Liker du sakte-TV?

Feil tråd?

Haha, ja.

Skilpadda skrev:

Nei, jeg ser bare på ting som jeg fokuserer helt på, aldri sånt som er sånn halvveis i bakgrunnen mens man gjør litt andre ting samtidig eller går til og fra. Har aldri TV-en bare «stående på».

Vi også. Det er fullstendig utenkelig å ha noe "stående på".

Nei. Men jeg er helt allergisk mot alle typer TV som innebærer intervju med "hvermannsen"; synes det er superkleint 99 % av tida.

Ser heller ikke tradisjonelle underholdningsprogram, for øvrig.

Nei, stort sett kjedelig. Så sykkelepisoden og kveldssendinga fra heimbygda, og det var jo interessant nok pga kjente i bakgrunnen. Men siden jeg ikke deler patriotismen til den jevne sambygding (tilsynelatende), blir også det litt ... mye.

Nei, det blir for kjedelig.

Sykling og intervjuer høres litt skrekkelig ut. Jeg likte naturscenene i Bergensbanen minutt for minutt, det er sånt man kan sitte og strikke eller høre på lydbok til og late som man tar toget, men det holder med litt. Hvis jeg av og til skulle ha lyst på selskap til strikketøyet setter jeg heller på Great British Railway Journeys. Til sammen 120 timer med togtur på kryss og tvers av UK.

Jeg kan være litt soft for sånne gæmlis-programmer, men vanligvis velger jeg heller lydbok, bok eller podcast, så jeg får sjelden med meg disse programmene.

Har aldri sett på det og kunne ikke tenke meg å prøve heller. Hvis jeg vil ha noe sakte, blir det mine egne opplevelser.

Ganske meningsløst synes jeg.

Jeg kan godt like det. Har sett overraskende mange timer fra ørneredet, som nå også er på nrk til enhver tid. Setter på musikk og spiller sudoku samtidig.

Jeg vet ikke om jeg liker sakte TV, jeg har aldri sett på noe sånt, det jeg vet om. Jeg ser så og si bare på TVen for snooker og noen ganger nyheter og et par tradisjoner i forbindelse med jul/førjul.

Nei. Bare konseptet sakte-tv gir meg frysninger. Ved minutt for minutt,liksom. Lurer på hva som er underholdende med det.

Nei, ikke i det hele tatt. Klarer ikke å konsentrere meg.

Så kveldssendingene fra stedene i nærheten her, også fordi slekt var med, blantammeltnintervju av min oldefar

Det skal litt til før jeg slår på tv’n i utgangspunktet, så sakte-tv er definitivt ikke noe for meg.

Syrinx skrev:

Men konseptet sakte-tv det syns eg at er fint

Ja, det er her jeg "bommer", jeg får ikke "inn" konseptet.

Skilpadda skrev:

Nei, jeg ser bare på ting som jeg fokuserer helt på, aldri sånt som er sånn halvveis i bakgrunnen mens man gjør litt andre ting samtidig eller går til og fra. Har aldri TV-en bare «stående på».

Ja, dette gjelder også lytting som podcast og lydbok. Jeg fikser ikke bare helt å "gli inn og ut" av fokus. Radio skjønte jeg i teorien at folk kunne bruke på den måten, linær, mye forskjellig, men i prakisk så fikk jeg det ikke til. Prøvde meg på sånn "taffelmusikk" greie her om dagen, men nei. Ble sittende å lytte til musikken.

him skrev:

Ja, det er her jeg "bommer", jeg får ikke "inn" konseptet.
Ja, dette gjelder også lytting som podcast og lydbok. Jeg fikser ikke bare helt å "gli inn og ut" av fokus. Radio skjønte jeg i teorien at folk kunne bruke på den måten, linær, mye forskjellig, men i prakisk så fikk jeg det ikke til. Prøvde meg på sånn "taffelmusikk" greie her om dagen, men nei. Ble sittende å lytte til musikken.

Jeg glir inn og ut hele tiden, og det er sjelden jeg klarer å konsentrere meg helt og fullt. TVen står ofte på mens jeg springer rundt og gjør andre ting, eller trykker på mobilen. Konsentrasjonsevne, hva er det lizzåm.

Nei, det har jeg aldri brukt tid på. Jeg ser filmer og serier, stort sett fra strømmetjenester, og nyheter om det passer, men ellers veldig lite TV. Jeg har aldri kjedet meg så mye at jeg ser på et peisbål eller stabling av ved eller film fra et kamera foran på toget. Jeg gidder jo ikke se ut av vinduet når jeg tar tog en gang!

Skilpadda skrev:

Nei, jeg ser bare på ting som jeg fokuserer helt på, aldri sånt som er sånn halvveis i bakgrunnen mens man gjør litt andre ting samtidig eller går til og fra. Har aldri TV-en bare «stående på».

Det er det samme med meg. Det eneste jeg en sjelden gang kan ha stående på er litt langvarige idrettsarrangement, som femmila på ski o.l., der innspurten er det mest interessante, eller jeg venter på en norsk utøver i f.eks skihopp eller friidrett. Men som regel ser jeg på fullt og helt, når jeg først ser på, og er jeg ikke interessert i å følge med så skrur jeg av.