Hva kan man bli om man studerer engelsk?

Jeg er statsautorisert translatør (det heter ikke statsaut. oversetter), og jeg er blant de få med tittelen som har hovedfag i engelsk. Det har lenge vært en motsetning mot universitetsmiljøet og translatørmiljøet, så jeg turde faktisk ikke fortelle hovedfagsveilederen min da jeg besto eksamen (på første forsøk). Og ja, du må ha en bakgrunn innenfor juss og økonomi for å klare eksamen. Eller stemmer det ikke helt at hvem som helst kan bli translatør. Det er lenge siden det ble innført krav om minst 3 års høyere utdanning.

Som flere skriver, kan man stort sett glemme fast jobb som oversetter. Jeg tipper på at jeg hadde en av de siste in-house-jobbene da jeg valgte å bli selvstendig på heltid. Det blir stadig vanskeligere å komme inn på frilansmarkedet, men det er fortsatt mulig. Da må man i tillegg være godt organisert - altså kunne holde styr på oppdragene, og ikke levere for sent. Klarer man å ikke overholde frister, blir man fort arbeidsløs. Det som er verst med byråene er at så lenge du ikke er noe særlig mer enn bachelor, er de ikke villige til å betale en anstendig lønn. Så man kan si at jeg har absolutt tjent på hovedfaget mitt.

Min erfaring er at det nesten uansett ikke er verdt å kun ta en bachelor. Arbeidsmarkedet blir mye mer begrenset, ettersom de bedre jobbene går til folk med master.

Det er ikke nødvedig å tenke så langt fram med en gang. Hvis hun har lyst å studere engelsk så er det en fin plass å begynne. Når man er student og har blitt litt mer erfaren så er det lettere å finne ut hva man vil videre. Det viktigste er å studere noe man liker, også blir man kjent med andre og får inspirasjon til videre studier etterhvert.

Jeg skulle ønske jeg tok noen fag på universitetet før jeg begynte på profesjonsutdanningen så hadde jeg kanskje blitt bedre kjent med både meg selv og systemet og kunne tatt bedre valg.

Meissa skrev:

Det er ikke nødvedig å tenke så langt fram med en gang. Hvis hun har lyst å studere engelsk så er det en fin plass å begynne.

Her var vel noe av poenget at hun kun hadde 3, maks 4 år, til rådighet for å skaffe seg en utdannelse, og da har man ikke tid eller råd til den luksusen det er å prøve seg frem med noe man synes er artig først. Da bør det helst være noe matnyttig i enden av utdannelsen.

Flubby skrev:

Her var vel noe av poenget at hun kun hadde 3, maks 4 år, til rådighet for å skaffe seg en utdannelse, og da har man ikke tid eller råd til den luksusen det er å prøve seg frem med noe man synes er artig først. Da bør det helst være noe matnyttig i enden av utdannelsen.

Beklager, jeg leste bare første innlegg, resten skummet jeg bare. Det var ikke meningen å være unyttig.

Hun er allerede 26 år, og begynner å studere nå.... så derfor jeg er litt "effektiv" i tankegangen.

Takk for mange flotte svar. Det hjelper veldig: 🙂

Hvis hun er strategisk når hun bygger opp bachelorgraden sin, så kan hun peile seg inn på en del yrker der det er veldig nyttig med gode engelskkunnskaper. Men, som mange her er inne på, det var det med "bare" å ha en bachelor, da. Arbeidsmarkedet er trangt, så hvis hun er avhengig av å få en jobb kjapt etter at hun er ferdig - og vil at den jobben skal matche utdannelsen, så er det i hvert fall viktig at hun undersøker arbeidsmarkedet litt først. Og har hun noe fra før, som hun kan bygge videre på? Tidligere arbeidserfaring som vil telle positivt i tillegg til utdanningen, for eksempel?

Mitt inntrykk, som finn.no jobbsøk-abonnent, er at økonomi går igjen. Og saksbehnadling, så da vil juss, samfunnsfag eller administrasjon i en eller annen form være relevant.

Hvor skal hun i så fall gå? Jeg vet at oppbyggingen til en bachelor i språk ved UiO gir rom for å velge ganske bredt med tanke på emner.

Myrsnipa skrev:

Hun er allerede 26 år, og begynner å studere nå.... så derfor jeg er litt "effektiv" i tankegangen.

Takk for mange flotte svar. Det hjelper veldig: 🙂

Er det du som er effektiv eller er det hun? Om man studerer 3 eller 5 år er ikke så vanvittig forskjellig. Studietiden kan virke lang når man ser frem på den, men den er kort når man ser tilbake. Så hvis det man egentlig vil er et studium som tar 1-2 år lenger enn man hadde sett for seg, tenker jeg det er ganske dumt å la være på grunn av dette året.

Jeg har engelsk grunnfag og tok deretter årsstudium i engelsk for næringslivet på Norges Handelshøyskole. Der jobbet vi endel med oversettelse, de har dyktige forelesere der som gjør endel frilans arbeid innen oversetting, innenfor teknisk engelsk, juss og økonomi. Man trenger mye mer enn kun engelsk for å kunne oversette skikkelig, man skal forstå hva det er snakk om rett og slett! Jeg gikk så en annen vei og tok bachelor og master i økonomi og jobber nå innenfor det fagfeltet.

Med engelsk i fagkretsen kan man bli hva som helst eller ingenting. De fleste humanistiske fag er jo sånn, utdannelsen er temmelig allmenn og lite spisset mot noe bestemt yrke. Men de gir en form for … eh … allmenndannelse som trengs i mange yrker. Man må bare finne ut hvordan man skal selge den inn. Og det er lurt å prøve å finne artige og relevante bijobber mens man studerer, det er ofte de som bestemmer hvilket yrke man ender opp med til slutt.

C3PO skrev:

Jeg er statsautorisert translatør (det heter ikke statsaut. oversetter)

Det burde vel JEG huske, som jobber med denne yrkesgruppen i det daglige. Kanskje kjenner jeg EGENTLIG deg, også, C3PO?

Eller stemmer det ikke helt at hvem som helst kan bli translatør. Det er lenge siden det ble innført krav om minst 3 års høyere utdanning.

Jo, jo. Men man trenger ikke være språk- eller oversetterutdannet for å bli statsautorisert. Det var vel det jeg prøvde å si (nok en gang på en knotete måte, ser jeg.)

Toffskij skrev:

Med engelsk i fagkretsen kan man bli hva som helst eller ingenting. De fleste humanistiske fag er jo sånn, utdannelsen er temmelig allmenn og lite spisset mot noe bestemt yrke. Men de gir en form for … eh … allmenndannelse som trengs i mange yrker. Man må bare finne ut hvordan man skal selge den inn. Og det er lurt å prøve å finne artige og relevante bijobber mens man studerer, det er ofte de som bestemmer hvilket yrke man ender opp med til slutt.

Nemlig. Jeg har bare språkrelaterte fag i fagkretsen, og var for feig, egentlig, til å torde å satse på hovedfag i anvendt språkvitenskap, som jeg egentlig hadde lyst til å ta. Jeg følte at alle hadde funnet en nisje, mens jeg bare vaset rundt. Så jeg safet og valgte master i oversettelse, noe jeg mente var mer håndfast. Og det var det jo. Jeg har en jobb med trives godt med, men lønna er lav, og jeg føler at det er svært lite annet jeg kan.

Og finne relevante bijobber mens man studerer? Hmm, nuvel, det tror jeg kan være lettere sagt enn gjort. Jeg var spansklærer en stund, men utenom det så klarte jeg aldri å finne en bijobb som hadde noe som helst å gjøre med det faglige jeg drev med.

Hvorfor er engelsk det eneste kortet i hele verden? Om hun begynner å studere engelsk grunnfag og kommer seg inn i studiemiljøet, så er vel sjansen stor for at hun vil se muligheter til kombinasjon med andre fag som kan være nyttig med tanke på yrke. Hun bør oppsøke rådgiver i løpet av førtse halvår og stake ut kurs derfra.

Ellers virker du litt stresset på hennes vegne? Det er vel ikke verdens undergang å vente til man blir 26 med å studere? Mange begynner senere enn det? det høres litt klaustrofobisk ut at hun MÅ treffe riktig og det MÅ gennomføres på så og så lang tid. Om man har en tilleggsinntekt og slikt, er det vel ikke noen krise, selv for en 26 åring å prøve og feile bittelitt?

Zoë skrev:

Ellers virker du litt stresset på hennes vegne? Det er vel ikke verdens undergang å vente til man blir 26 med å studere? Mange begynner senere enn det? det høres litt klaustrofobisk ut at hun MÅ treffe riktig og det MÅ gennomføres på så og så lang tid. Om man har en tilleggsinntekt og slikt, er det vel ikke noen krise, selv for en 26 åring å prøve og feile bittelitt?

Jeg er enig. Engelsk vil jo uansett bare vært et av flere fag hun må ta for å ta en grad. For meg er 26 år INGENTING, så jeg ser ikke helt hva du stresser med, jeg, heller.

Zoë har et veldig godt poeng, det er jo nettopp sånn det typisk er ved universitetet: Man begynner med et fag, blir kjent med folk, finner ut hva de skal ta og hva de ønsker seg, ser hva som funker med hva, hvem som får jobb hvor osv. Så lenge man tar studiet sitt alvorlig, går det som regel helt fint.

Zoë skrev:

Hvorfor er engelsk det eneste kortet i hele verden? Om hun begynner å studere engelsk grunnfag og kommer seg inn i studiemiljøet, så er vel sjansen stor for at hun vil se muligheter til kombinasjon med andre fag som kan være nyttig med tanke på yrke. Hun bør oppsøke rådgiver i løpet av førtse halvår og stake ut kurs derfra.

Ellers virker du litt stresset på hennes vegne? Det er vel ikke verdens undergang å vente til man blir 26 med å studere? Mange begynner senere enn det? det høres litt klaustrofobisk ut at hun MÅ treffe riktig og det MÅ gennomføres på så og så lang tid. Om man har en tilleggsinntekt og slikt, er det vel ikke noen krise, selv for en 26 åring å prøve og feile bittelitt?

Det kan jo være at hun har barn, huslån etc som gjør at hun ikke kan studere i "evig tid"? Altså, det kan være at hun har mulighet til å studere en viss tid økonomisk, men er deretter avhengig av å få inntekt (god) ganske kjapt.

Nå er det lenge siden jeg tok engelsk grunnfag på Blindern, men jeg tok det som det siste faget i cand.mag.-graden. Og det angret jeg på fordi det ga en utrolig god innføring i akademisk arbeid og tankegang, så det burde jeg ha tatt som første fag!

Man kan vel "bli" en hel masse med engelsk i fagkretsen skulle jeg tro. Kjenner blant annet et par stykker som er medarbeidere i selskaper som har internasjonale kundekretser der kommunikasjonen utelukkende foregår på engelsk. Jeg kan ikke se for meg mange arbeidsplasser som krever høyere utdanning der man ikke får bruk for engelskkunnskaper.

Kasia skrev:

Man kan vel "bli" en hel masse med engelsk i fagkretsen skulle jeg tro. Kjenner blant annet et par stykker som er medarbeidere i selskaper som har internasjonale kundekretser der kommunikasjonen utelukkende foregår på engelsk. Jeg kan ikke se for meg mange arbeidsplasser som krever høyere utdanning der man ikke får bruk for engelskkunnskaper.

Engelskkunnskaper er ofte helt nødvendige, men det er ikke gitt at man får høyere lønn med engelsk i fagkretsen. Det er mange som har svært gode engelskkunnskaper uten å ha studert det som fag, så det er slett ikke sikkert arbeidsgiver vil lønne ekstra det å ha studert det.

Skilpadda skrev:

Engelskkunnskaper er ofte helt nødvendige, men det er ikke gitt at man får høyere lønn med engelsk i fagkretsen. Det er mange som har svært gode engelskkunnskaper uten å ha studert det som fag, så det er slett ikke sikkert arbeidsgiver vil lønne ekstra det å ha studert det.

Jeg vil jo tro at høy lønn vanligvis ikke er på toppen av argumentlisten når man velger språkfag i utgangspunktet.

Kasia skrev:

Jeg vil jo tro at høy lønn vanligvis ikke er på toppen av argumentlisten når man velger språkfag i utgangspunktet.

:lavtlønnet: