags symbol på hva Vålerenga har vært, og bydelens sjel. Ekstra viktig i en tid der mange føler at bydelen blir mer og mer gentrifisert, arbeiderklassen og pønkerne må flytte, og Obos river kiosken.

Så dette kan ikke isoleres til "arkitekturproblematikk". Det er byhistorie, kunsthistorie, arbeiderhistorie, politisk historie, og ikke minst: dagsaktuell historie og politikk.

Det er litt som at det er hjerteskjærende når Notre Dame brenner, og når IS sprenger persiske oldtidsbygninger.

Takk. Det ga meg litt mer forståelse. Jeg har forsøkt å lese en del av avisinnleggene, men de blir så voldsomt følsomme og jeg har ikke fått ut essensen.

Sotakiosken vet jeg ikke om jeg er enig i vurderingen din. Der er OBOS sitt forslag å sette den på lager, restaurere den og plassere den et annet sted på Vålerenga slik at den fortsatt vil være der bare et litt annet sted. Pr i dag er den bare en rønne. Den kan selvfølgelig restaureres der den står, men Obos vil ikke ha noen interesse av å bekoste det hvis de ikke får bruke tomta.

Jeg er ikke fra Oslo, men dette var svært interessant å lese, Tally. Takk for mye god info!

Tjorven skrev:

Takk. Det ga meg litt mer forståelse. Jeg har forsøkt å lese en del av avisinnleggene, men de blir så voldsomt følsomme og jeg har ikke fått ut essensen.

Sotakiosken vet jeg ikke om jeg er enig i vurderingen din. Der er OBOS sitt forslag å sette den på lager, restaurere den og plassere den et annet sted på Vålerenga slik at den fortsatt vil være der bare et litt annet sted. Pr i dag er den bare en rønne. Den kan selvfølgelig restaureres der den står, men Obos vil ikke ha noen interesse av å bekoste det hvis de ikke får bruke tomta.

Nå var det ikke vurderingen "min", men fakta om hva den betyr for folk på Vålerenga. Hva du og jeg syns om den er egentlig likegyldig.

Når det kommer til Y-blokka er jeg usigelig trist og provosert over at den skal rives. Jeg syns det er helt, helt, helt feil. Det er en fryktelig avgjørelse.

Og det er nok ganske riktig at jeg foreløpig ikke forstå brutalismen. Jeg synes på ingen måte at bygningen er pen, men det er godt mulig at den oppfatningen vil kunne gå over.

Jeg håper de river Y-blokka. Gjerne høyblokka også. Synes de tidligere regjeringsbyggene var himla unyttige å jobbe i. Synes også y blokka er stygg. Fin fra luften, men ikke ellers.

Men om du syns den er "pen" er også irrelevant, når det kommer til en historisk viktig bygning.

Det er ikke irrelevant for meg personlig. Jeg synes ikke den er viktig historisk.

Det finner jeg også fullstendig irrelevant, for å være ærlig. For øvrig var det forrige svaret mitt til Tjorven.

Tallulah skrev:

Det finner jeg også fullstendig irrelevant, for å være ærlig.

Men hvorfor er din oppfatning mer relevant enn Pelle sin?

Det er jo slett ikke sånn at alle på Vålerenga mener at det er riktig at den blir stående. Noen synes helt klart det, mens andre mener at det hadde vært nyttig om det kom noe som kunne brukes på den tomta. Akkurat det hjørnet av Vålerenga har jo vært trist og forfallent i mange år, og nå foreligger det planer om å gjøre noe annet.

Men det er jo ikke Tallys personlige oppfatning, Tjorven. Det skriver hun jo også.

Det er ikke min mening om y-blokka alene, men fortidsminneforeningen, byantikvaren, arkitektforeningen, arkitekthøyskolen, Norske arkitekters landsforening, riksantikvaren, Henie Onstad Kunstsenter og mer enn 80 kunstnere og kulturinstitusjoner i Norge og på verdensbasis sin mening også. Og svært mange andre. Det er jo ikke for ingenting det har skapt engasjement. Det jo ikke jeg som har startet det, liksom.

Ang. sotakiosken, nei, det er ikke alle som mener den bør bevares. Kanskje spesielt ikke nyinnflyttere.

Hyacinth skrev:

Men det er jo ikke Tallys personlige oppfatning, Tjorven. Det skriver hun jo også.

Det ser jeg også når jeg leser det en gang til.

Dette gir en nyttig innsikt i hvorfor mange synes dette er så viktig. Uten at jeg trenger å være enige med dem av den grunn.

Tjorven skrev:

Det ser jeg også når jeg leser det en gang til.

Dette gir en nyttig innsikt i hvorfor mange synes dette er så viktig. Uten at jeg trenger å være enige med dem av den grunn.

Det er sant.

Jeg trodde ikke jeg hadde så mange meninger om dette. Men etter å ha lest alt over her, så har jeg dannet meg en mening.

Noen ting kan man jo også holde seg nøytral til, om det er noe man ikke skjønner. Man må ikke velge å være uenig når man ikke forstår.

Sotakiosken forstår jeg at mange av de opprinnelige Vålernegabeboerne har sterke følelser til, og også mange av oss som var vokst opp i Oslo, men jeg er ikke personlig engasjert.

Y-blokka har jeg et sterkt personlig engasjement for, men det er jo ikke et isolert engasjement som kun er basert i min egen oppfatning av hva som er pent eller stygt. Det er rett og slett en større sak enn det.