I denne leiligheten ble to små liv ødelagt (vg.no)

Uff så forferdelig.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017521

advarer mot sterk lesing.:( Jeg blir helt dårlig....

Og det du vil diskutere om dette er?

Minner om den klistrede tråden om lenking til nyhetssaker, og spesielt noen av punktene fra sjekklisten før posting:

Har du ikke noe eget å tilføre artikkelen: Ikke post tråden - klikk videre.

Vil du bare dele noe du synes er forferdelig/trist/provoserende/typisk VG-stoff, men som det egentlig ikke går an å si noe særlig om: Ikke post tråden - klikk videre.

Åh beklager..

Jeg vil diskutere noe litt relatert, kan jeg kuppe?

Disse barna er nå i fosterhjem. De har alvorlige skader og kommer aldri til å bli helt i orden igjen noen av dem. Det minste vil være pleietrengende i stor grad resten av livet.

Da vil jeg først gi stor honnør til de fosterhjemmene som har tatt imot disse to.

Så vil jeg snakke mer om hva man har av tilbud til unger. Dersom hjemmet ikke funker i det hele tatt og ungene ikke kan bo der, så er det ikke nok alternativer. Man har fosterhjem, men det er alvorlig mangelvare. Og er det snakk om et større barn, kanskje med adferdsvansker så er fosterhjem en enda mer alvorlig mangelvare. Ergo ender vi hvert år med en gjeng barn som virkelig, virkelig, virkelig trenger noen - og ikke kan få noen løsning for det finnes ikke.

Jeg har en nær vennefamilie som har flere fosterbarn. Med spesielle behov. Det ytes pleie og meget utstrakt omsorg 24/7. For fosterforeldre som har barn uten spesielle behov så gis det avlastning innimellom automatisk. Men for de som har fosterbarn med spesielle behov gis for eksempel ikke avlastning sånn helt uten videre. To års brevskriving og dokumentasjonsmareritt - fremdeles ingen avlastning i sikte. (Det er snakk om to helger i året med hjelp.)

Jeg vil dermed bruke denne saken og denne tråden til å slå et slag for at det skal være lettere å få litt støtte når man er fosterfamilie jeg. Kanskje det vil gjøre at flere tar på seg slike oppgaver - og igjen at flere unger som faktisk ikke kan bo hjemme kan få et alternativ utover å vokse opp i institusjon.

Ja til flere fosterhjem og bedre vilkår for fosterforeldre!

Veldig fint innlegg, SF. Jeg får ikke prikket deg, men dette var en fin videreføring av tråden altså; viktig tema!!!

Veldig viktig tema!
Og absolutt fin videreføring av trådtema.

smilefjes skrev:

Ja til flere fosterhjem og bedre vilkår for fosterforeldre!

Bra innlegg ! Ønsker også bedre vilkår for støttekontakter og avlastere. Disse ressurspersonene blir ofte håndplukket, og det ligger overhodet ingen økonomisk tanke bak deres engasjement. Likevel er det tankevekkende at lønnen er så lav. Det skal satses på helsefremmende og forebyggende arbeid, men...

Når vi er inne på en av mine mange kjepphester kunne jeg tenkt meg å høre hvilke tanker dere har angående plassering av ansvar og ressurstildeling. Kunne dette vært lagt under helsestasjonen i stedet, eventuelt biten med støttekontakt og avlastning for barn 0-20 år ? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lyttet til utslitte foreldre uten sosialt nettverk til å hjelpe når det er tungt. Hadde flere takket ja til litt avlastning hvis det ikke hadde ligget under forebyggende helsevern ? Beklager avsporingen, ble litt ivrig

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Viktig poeng SF.

Det jeg syns er noe av det verste med artikkelen er at ingen reagerte. Naboene hørte redsels- og smertehyl, men gjorde aldri noe fordi man var redd for å bry seg i andres saker ... Sånn har det alltid vært egentlig (husker saker fra tidlig 90-tall da kommunehelsetjeneste og naboer ble anklaget for å ikke reagere på barnemishandling). Hvorfor blir det ikke bedre? Hva skal til for å få folk til å bry seg?

Miss Norway skrev:

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Man har Homestart en del steder. Det er hovedsaklig basert på frivillighet, så vidt jeg vet. Jeg ønsker meg et system a la husmorvikar (men ikke husmorvikar seff ) eller Homestart, men som driftes av det offentlige. Det er litt for mange som faller mellom diverse stoler på dette området, og jeg synes ikke disse automatisk skal overlates til folk som stiller opp frivillig.

Ellers tenker jeg at det er en selvfølge at fosterfamilier får avlastning for barn som biologiske foreldre ville ha fått avlastning i forhold til. Hvis de ikke får det, så er det jo helt merkelig. Er det fordi det er betalt man tenker slik?

Jeg har ikke lest artikkelen det ble linket til, så jeg aner ikke hva som var utgangspunktet til diskusjonen.

Miss Norway skrev:

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Ja, husmorvikarer var en fin greie. Vi hadde sånn når jeg var lita. Fordi min mor satt med to små, en svært prematur, og såpass syk at det var begrenset hva hun fikk lov til. (Selv om hun er gift, så var jo pappa på jobb på dagtid.) Fine, snille husmorvikaren. Slike engler skulle man hatt fortsatt.

Jeg kan ikke begripe at naboer som hørte redselsskrik og all denne gråten ikke reagerte - om så bare med en anonym telefon til barnevernet.
Leste artikkelen i VG tidligere i dag og den berørte meg sterkt. Selv i varme solsteiken grøsset det kaldt nedover ryggen på meg og hårene på underarmene sto til værs (jeg ble nesten overrasket selv over hvordan jeg reagerte, for jeg pleier egentlig ikke bli så påvirket av ting jeg leser, spesielt i VG).
Det er så utrolig viktig å bry seg.
Minner litt om reklamen som Stine Sofies Stiftelse har ute i blader for tiden, - den siden so er delt i to med "dette vet nabo/lærer/trener" kontra "dette vet barnevernet". Den er også virkningsfull. Det er så viktig at vi tør si fra. 🙁

Jeg tenker at det mest naturlige i slike tilfeller du nevner Malama, er at far frikjøpes for omsorgsoppgaver i hjemmet? For meg framstår det veldig snodig at fremmede skal komme inn i et hjem for å delta i omsorgen til et spedbarn, samtidig som babyens reelle næreste romsorgsperson sammen med moren, nemlig faren, går på jobb. Jeg skjønner at dette sikkert kan være en vurderingssak ut i fra hvert enkelt tilfelle. Det er bare ekvilisten i meg som slår til. *bombe*

Irma skrev:

Jeg tenker at det mest naturlige i slike tilfeller du nevner Malama, er at far frikjøpes for omsorgsoppgaver i hjemmet? For meg framstår det veldig snodig at fremmede skal komme inn i et hjem for å delta i omsorgen til et spedbarn, samtidig som babyens reelle næreste romsorgsperson sammen med moren, nemlig faren, går på jobb. Jeg skjønner at dette sikkert kan være en vurderingssak ut i fra hvert enkelt tilfelle. Det er bare ekvilisten i meg som slår til. *bombe*

Enig. her er ett eksempel. For en tid tilbake sto det en artikkel i en avis om et foreldrepar som hadde fått trillinger født premature. Begge studenter. Mor hjemme med tre små babyer, kommunen hadde lite forståelse for avlastningsbehovet 😱. Jeg vil tro far hadde vært hjemme hvis de kunne fått økonomisk støtte.

Frikjøp av far hadde nok vært en vel så grei løsning ja, men det var der vi bodde på den tiden en normal rutine med husmorvikar som kom og gjorde en del arbeid i ulike hjem, en veldig fin løsning på mange måter. Frikjøp/sykemelding slik at far var mer hjemme hadde nok kunne vært brukt i dag, men dette var det nok ikke rutine for, men man hadde disse vikarene. Fin ordning.

Når det gjelder saken tråden egentlig greier seg om, så fatter jeg ikke at naboene kan høre slike skrik, og ikke melde, "i tilfelle alt var ok", det må de jo innerst inne ha visst. Det forstår jeg ikke at ikke helsestasjonen også må hagjort, det står jo at de gikk dit? Hver gang jeg er der kles gutten naken, veies og måles. Da synes slike arr som er omtalt...

Irma skrev:

Ellers tenker jeg at det er en selvfølge at fosterfamilier får avlastning for barn som biologiske foreldre ville ha fått avlastning i forhold til. Hvis de ikke får det, så er det jo helt merkelig. Er det fordi det er betalt man tenker slik?

Det er enda teitere, Irma.

Fosterhjem får avlastning. Men når fosterbarnet har spesielle behov så får de det plutselig ikke. Det er noe med at utgiftene skal dekkes av barnevernet, men når det er spesielle behov så skal det dekkes statlig. Også får man da beskjed om å sette ungen på en eller annen institusjon hvor det allerede er betalt plasser. Istedenfor at man kan få en avlaster slik alle de andre har.

Det å sette igjen for eksempel en liten autist på en institusjon for korttidsoppbevaring med bare fremmede er det ikke mange som har hjerte til uansett hvor dønn sliten man er - og da er det ganske vondt å se at om ungen bare hadde vært frisk så kunne man fått en barnepasser hjem noen timer - og noen få timer fri. Men siden han er syk så får man ikke avlastning som ikke er direkte ødeleggende for barnet.

Når det gjelder at naboene hører det ene og det andre og ikke melder - jeg kaster inn en fordom. Jeg tror terskelen for å melde er høyere når det er utlendinger. Rett og slett. Skammelig, men jeg tror det.

smilefjes skrev:

Det er enda teitere, Irma.

Fosterhjem får avlastning. Men når fosterbarnet har spesielle behov så får de det plutselig ikke. Det er noe med at utgiftene skal dekkes av barnevernet, men når det er spesielle behov så skal det dekkes statlig. Også får man da beskjed om å sette ungen på en eller annen institusjon hvor det allerede er betalt plasser. Istedenfor at man kan få en avlaster slik alle de andre har.

Det å sette igjen for eksempel en liten autist på en institusjon for korttidsoppbevaring med bare fremmede er det ikke mange som har hjerte til uansett hvor dønn sliten man er - og da er det ganske vondt å se at om ungen bare hadde vært frisk så kunne man fått en barnepasser hjem noen timer - og noen få timer fri. Men siden han er syk så får man ikke avlastning som ikke er direkte ødeleggende for barnet.

Ja, dette høres virkelig hull i hodet ut. Det er ikke barnets beste som er i fokus iallefall, hvis det praktiseres slik.

La meg bare minne dere på at dette er en VG sak, og at det ikke automatisk medfører riktighet det de skriver. Hverken om barnevernssakensaken, straffesaken eller hva naboer eventuelt skulle ha sagt nå i ettertid. :mildt sagt ikke fan av vg-journalistikk:

Når det er sagt er det skremmende ofte at vi lukker både øyne og ører for det barn (og andre) blir utsatt for. De aller fleste er alt for redde for å "blande seg inn" eller melde fra til barnevernet (el andre instanser). Terskelen for å melde burde være mye lavere, man skal ikke bevise noe som helst, en jobben er det eventuelt barnevernet som skal stå for. Melde bekymring, ikke ha en bevisrekke på omsorgsvikt klar.

Nesten enda værre er det at helsestasjon, legevakt, skole, barnehage mm er (nesten) like redde for å melde sin bekymring. Det er mange barn som har levd mye lengre en nødvendig under dårlig omsorg.

Irma skrev:

Ja, dette høres virkelig hull i hodet ut. Det er ikke barnets beste som er i fokus iallefall, hvis det praktiseres slik.

Og som fosterforelder så står man jo da der - med en unge man elsker - så sliten at man snart vurderer å bare gå sin vei - og alle de som har fosterbarn uten spesielle behov får avlastning.

Og forøvrig er det også andre ting rundt behandlingen av fosterforeldre jeg synes er overraskende.

Men jeg tenker at dersom man innser at fosterforeldrene faktisk gjør en utrolig viktig jobb for dette samfunnet og gir de vilkår som er til å leve med -så vil vi kanskje få nok av dem. Kanskje vi kan få kø av folk som vil ha fosterbarn? Og da har også barnevernet faktisk noe å tilby de barna som ellers kommer helt skjevt ut.

Og ikke minst - kanskje kan terskelen for at folk griper inn senkes når vi da vet at vi har løsninger stående klare?

Man kan gjerne kritisere at barnevernet prøver alt for å få ungen til å bo med foreldrene sine - men det er jo også en konsekvens av at de har søren ikke annet å tilby. Foreldrene skal være veldig, veldig dårlig rustet dersom det er bedre å bo på institusjon.